Den franske oppstanden: Revolusjon eller tilfrosset konflikt?

26
Foto: Shutterstock

Denne konflikten dreier seg i hovedsak om politikk som prioriterer finansmarkedenes grådige krav foran folks behov, skriver Diana Johnstone.

Diana Johnstone

Av Diana Johnstone.

Folket er sint på regjeringen. Hvor? Omtrent overalt i verden. Så hva gjør de pågående streikene i Frankrike så spesielle? Ingenting, kanskje, bortsett fra en viss forventning, basert på historien, om at franske opprør kan føre til viktige endringer – eller hvis ikke, kan de i det minste være med på å avklare problemene i moderne sosiale konflikter.


Denne artikkelen av Diana Johnstone er oversatt og publisert av Midt i fleisen.


Den nåværende sosiale uroen i Frankrike synes å stille et flertall av den arbeidende befolkningen mot president Emmanuel Macron. Men siden Macron bare er et teknokratisk verktøy for global finanskapital, er konflikten i hovedsak et opprør mot den type politikk som setter finansmarkedenes griske krav foran folks behov. Denne grunnleggende konflikten er roten til De gule vestenes ukentlige demonstrasjoner, som har gjort hver lørdag i godt over ett år, til tross for politiets brutale undertrykkelse. Nå demonstrerer fagforeninger, arbeidere i offentlig sektor og De gule vestene sammen, mens en delvis arbeidsstans fortsetter å forstyrre offentlig transport.

Streikekonsert utenfor Parisoperaen. Skjermdump fra Twitter.

I den siste utviklingen, har lærere i Paris-skoler sluttet seg til opprøret. Til og med den prestisjetunge skolen Lycée Louis le Grand, gikk ut i streik. Dette er viktig, fordi selv en regjering som ikke nøler med å knuse skallene på de misfornøyde i arbeiderklassen, kanskje vil nøle med å banke den fremtidige eliten.

Pensjonssystemet

Uansett hvor allmenn misnøyen er, er den direkte årsaken til hva som har blitt den lengste perioden med uro i manns minne, et eneste spørsmål: regjeringens besluttsomhet om å reformere det nasjonale pensjonssystemet. Dette er bare ett aspekt av Macrons antisosiale program, men ingen andre aspekter berører omtrent alle innbyggernes liv like mye som dette.

Fransk pensjonisttilværelse blir finansiert på samme måte som det amerikanske offentlige systemet (Social Security). Ansatte og arbeidsgivere betaler en andel av lønnen til et fond som betaler den nåværende pensjonen, i forventning om at morgendagens arbeidere vil betale pensjonen til de som jobber i dag.

Det eksisterende systemet er sammensatt, med egne planer for 42 forskjellige yrkesgrupper, men det fungerer godt nok. Som ting er, til tross for det økende gapet mellom de ultrarike og de med beskjedne midler, er det mindre alvorlig fattigdom blant eldre i Frankrike enn for eksempel i Tyskland.

Vanessa Beeley: Den grove politivolden mot de gule vestene i Frankrike

Macron-planen, som ønsker å forene og forenkle systemet med et universelt poengsystem, hevder å ville forbedre «likhet», men det er utjevning nedover, ikke oppover. Hovedformålet med reformen er helt klart å få folk til å jobbe lenger for mindre pensjon. Bit for bit presses bidragene og godene i trygdesystemet. Dette vil ytteligere redusere prosentandelen av nasjonalproduktet som går til lønn og pensjon.

Det kalkulerte resultatet: Når folk frykter utsiktene til en alderdom i armod, vil de føle seg forpliktet til å sette sparepengene sine inn i private pensjonsordninger.

Internasjonal solidaritet

De gule vester demonstrerer i Brussel, Desember 2018. (Pelle De Brabander, Flickr, CC BY 2.0, Wikimedia Commons)

I et sjeldent tilfelle av gammeldags internasjonal solidaritet i arbeiderklassen, har belgiske fagforeninger uttalt seg med sterk støtte til de franske fagforeningenes opposisjon mot Macrons reformer. De har til og med tilbudt å bidra til et streikefond for franske arbeidere. Støtte fra arbeidere i ett land til arbeidere i et annet lands kamp er det internasjonal solidaritet pleide å bety. Den er i stor grad glemt av den moderne venstresida, som har en tendens til å se internasjonal solidaritet som åpning av nasjonale grenser. Dette gjenspeiler perfekt den global kapitalismens ambisjoner.

Finanskapitalens internasjonale solidaritet er strukturell.

Macron jobbet i investeringsbanker. Hans kampanje ble finansiert og fremmet av bankfolk fra investeringsbanker, inkludert utenlandske investorer. Dette er menneskene som  hjalp til med å inspirere hans politiske planer, som alle har til hensikt å styrke makten til internasjonal finans og svekke statens rolle.

Deres mål er å få staten til å overgi beslutnings-makten til «markedenes» upersonlige makt, hvis mekaniske kriterium er profitt, snarere enn subjektive politiske hensyn angående sosial velferd. Dette har vært trenden i hele Vesten siden 1980-tallet, og intensiveres bare under Macron-regjeringen.

Les også: Les Gilets Jaunes – et kraftig gult nødsignal

President Emmanuel Macron feirer Frankrikes seier over Kroatia i VM 2018 (Bilde: Kreml)

Den europeiske union har blitt den viktigste vakthunden for denne forvandlingen. Fullstendig dominert av ikke-valgte eksperter, legger EU-kommisjonen hvert år ut ”Brede retningslinjer for økonomisk politikk” (GOPÉ), som skal følges av medlemslandene. GOPÉ for Frankrike fra mai 2018 «anbefalte» – dette er en ordre! – en rekke «reformer», inkludert «standardisering» av pensjonsordninger, tilsynelatende for å forbedre «åpenhet», «egenkapital», arbeidsmobilitet og – sist, men definitivt ikke minst – «bedre kontroll over offentlige utgifter.». Kort sagt, kutt i offentlige budsjetter.

Macrons økonomiske reformpolitikk ble i hovedsak definert i Brussel.

Men Wall Street er også interessert. Teamet av eksperter som statsminister Edouard Philippe har gitt oppgaven med å utforme administrasjonens økonomiske reformer inkluderer Jean-François Cirelli, leder for den franske filialen av BlackRock, investeringsselskapet i New York med 7 tusen milliarder dollar i investeringer. Omtrent to tredjedeler av BlackRocks kapital kommer fra pensjonsfond over hele verden.

Larry Fink, den amerikanske administrerende direktøren for denne uhyrlige pengehaugen, var en velkommen gjest i Elysée-palasset i juni 2017, like etter Macrons valg. To uker senere var finansminister Bruno Le Maire i New York for å konsultere med Larry Fink. Deretter, i oktober 2017, ledet Fink en Wall Street-delegasjon til Paris for et konfidensielt møte (lekket til Le Canard Enchaîné), der Macron og fem av de viktigste statsrådene diskutere hvordan man kan gjøre Frankrike spesielt attraktivt for utenlandske investeringer.

Larry Fink viser en åpenbar interesse for Macrons reformer. Ved gradvis å forverre sosial trygghet, er det nye systemet laget for å stimulere en boom i private pensjonsordninger, et område dominert av BlackRock. Disse ordningene mangler en statlig sikkerhetsgaranti. Private pensjoner avhenger av resultatene i aksjemarkedet, og hvis det kommer et krasj, forsvinner pensjonen din. I mellomtiden spiller pengeforvalterne med sparepengene dine og tar sin andel, uansett hva som skjer.

Det er ikke noe konspiratorisk med dette. Det er ganske enkelt internasjonal økonomi slik den funksjonerer. Macron og hans statsråder er ivrige etter å få BlackRock til å investere i Frankrike. For dem er det slik verden fungerer.

Larry Fink, tredje fra høyre, mottar Woodrow Wilson Prisen i April 2010. (Wilson Center, CC BY-SA 3.0, Wikimedia Commons)

Det mest kyniske påskuddet rundt Macrons pensjonsreform påstanded at hvis man kombinerer alle de forskjellige profesjonelle planene til et universelt poengsystem favoriserer man «likhet» – selv mens det forsterker det økende gapet mellom lønnsarbeidere og de superrike, som ikke trenger pensjoner.

Men yrker er forskjellige. I jula, illustrerte streikende ballettdansere dette ved å fremføre en del av Svanesjøen på de kalde steinene foran inngangen til Garnieroperaen i Paris. De ga offentlig oppmerksomhet til problemet at de ikke kan forventes å fortsette å jobbe til de er i sekstiårene, og det kan heller ikke andre yrker som krever ekstrem fysisk anstrengelse.

Variasjonene i det nåværende franske pensjonssystemet har en sosial funksjon. Noen yrker, for eksempel undervisning og sykepleie, er viktige for samfunnet, men lønningene har en tendens til å være lavere enn i privat sektor. Disse yrkene er i stand til å fornye seg ved å sikre jobbstabilitet og løftet om en behagelig pensjonisttilværelse. Fjern «privilegiene», og rekrutteringen av kompetente lærere og sykepleiere vil bli enda vanskeligere enn det allerede er. For øyeblikket truer medisinsk personell med å si opp en masse, fordi forholdene på sykehusene blir uutholdelige som følge av drastiske kutt i budsjetter og personell.

Finnes det et alternativ?

Det virkelige problemet er et valg av systemer: for å være presis, økonomisk globalisering eller nasjonal suverenitet.

Av historiske grunner deler de fleste franskmenn ikke britenes og amerikanernes glødende tro på velviljen til markedets usynlige hånd Det eksisterer en nasjonal tilbøyelighet til en blandet økonomi, der staten spiller en sterk og avgjørende rolle. Franskmennene tror ikke lett at privatisering er bedre, minst av alt når de kan se at det går dårligere.

Macron er en ivrig tilhenger av den usynlige hånden. Han ser ut til å forvente at ved å gi de franske sparepengene til en internasjonal investerings-gigant som Black Rock, vil Black Rock gjengjelde ved å pumpe investeringene inn i fransk teknologisk og industriell fremgang.

Ingenting er mindre sikkert. I Vesten i disse dager er det mye kreditt med lave renter, mye gjeld, men investeringer er sjelden skapende. Penger brukes i stor grad til å kjøpe det som allerede er der – eksisterende selskaper, fusjoner, aksjehandel (massivt i USA) og, for enkeltpersoner, boliger. De fleste utenlandske investeringer i Frankrike kjøper opp ting som vingårder eller går til sikker infrastruktur som havner, flyplasser og motorveier. Da General Electric kjøpte Alstom, brøt den snart løftet om å bevare jobber, og begynte å kutte. Det fratok også Frankrike kontrollen over et sentralt aspekt av sin nasjonale uavhengighet, kjernekraftindustrien.

Kort sagt, utenlandske investeringer kan svekke nasjonen på viktige måter. I en blandet økonomi kan profitable eiendeler som motorveier øke regjeringens kapasitet til å utligne periodiske underskudd i sosialprogrammer, blant annet. Med privatisering, må utenlandske aksjonærer få sin avkastning.

USA, til tross for all sin ideologiske hengivenhet til den usynlige hånden, har faktisk en sterkt statsstøttet militær industrisektor, avhengig av bevilgninger fra Kongressen, Pentagon-kontrakter, gunstig lovgivning og press på «allierte» for å kjøpe amerikansk-lagete våpen. Dette er faktisk en type planøkonomi, en type som fullstendig mislykkes i å oppfylle sosiale behov.

Demonstrasjon i Montpellier, 8. Des, 2018. (Valerian Guillot/Flickr)

EUs regler forbyr et medlemsland som Frankrike å utvikle sin egen sivilt orienterte industripolitikk, siden alt må være åpent for uhindret internasjonal konkurranse. Vann strøm, offentlige tjenester og infrastruktur må alle være åpne for utenlandske eiere. Utenlandske investorer vil neppe føle noen hemninger med å ta fortjenesten sin, mens de tillater disse offentlige tjenestene å bli dårligere.

Den pågående forstyrrelsen i dagliglivet ser ut til å tvinge Macrons regjering til å komme med små innrømmelser. Men ingenting kan endre de grunnleggende målene for denne presidentadministrasjonen.

Samtidig øker arrogansen og den brutale undertrykkelsen fra Macron-regimet kravene om en radikal politisk endring. Bevegelsen De gule vester har i stor grad vedtatt kravet utviklet av Etienne Chouard, om en ny grunnlov som gir makt til folkeavstemninger foreslått av borgere – kort sagt, en fredelig demokratisk revolusjon.

Men hvordan komme seg dit? Å kaste en monark er en ting, men å kaste makten til internasjonal finanskapital er en annen, spesielt i en nasjon bundet av EU- og NATO-traktater. Personlig fiendskap overfor Macron har en tendens til å beskytte EU mot skarp kritikk for sitt hovedansvar.

En fredelig revolusjon gjennom valgurnene trenger populære ledere med et tydelig program. François Asselineau fortsetter å spre sin radikale kritikk av EU blant intelligentsiaen, uten at hans parti, Union Populaire Républicaine, får noen betydelig valgstyrke. Den venstreorienterte lederen Jean-Luc Mélenchon har den oratoriske slagkraften til å lede en revolusjon, men populariteten hans ser ut til å ha lidd under angrep som er enda mer brutale enn de som ble sluppet løs mot Jeremy Corbyn i Storbritannia eller Bernie Sanders i USA. Med Mélenchon svekket og ingen andre sterke personligheter i sikte , har Marine Le Pen etablert seg som Macrons viktigste utfordrer i presidentvalget i 2022, som risikerer å presentere velgerne med det samme valget de hadde i 2017.

Asselineaus analyse, De gule vestenes strategiske masse, Mélenchons taleferdighet, Chouards institusjonelle reformer – dette er elementer som teoretisk kan kombineres (med andre som ennå ikke er kjent) for å få til en fredelig revolusjon. Men å kombinere politiske elementer er vanskelig kjemi, spesielt i det individualistiske Frankrike. Uten noen store overraskelser, ser det ut til at Frankrike ikke er på vei mot revolusjon, men en lang, tilfrosset kamp.


Med velvillig tillatelse fra Diana Johnstone. Hun har bodd i Paris siden 1985, og er forfatteren av «Fools ‘Crusade: Yugoslavia, NATO, and Western Delusions.» og «Queen of Chaos: the Misadventures of Hillary Clinton.» Hennes nyeste bok (2020) er Circle in the Darkness: Memoir of a World Watcher.

Les om de gule vestene på steigan.no her.


Hvis du vil støtte den uavhengige og kritiske journalistikken til steigan.no, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hadde alle franskmenn stått samlet og lagt ned jobben så hadde slaget vært vunnet på 1 time., isteden tar noen hundre tusen til gatene helg etter helg og blir gasset helg etter helg til helsen er helt ødelagt og Macrons problem er borte.

    En global generalstreik der folket står samlet mot eliten i noen timer så vil BlackRock bli redusert til Blackdust og menneskeheten vil få friheten og jorden tilbake.

    Hvorfor gjøre ting så komplisert ?

    Med å komplisere å bruke fremmedord og Orwellsk nytale så får bare vanlige folk vondt i hodet.

    Husk at man får ikke konfekt av å pakke dritt inn i sølvpapir, det er forsatt dritt.

    Gjør ting enkelt, eliten er våre fiender og vi må ta dem ut ellers er løpet kjørt for menneskeheten, det gjøres på noen timer med global generalstreik, da er det over og vi menneskeheten har vunnet. :slight_smile:

    Alle skjønner at eliten ikke har noen planer om å ta oppvasken selv, føre sine egne privatfly, biler og båter, lage sin egen mat, bære sine egne golfkøller, knyte egne sko osv … Noen timer uten oss så sulter de i hel med hendene i brødskoffen.

    Det er først om 10-15 når teknologien er kommet så langt at de kan lage roboter som lager nye roboter at vi blir overflødige og de faser oss ut i historiens største folkemord.

    And dying in your beds many years from now, would you be willing to trade all the days from this day to that for one chance, just one chance to come back here and tell our enemies that they may take our lives, but they’ll never take our freedom!!!

  2. Jobber du som påvirkningsagent for eliten ?

    Vi trenger bare å dele jorden likt med alle som bor her på kloden, i dag blir du formet og hjernevasket litt etter litt til å tro vi trenger eliten siden eliten styrer og kontrollerer alle informasjonskanaler.

    Som jens C Hauge og Håkon Lie sa da de kuppet alle medier i Norge i 1948, den som kontrollerer informasjonen ut til folket kontrollerer også folket.

    Derfor mener mange at det er fint at en mann eier mer enn 5 milliarder andre til sammen.

    Enten jobber du for eliten og mot folket eller så er du mot eliten og for folket. Så enkelt er det.

    Så enten blir menneskeheten utryddet eller må folk må stå samlet mot eliten, ikke forsvare sine fremtidige drapsmenn.

    Folk som kverulerer på andres kommentarer jobber for eliten og mot menneskeheten.

    Alle negative folk har et problem til alle løsninger :wink:

  3. Så mye fine ord du har lært deg Rune. :slight_smile:

    Kan du ikke bare skrive kommentarer som andre istedenfor å legge deg opp i hva andre skriver ?

    Jeg pleier å poste et par hundre kommentarer over hele WWW, jeg har ikke tid til å bli hengende fast i en hengemyr i evighets debatter med folk som ikke forstår.

    Alle disse begrepene kommunisme, kapitalisme, sosialisme osv osv er laget av eliten for å kontrollere oss og for å berike seg selv.

    Vi må bort fra alt dette og over til et nytt fremtidsrettet system uten penger, da faller slaveriet fra hverandre av seg selv.

    Det vi trenger istedenfor penger er å handle med tid, da er det ingen som kan plyndre andre lenger, du betaler 2 timer av din egen tid i bytte mot 10 brød og 5 fisk eller 10 000 timer for et hus osv.

    Da er det kun de arbeidsnarkomane som vil ha litt mer enn andre, de syke og svake, barn og eldre skal så klart hjelpes med at istedenfor skatt så betaler alle arbeidsføre med 1, 2, 3, 4… timer samfunnstjeneste hver til samfunnet noen dager i uken.

    Det er slik det kommer til å bli i fremtiden, men jo lengre tid det går før folk våkner opp av grådighet psykosen eliten har sett dem i jo lengre tid vil det ta.

    Dermed så er eliten borte, Rothchilds vil ikke ha mer luksus enn det bestemor har og du kan ta en kaffe med han på kafe.

    I Afrika så hadde de en løpe konkurranse med 25 barn, den som vant ville få et brød i premie, de som skjedde var at alle passet på å komme i mål samtidig og da de ble spurt hvorfor etterpå så svarte han ene: Hvordan i all verden kan jeg bli glad over å vinne når de andre 24 blir lei seg og sultne ? Alle for en, en for alle.
    Et konkurranse system er destruktivt for samfunnet, det det bare kaper bare kaos, misunnelse og elendighet.

    Det finnes 2 typer mennesker, de destruktive som river ned det andre har bygget opp som militæret til eliten som sprenger i filler verden mens ekte mennesker bygger verden opp.

    Husk vi er alle ett samme hvem rase, religion og ideologier vi tilhører, vi har alle som en samme fiende og det er eliten som vil ta eierskap på alt og oss alle.

    Se litt positivt på verden og smil, det går rette veien, vi må bare over noen bumper først og få folk til å tenke ut av boksen eliten ha satt oss i og rive noen murer. :slight_smile:

    Vi trenger ikke store fjell med lover, paragrafer og direktiver som eliten har laget for å bruke mot oss, eneste vi trenger er denne loven her.

    Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.
    Kardemommeloven.

    Ha en fin dag videre så snakkes vi i morgen. :slight_smile:

  4. AnneBrit says:

    Runeulv er livredd for alt som i hans munn smaker av sosialisme, uten at han vet mer om det, enn han har lært på 4chan.
    Jeg hadde det samme problemet da jeg var ung, bare med andre ismer.

  5. AnneBrit says:

    Han er kosher på Google, ser jeg…

  6. Mikkel says:

    Folket har ingen kontroll, men folket har heller ennå ingen ambisjoner om å ta kontroll. Derfor er oppstandene i Frankrike sånn jeg ser det ingen revolusjonær tilstand. Det er bare uorden og misnøye med overklassens kontroll, ikke et krav om regime-endring.

    Overklassen kan da forholdvis enkelt trekke tilbake Europas sosiale privilegier, strukturtilpasse Europa og utnytte arbeidskrafta her omtrent sånn de ønsker. Folket er fortsatt oppsplittet og maktesløse, og selv de som protesterer vet ikke akkurat hva de vil. Var det et noen kroner mindre i bomavgift?

    Dersom folket innser at de trenger kontroll over økonomien dersom de skal ha kontroll over samfunnet ellers, da kan dette bli til en folkelig revolusjon.

    Fortsatt er folket såpass hemmet, med innlært hjelpeløshet, at en slik revolusjon er et stykke unna. Da ønsker ikke folket å forene seg, men vil fortsette å jobbe for overklassen. Runeulv i denne tråden er et godt eksempel på en sånn «Agent Smith». Han vet trolig ikke selv at han er agent.

    Spørsmålet er når arbeiderklassen og folk flest forstår at folk trenger likeverdig kontroll over kapitalen.

  7. Mikkel says:

    Kanskje det ja. Mange av nasjonalistene er jo også så virkelighetsfjerne at de uansett vil legge skylden på sosialistene og rette sin aggresjons-kraft den veien. Nasjonalistene vil aldri ta overklassen som faktisk bestemmer dette.

    Dette fungerer da litt som ’alternativ axii’ i Witcher 3, der du kontrollerer en fiende og får ham til å angripe sine kamerater.

    Dere er også enkle å ta, gitt all anti-nasjonal propaganda etter andre verdenskrig. Dere fungerer som brukbart argument for å innføre strengere kontroll. Litt på samme måte som islamistiske terror-angrep er nyttige som argument, enten for strengere kontroll innad eller for aggresjon og angrep på andre land.

    Sensuren rammer derimot alle, også sosialister og alle alternative. Dersom du leser Steigan.no skulle du vite dette. Omleggingen av algoritmene på de store plattformene er særlig tydelige siste fem år, og normalt finner du nå nær sagt bare overklassens propagandakanaler, dersom du søker på saker.

    Overklassen vet også, med Trump, at nasjonalisme-kortet kan brukes for kontroll. «Forandring», «Folkets mann», «Anti-establishment», «MAGA»… Å kødde med dere nasjonalister fungerer utmerket og er helt ufarlig for overklassen. Litt som riksrett-skuespillet mot Trump nå er igang, uten at mannen blir tatt for virkelige imperialistiske terror-forbrytelser. Trump FRAMSTÅR som alternativ.

    Jeg tror forresten du er her fordi du egentlig vet at sosialisme, folkelig kontroll over kapitalen, er en forutsetning for nasjonal selvkontroll.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

18 flere kommentarer

Deltakere