oss 100 kroner!
Italia tilslutter seg Kinas silkeveiprosjekt, skriver Halvor Fjermeros i dag på steigan.no. Det framgår av kommentaren at USA og Det hvite hus ønsker å sette kjelker i veien for et slikt samarbeid. Italia er fullt av USAs militærbaser og har siden annen verdenskrig vært en viktig brikke i USAs kontroll av Europa og Middelhavsområdet.
Men hva skal Italia gjøre? Landet har vært i økonomisk stagnasjon i 20 år og er det landet i eurosonen som har tapt mest på innføringen av euro. USA investerer ikke i Italia, med unntak av militære investeringer. Så at Italia vender seg til Kina er helt logisk – og kanskje en dyd av nødvendighet.
Av historiske grunner måtte det også komme. Snakker man om å gjenskape Silkeveien, kommer man ikke utenom Italia. Lenge før resten av Europa hadde Italia omfattende handel med Kina. Man bør lese boka «Marco Polos reiser» fra rundt 1300 etter vår tidsregning. Den er en kulturhistorisk perle, og den viser at unge Marco ikke var på en tilfeldig oppdagerreise til Kublai Khans Kina. Han reiste med onkelen og faren fordi de i mange år hadde pleiet en tett handelsforbindelse med Kina og hadde kontakter ved keiserens hoff. Og de opprettholdt bare en handelstradisjon med Kina som går tilbake til romersk tid.
Familien Polo kom fra Venezia, som på den tida var en byrepublikk og en økonomisk stormakt. Venezia var hovedknutepunktet og endestasjon for Silkeveien i Europa. Gjennom dette skaffet Venezia seg monopol på en hel rekke eksotiske og kostbare handelsvarer fra Kina i Europa. Det var nettopp Venezias dominans på Kina-handelen som gjorde at de daværende stormaktene Portugal og Spania søkte seg alternative ruter til Østen, noe som kjent førte dem helt andre steder.
Hvis vi hopper fram til vår tid er det slik at de økonomiske forbindelsene mellom Italia og Kina er blitt styrket det siste tiåret. Direkteinvesteringer går begge veier og handelen er økende. Italia har behov for kinesiske produkter, men middelklassens vekst i Kina gjør at det også er økende etterspørsel etter italienske kvalitetsprodukter i Kina. Made in Italy står sterkt i Kina, og ikke bare eksklusive moteklær.
I Italia er det investeringstørke og landet er opplagt fristet av å få flere direkteinvesteringer fra Kina.
USA ønsker å hindre denne utviklinga, men har ikke noen økonomiske alternativer å tilby Italia. Brussel er skeptiske, men mange EU-land er involvert i tilsvarende diskusjoner med Kina, ikke minst Tyskland, så det er vanskelig å se at EU vil utgjøre noe effektivt hinder for et silkeveisamarbeid mellom de gamle handelspartnerne Italia og Kina.
Les: Kinas frammarsj: Den uimotståelige krafta i de store tall
Kinas århundre?
Det er USA som kan være i stand til å stelle i stand militære og politiske problemer, og på det området er de eksperter.
Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
