Klassekampens vei mot fortapelsen?

8
Equinor tar klimautfordringene på alvor, skriver Klassekampen på lederplass. Skjermdump fra Equinors sider.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Klassekampen har pyntet forsida si med en beskrivelse av seg selv: «Venstresidas dagsavis». Dessverre passer beskrivelsen stadig dårligere på KK – det er det lite i dag som plasserer avisa på venstresida.

Det jeg forbinder med begrepet «venstreside», er evnen til å skjære gjennom tullprat og myter, halvsannheter, høyresidas retorikk som alltid omskriver virkeligheten, evnen til å grave fram fakta, evnen til å ivareta interessene til de som har det vanskeligst i samfunnet etc. I dag er KK en del av den typen media som forkludrer mange viktige spørsmål, særlig innen energi- og klimapolitikken.

Avisas lederartikkel 9. januar 2020 illustrerer poenget. Lederen er en kommentar til NHOs årskonferanse om klimaspørsmål – den sluker det meste rått. Nå er Norge – ifølge KK – så godt som samlet i arbeidet «for å gjennomføre et grønt industrielt skifte i Norge». Equinors initiativ for å elektrifisere sokkelen får også entusiastisk støtte. Equinor skal angivelig vise at «bransjen tar klimautfordringene på alvor». Lederen tror også på illusjonen om at det snart skal være mulig å fange og lagre klimagasser (CCS), og hyller planene om forsøk med biodrivstoff og hydrogen (utvunnet «fra naturgass»!!) på Tofte, og ikke minst ser KK positivt på en batterifabrikk i Mo i Rana (som forutsetter bygging av et større vindkraftverk på Helgelands-kysten). KK virker fortapt som organ for norsk venstreside.

Så et par ord om produksjonen av hydrogen som KK har misforstått flere ganger, ikke bare i gårsdagens leder. Avisa innbiller seg at «hydrogen (fra naturgass) kan bli et viktig utslippsfritt drivstoff for skip og tunge lastebiler». Men det stemmer selvfølgelig ikke. Hydrogen fra naturgass slipper naturligvis ut akkurat like mye klimagasser som naturgass, og er selvfølgelig like lite et klimatiltak som gass fra Nordsjøen og Barentshavet. Skulle hydrogen ha fungert slik KK vil ha det til, måtte man ha løst spørsmålet om fangst og lagring av klimagasser, men en slik løsning synes i dag hinsides alle blåner. CCS er knapt på begynnerstadiet, og kommer trolig aldri i mål, tross all retorikken.

Tilhengerne av en fornuftig klima- og energipolitikk kan altså ikke håpe på bistand fra Klassekampen. Jobben må vi gjøre sjøl, og jeg har et tips om hvordan folk som kanskje har opplevd vindkraftdebatten som et ganske fjernt og perifert spørsmål skal vurdere situasjonen. Her er ideen:

De fleste av oss har i løpet av livet hatt tilknytning til et eller flere fjellområder, sommer eller vinter eller begge deler. Det kan være et større område vi bare har kjørt gjennom, f.eks. Hardangervidda eller Setesdalsheiene. Eller det kan ha vært et mindre område som du har besøkt mange ganger, og der du kanskje har fått et spesielt forhold til turstier, moltemyrer og fiskevann. Tenk deg at du plutselig en dag får høre at en liten klikk vindkraftvandaler har pekt ut akkurat dette området som et velegnet sted for neste konsesjonssøknad for et vindkraftanlegg. Skal du da avfinne deg med NHO-direktørens uttalelse om at «vi må tåle noe», eller skal du reise bust?

Vindkraftvandalenes strategi er mer og mer blitt at «de skal gå langsomt fram», og at det bør være stor avstand mellom vindkraftverkene. Slik vil de skape inntrykk av at kun få prosent av landet vil bli bygd ned. Det blir utbygging bare litt her og der, og sjansen for at ditt fjellområde havner i dragsuget framstilles som liten. Men det er farlig å akseptere et slikt taktisk spill. Hver enkelt av oss bør gå ut fra at neste utbyggingsforslag vil komme nettopp på ditt område.

Derfor må vindkraftmotstanden nå bygge opp et (i starten) lite organisatorisk apparat lokalt som blir i stand til å møte vandalenes initiativ når de plutselig kommer, uansett hvor de kommer. Det kan bli for seint å reagere etter at utbyggerne – i delvis hemmelighet – har fått sjansen til å forberede raseringen av store naturområder et eller annet sted. Derfor bør man allerede nå bygge opp «beredskapsgrupper» i alle norske kommuner – 1-3 personer med lokal oversikt og lokale nettverk som kan være starten på noe større når vandalene slår til. Medlemsarkivene til Motvind Norge og La Naturen Leve, burde kunne brukes til å plukke ut de rette personene.

Ps. Om Klassekampen: Selv om redaktørene og de fleste journalister er blitt bakstrevere i mange spørsmål, holder mange av de eksterne kommentatorene god kvalitet på det de skriver.

Andre artikler av Odd Handegård her.

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. kjell108 says:

    Helt kurant posisjonering. Det forteller oss at KK er identitetspolitisk media … med fanesaker som
    -Minst rasistisk i Norge
    -Fremst på klimapolitikk

    Det jeg forbinder med begrepet «venstreside», er evnen til å skjære gjennom tullprat og myter, halvsannheter, høyresidas retorikk som alltid omskriver virkeligheten, evnen til å grave fram fakta, evnen til å ivareta interessene til de som har det vanskeligst i samfunnet etc. I dag er KK en del av den typen media som forkludrer mange viktige spørsmål, særlig innen energi- og klimapolitikken.

    Komplett misforståelse av “venstreside”

    Eksempel
    -Norges største avis
    er posisjonering
    -Norges største idiotavis
    er også posisjonering

    Jeg vil tro at radikal - konservative har samme mening som venstre - høyre

    radikal fest = fest for venstreorienterte
    radikal søker make = (den opplagte meningen)
    konservative søker make = (den opplagte meningen)

    “Radikalt cruise til København” gir mening

  2. SHO says:

    Denne saken dreier seg om Equinors klimatiltak og lignende problematikk.

    Man skal legge merke til at Equinor har klart å få med seg bla LO på laget.
    Og det vil være vanskelig for KK å havne i konflikt med LO ved feks å fremstille Equinors klimatiltak som å være grønnvasking, svindel og bløff.

    For LO medfører elektrifiseringen av sokkelen en del fordeler for LOs medlemmer. Elektrisfisering medfører lavere kostnader for Equinor (pga dagens rammebetingelsene på sokkelen mht CO2-avgift, CO2-kvoter, skattefordeler, tilskudd fra Statnett til kabler etc). Elektrifisering trygger arbeidsplassene i næringen. Men det ser også ut til at elektrifisering kan forlenge olje/gass-feltenes levetid og dette vil opprettholde godt betalte arbeidsplasser i flere år enn først antatt. Samtidig vil også økt levetid sikre offentlige inntekter og sikre landet eksportinntekter.

    Nyhet fra E24: “Equinor og partnerne skulle egentlig begynne å stenge ned første del av det gigantiske Statfjord-feltet i 2022. Nå blåser man nytt liv i oljekjempen for å holde liv i den frem mot 2040”.

    Årsaken til et slikt vedtak som dette kan delvis være fordi elektrifiseringen skaper økt lønnsomhet for Equinor (med dagens rammebetingelser), men også fordi det kan være veldig viktig for Equinor å få med seg bla LO på laget (men også for få med seg det poltiske Norge pga fortsatt skatteinntekter fra bla Stafjord samt opprettholdelse av eksportinntekter til landet).

    Når et olje/gass-felt blir gammelt oppstår det trykkfall i feltet med lavere utvinningstakt som resultat. Dette kan motvirkes vhja økt pumping og økt kunstig trykkstøtte. Spørsmålet for Equinor er om dette skal gjøres ved feks å øke antall gassturbiner og pumper/kompressorer på plattformen. Men det er ikke sikkert at dette er mulig eller bedriftsøkonomisk lønnsomt (pga plass, vekt, tilgang på gass og kanskje også av andre hensyn). Isteden kan eneste løsning være å hente strøm fra land og samtidig fjerne en del av de gamle gassturbinene på plattformen (og gassen fra disse kan da isteden selges til utlandet). Dermed senkes utslippene av CO2 fra plattformen. Det at CO2 utslippene senkes kan rett og slett være en bieffekt av de tiltak som Equinor gjør for å opprettholde utvinninstakten gjennom øke pumping og økt trykkstøtte. Det snedige er å fremstille dette som å være et rent klimatiltak. Men det gjør at feks klimaorganisasjoner kan støtte tiltaket. (Altså en ganske snedig form for grønnvasking i og med at man nærmest øker olje/gass-produksjonen og altså også øker eksporten av gass istedenfor å brenne denne gass på plattformen).

  3. kjell108 says:

    Her impliseres det at å bruke 50.000 mill på et ikke-problem er “lønnsomt” for Norge. Det ligger på planet å bruke 300 mill for at 100 skal få vintervei.

    I USA diskuterer man om man burde stille Trump for riksrett … før han har brutt noe regler. Politikk er ofte idioti. Ord som “lønnsomt” brukes som fiksjon

  4. SHO says:

    Equinor og oljebransjen planlegger å bruke 50 milliarder kroner ikke (primært) for å redusere CO2-utslippene, men for å forlenge levetiden til olje/gass-feltene slik at feks Statfjord kan få sin levetid forlenget med rundt 20 år. For Equinor kan dette være en bedriftsøkonomisk sett lønnsom investering (og som også gir godt betalte arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter i 20 år ekstra).

    Reduksjon i bruk av gass på sokkelen kan i visse tilfeller være lønnsomt for Equinor ved at denne gassen dermed kan eksporteres og selges i utlandet. Men jeg tror det viktigste likevel er at levetiden til olje/gass-feltene kan forlenges vhja elektrifisering (man kan si at dette også er for å oppretteholde utvinningstakten om mulig på dagens nivå).

  5. Geirijo says:

    Når det gjelder produksjonen av kraft er det tid for å tenke på andre alternativ enn å fortsette med å produsere kraft fra fossile energibærere. Det var en gang “billig energi”, men har nå blitt en dyr måte å produsere energi på. Hva er logikken ved å starte svært kostbare prosjekt som ikke gjør noe annet enn å gjøre strøm langt dyrere for nordmenn enn den behøver å være?

    Verden har alt gått videre. Teknologi er allerede tilgjengelig for å produsere strøm langt billigere enn ved bruk av kull, olje eller naturgass. Den billigste energien produseres allerede fra solkraft og vannkraft. Solkraft er i ferd med å bli billigere enn vannkraft per kWh produsert.

    Vi må slutte med å utforske hvordan Norge kan fortsette med olje og gass produksjon. Den produksjonen er i realiteten ikke lenger konkurransedyktig. Vindkraft produsert med monster master er heller ikke konkurransedyktig med solkraft.

    Sol er billigst og konkurrerer ut både kull-, olje- og gassdrevne kraftverk

    Det skjer en enorm utbygging av solkraft i verden, mens i Norge satser man på hva som gir dyrest strøm, samt på hva som gir størst ødeleggelser i natur og fauna. Hvorfor skal nordmenn være molboer?

    Det er på høy tid at norske myndigheter får tørket oljefilmen bort fra sine politiske briller og setter seg inn i hva som skjer i energi verdenen.

    Når selv oljesjeiker i Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar satser på sol. Da bør selv olje avhengige norske politikere løfte blikket og følge med på hva som skjer.

    Nær gratis strøm kan oppnås

    Norske hus og hjem, samt enhver byggningsmasse bør snarest utnyttes til produksjon av kraft fra sol. Det kan gi nesten gratis strøm til den norske befolkning, og tilsvarende til norske bedrifter og virksomheter. Det er helt unødvendig å ødelegge norsk natur og fauna med monstermaster som dreper og forurenser.

    Prisene på strøm fra sol raser fortsatt nedover. Det er estimert 70 prosent lavere priser frem mot 2050. Dette kan ikke fossil kraft, eller vindkraft konkurrere med. Selv vannkraften klarer nå knapt å konkurrere med prisene fra solkraft.

    Solfarmer er egnet for det norske kulturlandskapet

    Solfarmer er et ypperlig alternativ for å skape inntekt og arbeidsplasser i det norske kulturlandskapet. Da tenker jeg på den delen som ikke anvendes til dyrking, men til beite for kyr og sauer. Rødt kjøtt behøver vi å redusere på, slik at beiteland som brukes til det kan langt bedre utnyttes til solkraft produksjon.

    Når det gjelder sau og geit, antar jeg det er synergieffekter ved å kombinere med solfarmer. Også solfarmer behøver at kulturlandskapet holdes fritt for busker og kratt.

    Norge må snarest fri seg fra oljeavhengigheten

    I Norge er vi på overtid når det gjelder å bli fri fra avhengigheten til oljeindustrien. Det finnes en ny og bedre industri som behøver de store statlige subsidier som olje- og vindkraft industrien røver til seg. Det blir svært dyrt for nordmenn å havne på etterskudd i denne utviklingen.

    Det er vanvittig hvor mange milliarder av statlige subsidier Equinor og NVE for tiden forsøker å lede til ekstremt kostbare prosjekter som ikke vil gjøre annet enn å øke strømprisene for alle norske borgere, samt for alle norske bedrifter og alle private og offentlige tjenester. Det er rein og skjær idioti som er iferd med å skje. Vi må elektrifisere landet med grønn energi først, og ikke bruke så mye penger på en industri som ikke lenger er konkurransedyktig i energi markedet.

    Gunstig for distriktene og de mange lokalsamfunn

    Det særs gunstige med solkraft industrien er at den egner seg til distribuert produksjon i de mange norske lokalsamfunn og distrikter. Det blir svært mange varige distriktsarbeidsplasser ut av en slik industri.

    Kortreist strøm er best og billigst

    Strøm bør produseres nært der den skal brukes. Da spares store tap av energi produsert ved lange overføringer i strømnettet. Det dummeste vi gjør er å sende strøm til kontinentet og til Storbritannia. Ca. 20 prosent av produsert energi må regnes med å gå tapt på veien dit. Det resulterer i dyr strøm, og i tillegg til at vi må produsere langt mer enn vi egentlig behøver å produsere.

    Samfunnsøkonomisk tankegods er mangelvare

    Vi må få slutt på at overbetalte direktører i Equinor, NVE og hos energi-monopolistene får bruke nordmenns skattepenger slik det passer dem. Vi må stille krav til at nordmenns skattekroner brukes samfunnsøkonomisk, og ikke slik et privat-kapitalistisk direktør velde mener det skal gjøres for å fylle deres lommer.

    https://www.tu.no/artikler/ny-rekord-produserer-solstrom-til-19-ore-kwh/462080

  6. kjell108 says:

    Man kan bygge vindkraft og ekportere strømmen så mye man vil uten at den går om oljeplatformer på veien. Per idag blir det forferdelig lite lønnsomt.

    Equinor kan investere 50.000 mill selvfølgelig. Jeg visste ikke at de hadde så mye penger til overs.

  7. SHO says:

    Poenget mitt er at Equinor planlegger å investere 50 milliarder kroner på sokkelen fordi det rent bedriftsøkonomisk er lønnsomt for Equinor å gjennomføre slike investeringer. Og er ikke en slik investering lønnsomt å gjennomfører så utfører ikke Equinor denne investeringen. Er derimot en slik investering lønnsomt for Equinor så vil det også være mulig for Equinor å kunne få med seg feks banker og private investorer på å skyte inn penger i en slik lønnsom investering.

    En type lønnsom investering kan være å forlenge et felts levetid (og å opprettholde utvinningstakten) vhja investeringer i elektrifisering sammen med økt pumping og økt trykkstøtte når trykkfall inntreffer. Slik at mengden av olje og gass som totalt sett blir hentet opp fra dette feltet i hele dets levetid også øker. Og er ikke en slik investering som dette lønnsomt å gjennføre, så blir ikke denne investering gjennomført.

    Equinor har ganske nylig fordoblet sitt strømforbruk på Troll A feltet. Før brukte dette feltet like mye strøm som halve Bergens strømforbruk. Nå bruker dette feltet omtrent like mye strøm som hele Bergen. Mye av denne strøm går til økt pumping og økt kunstig trykkstøtte slik at utvinningstakten på feltet kan opprettholdes omtrent på gammelt nivå og feltet kan derved trolig også forlenge sin økonomiske levetid. Den nye Hardangerlinjen brukes bla til å forsyne Troll A med strøm (og det var i sin tid veldig mye bråk og rabalder rundt byggingen av Hardangerlinjen som ble sagt ble bygget kun for å sikre strømforsyningen til Bergen). Equinor gjennomførte denne investering fordi det var lønnsomt å gjøre dette av rent bedriftsøkonomiske grunner og ikke for å feks redusere CO2-utslippene fra Troll A (selv om kanskje også dette ble et resultat av investeringen).

    En annen type lønnsom investering kan feks være å gjennomføre elektrifisering for å redusere mengden av gass som forbrukes i gassturbiner på plattformen for derigjennom å øke inntektene ved at denne frigjorte gass selges i utlandet samtidig som også tilhørende utgifter til CO2-avgift og CO2-kvoter blir redusert. Og er ikke en slik investering som dette lønnsomt å gjennomføre, så blir ikke investeringen gjennomført.

    De konkrete planene til Equinor kommer først i februar, da vil det bli enklere å vurdere lønnsomheten til de tiltak som Equinor planlegger å gjennomføre.Vi må ikke la oss bli lurt til å tro at dette kun dreier seg om å redusere CO2-utslipp på sokkelen.

    Et mulig tiltak Equinor kunne vurdere er feks bygging av flytende gasskraftverk (med høy virkningsgrad) som kan erstatte dagens gassturbiner på visse platformer. Feks der hvor Equinor har behov for økt pumping og økt trykkstøtte for å kunne opprettholde utvinningstakten ved trykkfall. Eller feks der hvor Equinor ønsker å få en mer energieffektiv strømforsyning enn ved å bruke gamle/ineffektive gassturbiner på plattformen. Igjen forutsatt at dette er lønnsomt.

    Her har vi en eldre link fra Teknisk Ukeblad hvor det bla sies om økt strøm til Troll:
    “NVE påpekte også at en eventuell utsettelse av tilknytningen av Troll vil kunne bety store samfunnsmessige kostnader i form av redusert gassproduksjon”.

  8. kjell108 says:

    Jeg tror ikke et øyeblikk på at Equinor vil investere 50.000 millioner for å løse et problem de ikke har. Jeg tror ikke Equinor har 50.000 mill heller.

    Oppskrifta er klimakrise -> løsning … her 50.000 mill til Equinor. 50.000 mill friske penger er lønnsomt for Equinor. Det kan ikke bli mer lønnsomt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere