Kina og Italia skal øke det kulturelle samarbeidet

0
Både Kina og Italia er rike på kultur. Det vil spille en sentral rolle når det øknomiske samarbeidet skal trappes opp. Shutterstock.

I 2020 kan Italia og Kina feire 50 år med diplomatiske forbindelser. Dette skal markeres gjennom et år for kultur og turisme, sier myndighetene i Kina og Italia i en felles uttalelse.

Luca Ferrari, som er Italias ambassadør til Kina sier til den offisielle kinesiske avisa Global Times at det var en 20% vekst i kinesisk turisme til Italia fra 2018 til 2019 og tallet på kinesiske turister nådde opp i 3 millioner. Ferrari forventer en ytterligere vekst i 2020 med opptil 4 millioner kinesiske turister. Antall ukentlige flygninger mellom Kina og Italia vil øke fra 56 til 164, og de vil ikke bare gå til Roma og Milano, men også til en rekke mindre byer som er viktige turistmål.

Til sammen har Italia og Kina 16 prosent av UNESCOs verdensarvsteder, så de to landene har begge en svært høy kulturell profil.

Kommentar

Kanskje man ikke er klar over det i Italia, men landet har en svært høy status i Kina. «Kinesere glemmer ikke», kan man si. I kinesisk tradisjon er man svært historisk bevisst. Marco Polos besøk hos Kublai Khan var «i går», sjøl om det skjedde mellom 1271 og 1295.

Marco Polo i tartarkostyme. Wikimedia. Grevembrock – Scanné de Coureurs des mers, Poivre d’Arvor.

Brødrene Niccolò og Maffeo Polo og Niccolòs sønn Marco kom fra Venezia, eller Serenissima Repubblica di Venezia som det har hett siden 1100. Venezia var da en stormakt, og ikke minst en stormakt på havet og kanskje den viktigste handelsmetropolen i det daværende Europa sammen med Genova.

En kan med god grunn si at Silkeveiens europeiske endepunkt den gangen var nettopp Venezia. Nå som Xi Jinping har lansert den nye silkeveiene, eller Bridge an Road Initiative (BRI), er det ikke uten grunn at Kina legger vekt på å knytte til seg Italia. Akkurat som man ikke kan tenke seg en ny silkevei uten å ha med seg Samarkand, Teheran, Bagdad eller Damaskus, blir det heller ikke komplett uten at Italia er med.

Nettsida som promoterer kinesisk-italiensk samarbeid. Men hvorfor på engelsk?

Mellom 2000 og 2018 har Kina investert 15,3 milliarder euro i Italia, Det er tredjeplass i Europa, etter Storbritannia og Tyskland og litt foran Frankrike. Kina ønsker å utvikle ikke bare økonomiske forbindelser med Italia, men også kulturelt, vitenskapelig og teknologisk samarneid. Italiensk design har svært høy status i Kina. I det siste har kinesiske selskaper kjøpt seg inn i det italienske elektronikkselskapet Candy og bildekkgiganten Pirelli, for å nevne de største oppkjøpene.

Italia er en av grunnleggerne av EU og er en hjørnestein i USAs militærstrategi i Europa. I realiteten har USA med alle sine militærbaser i landet full militær kontroll. Der har de også utplassert atomvåpen på flere baser, slik at Washington neppe ser med spesielt blide øyne på tøværet mellom Italia og Kina. Men hva har USA å tilby alternativt? Mer opprustning og krig, sjølsagt, men bortsett fra det?

Les: Vil Italia og Kina lykkes?

USA med advarsel mot avtalen mellom Italia og Kina

Kina, Italia og Silkeveien

Tyskland motarbeider Italias planer om å bli en del av silkeveien


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelHva gjør svenske tropper i Afrika?
Neste artikkelHva gjør Israel i Libya?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).