Ti år med Lisboa-traktaten – hva nå?

9
EU-president Ursula von der Leyen ønsker å skape en europeisk føderalstat. Foto: Shutterstock

Hvor lenge skal vi slepes etter EU-skuta?

Olav Boye

Av Olav Boye, tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon.

Debattene om den europeiske union her hjemme, dreier seg i hovedsak om EØS-avtalen og noen enkeltsaker som vi har problemer med å akseptere. Det kan virke som om motstanderne av norsk deltakelse i EU er mer opptatt av hva som har skjedd, enn de utfordringene som utvilsomt kommer for fullt. I mellomtiden har vi levd med den såkalte Lisboa-traktaten i ti år, uten fokus eller debatt om hva den betyr for EUs føderale veivalg.

Helt siden slutten av den første verdenskrigen har vi hatt en debatt om utviklingen av vår verdensdel til å bli en føderal statsdannelse etter modell av USA. Etter den andre verdenskrigen ville Winston Churchill ha et Europas Forente Stater som bolverk mot Sovjetunionen. Han ville holde Storbritannia utenfor, han så fortsatt mulighetene for en verdensomfattende imperium under britisk ledelse.  Jean Monnet ville skape et Europas Forente Stater i 1953, men han ville det skulle skje raskt, så folk ikke forsto hva som skjedde. Slik gikk det ikke.

Det begynte med Kull- og stålunionen og deretter EEC og Roma-traktaten i 1957. Gjennom Marshallplanen presset USA på for å samle Europa i en blokk basert på markedsliberale prinsipper til det beste for flernasjonale selskaper, de globale finansinstitusjonene og deres nettverk av finansfyrster og spekulanter. Den kriminelle etterretningsorganisasjonen CIA, finansierte Europabevegelsen, som sto bak propagandaen for å selge ideen om EU som et fredsprosjekt.

EEC eller fellesmarked ble de første skritt på veien. Det begynte med de seks, – Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og de tre Be-Ne-Lux landene. Det ble etablert en frihandelssone EFTA, med Storbritannia, Sveits, Østerrike, Portugal og de skandinaviske landene. Hensikten var at de skulle smelte sammen til en enhet. Norge ble med i EFTA-samarbeidet. Debatten om Norges tilslutning til Fellesmarkedet/EEC var opprivende med klare skillelinjer, mellom by og land og den politisk og økonomiske eliten mot folk flest. Folket tok en knapp seier i både 1972 og i 1994. Den politiske eliten i vårt land hadde ingen respekt for folkeviljen. EU-tilpasningen fortsatte for full styrke, hovedsakelig gjennom EØS-avtalen.

I 2000 oppnevnte Kommisjonen et konvent som skulle legge fram et forsalg til en europeisk konstitusjon eller grunnlov. Den tidligere franske presidenten Valéry Giscard d’Estaing ble tildelt lederrollen og så seg sjøl om Europas Thomas Jefferson, den sentrale personen i utarbeidelsen av USAs konstitusjon. Det var det føderale USA som var modell for konventets arbeid.

De la fram et forslag i 2004, som ble avvist i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland. EU-Kommisjonens leder Romano Prodi konstaterte at tiden ikke var moden og la forslaget i en skuff. Imperiebyggerne i Brussel har ikke for vane å gi opp sine planer. Konventets forslag til konstitusjon kom tilbake som Lisboa-traktaten, vedtatt 13. desember 2007 og trådde i kraft fra 1. desember 2009. Angela Merkel og andre europeiske ledere fastslo at dette var den avviste konstitusjonen, men noen euronasjonalistiske symboler var tatt ut av lovteksten. Det gjaldt EUs flagg, EUs hymne og noen andre symboler. Både flagget og hymnen er fortsatt til stede, som alle kan se og høre.

Vi kan konstatere at i EU gjør man ingen forskjell på konstitusjon og en traktat. Juridisk er det to forskjellige begreper. En konstitusjon er et juridisk grunnlag for en statsdannelse, mens en traktat er et juridisk grunnlag for en avtale mellom to eller flere sjølstendige stater. Strategien er tydeligvis å tåkelegge den føderale utviklingen, for å dempe motstanden mot EU som en føderal statsdannelse. I alle EU-landene er det flertall for dagens EU, men stor motstand mot en føderal utvikling på bekostning av de europeiske nasjonalstatene.

Fra 1. desember 2009 trådde Lisboa-traktaten i kraft. Fra det tidspunkt var EU ikke lengre en organisasjon for europeisk samarbeid, men en føderal statsdannelse under oppbygging. Det skjedde uten store debatter eller folkeavstemninger. Fra det tidspunkt var det ikke lengre aktuelt med medlemskap i EU, – men et spørsmål om å bli en del av den føderale superstaten. Fra det tidspunkt var begrepet medlemskap i EU gått ut på dato. Imperiebyggernes planer er en føderal statsdannelse med et stort antall regioner, ikke delstater som i USA. For Norges vedkommende er det aktuelt å dele landet i fire regioner, Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet og Viken.

Det er i lys av EUs føderale planer vi må se forslaget om å få regioner i stedet for fylkeskommuner. Det hevdes at dagens nasjonalstater og nasjonalistiske holdninger er til store skade og derfor må erstattes av en mer omfattende euronasjonalisme. Det er pinlig å konstatere at politiske partier, som hevder de er i mot EU og EØS-avtalen, tilpasser sin organisasjon ved å nedlegge fylkeslag og gjøre de om til regionslag. Det er grunn til å tro at noen i Brussel nikker anerkjennende til en slik utvikling.

Det var Sverige som hadde det roterende formannskapet i EU, når Lisboa-traktaten trådde i kraft. Utenriksminister Carl Bildt innkalte de tjueåtte statslederne til toppmøte i desember 2009. Reaksjonen kom raskt fra EU-statenes utenriksministerne, som henviste til at de alltid deltok i toppmøtene. Bildt gjorde dem oppmerksom på at i henhold til Lisboa-traktaten var forholdene mellom EU-statene nå blitt innenrikspolitikk og at det derfor ikke var behov for at utenriksministerne var til stede på toppmøtene. Slik ble det. Det betyr at forholdet mellom Norge og Sverige fortsatt er utenrikspolitikk, mens forholdet mellom Sverige og de øvrige EU-stater er innenrikspolitikk.

Lisboa-traktaten er i realiteten EUs konstitusjon eller grunnlov. Den har regler som fastslår at EU er en juridisk person, det vil si en statsdannelse. Den fastslår at EU skal bygges på markedsliberale prinsipper og dermed avviser andre ideologiske retninger, – som sosialdemokrati, sosialisme og kommunisme. I en slik tilstand er det naturligvis ingen plass til folkestyre, verken nasjonalt, regionalt eller lokalt. Det er åtte år siden Kommunenes Sentralforbund, la fram en rapport om at 70 prosent av alle saker på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner, var påvirket av EUs rettsakter, det vil si direktiver, forordninger eller avgjørelser i European Court of Justice, EUs høyeste rettsorgan.

Det er noen som hevder at planene om Europas Forente Stater ikke er virkeligheten, men en konspirasjonsteori for å skade EU. Kommisjonens nye leder, Ursula van der Leyen, har uttalt at planene om et føderalt Europa, med en europeisk hær, står øverst på hennes og Kommisjonens handlingsprogram for EUs framtid. Det må ikke være noen tvil om hvilke utfordringer vi står overfor i kampen mot EU.


Ursula von der Leyen til Der Spiegel: «My aim is the United States of Europe — modelled on federal states like Switzerland, Germany or the U.S.,»


EU-Kommisjonen har enerett på å fremme forslag til behandling i EU. Ministerrådet tar de store beslutningene, mens EU-parlamentet med sine 751 representanter valgt fra EU-landene, har begrenset innflytelse på den politiske utviklingen. European Court of Justice, er det høyeste rettsorganet. Det gjelder også for Norge på grunn av EØS-avtalen. EU har en egen valuta og egen pengepolitikk. Egen forsvars- og utenrikspolitikk, med diplomatisk korps som en statsdannelse. Tusenvis av rettsakter på alle politiske områder viser at det meste er på plass for en fungerende føderal statsdannelse en gang i framtiden.

Det er med undring vi kan se at Nei til EU og de politiske partiene som utgir seg for å være mot EU inkludert EØS-avtalen, ikke tar uttalelsene fra Kommisjons leder på alvor. Det er mer enn ti år siden Lisboa-traktaten trådde i kraft og den føderale utviklingen går sin gang. Norge har akseptert mer enn 12.000 rettsakter fra EU og er mer klar for den føderale statsdannelsen enn mange av dagens EU-stater. At Norge har sagt nei takk til EU i to folkeavstemninger har liten betydning, når EU-tilpasningen pågår for fullt i strid med folkeviljen. I dagens situasjon er det neppe behov for en ny folkeavstemning om vårt forhold til EU og den føderale utvikling.

Foran Stortingsvalget 2021 må Norges forhold til EU settes øverst på den politisk dagsorden. Spørsmålene blir: Vil vi at Norge skal opphøre som sjølstendig stat? Vil vi at landet skal deles i fire regioner og bli fullverdige deltakere i Europas Forente Stater? Vil vi at folkestyre skal avløses av markedsstyring på alle politisk nivå, med konkurranseutsetting og privatisering? Kan vi finne allierte i andre EU-stater, mot den føderale utviklingen i Europa? Hvem er motkreftene i Norge og EU, som jobber systematisk mot folkeviljen, for et føderalt og markedsliberalistisk samfunn? Hvilke partier kan vi stole på og gi vår stemme for å stoppe den negative udemokratiske utviklingen i Europa og i vårt eget land?

Det er mange uavklarte spørsmål for både de politiske partiene og hver enkelt av oss. Den politisk dagsorden må settes nå, i 2021 er det kanskje for sent. Til Stortingsvalget i 2021 må vi ha et klart bilde på hvor partiene står og hva er deres alternativer til EUs føderale utvikling.

Les også: Kapitalens langsiktige strev for en europeisk superstat

En plan for å avskaffe det nasjonale demokratiet i Europa

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    I 2021 vil vi være på vei inn i en ny verden hvis Trump vinner 2020. Det vil skape et jordskjelv langt inn i Perus jungel. EU vil diskutere om de skal løsrive seg fra USA og den anglo-saksiske verden

  2. Avatar for SHO SHO says:

    Alle direktivene fra EU har over tid blitt godtatt av Norge. Dette er jo ganske tragisk og kunne ha blitt unngått hvis NEI-siden hadde vært sterkere representert på Stortinget.

    Mange visste på forhånd at ACER-saken ville dukke opp rett etter det siste stortingsvalget i 2017. Men det ble ikke mobilisert på denne saken i noen særlig grad før det siste stortingsvalget. Det var først etter valget at motstanden mot Acer og utenlandskabler for alvor kom (altså når det var for sent). Og skal slike direktiver som dette kunne stoppes i framtiden må altså NEI-siden få over 50% av stemmene ved stortingsvalget i 2021. Hvor realistisk er det? Det kan hende at det er lettere å mobilisere på et nei til nye EU-direktiver fremfor på nei til EØS-avtalen. Jeg tror at først når Brexit er gjennomført og har fått virke en stund (dvs i midten av 2021), vil det være enklere for befolkningen å kunne ta stilling til EØS-spørsmålet. Og selv om man ved dette stortingsvalget i 2021 ville få inn feks 45% nei-til-EØS folk på Stortinget, så vil dette være for lite til å kunne gjennomføre en utmeldelse av EØS. Det må et jordskjelv til. Men det er godt mulig at misnøyen med EØS-avtalen vil øke kraftig i de nærmeste to årene, og går Brexit bra for Storbritannia så vil det kunne være lettere å mobilisere mot EØS (forutsatt at Storbritannia ikke da havner opp med en slag EØS-avtale).

  3. Olav Boyes artikkel her er et strålende arbeid. Han spør etter fiender og venner med tanke på 2021-valget.
    Da gjelder det å være ubehagelig realistisk i analysene og ikke ønsketenke.
    Enorme summer avsettes nå i EU til bekjempelse av høyrepopulister. Og Høyreekstreme. “Generasjon Identitær” som ikke har knivstukket eller banket opp noen,men holdt demoer,er nå “høyreekstreme” og skal forbys.
    Salafist-Jihadistene stikker med kniv,men de skal det ikke brukes enorme summer på. Hvorfor?
    Fordi de “høyrepopuliistiske” partiene,Lega,Nasjonal front,AfD,etc
    er de eneste partier i EU som motsetter seg Europas forente Stater.
    Da er det da slik at middelklasse-venstresidene i hele Europa har erklært høyrepopulistene til sin hovedfiende. Det gjelder også i Klassekampen/venstresida i Norge hvor det gjentas kontinuerlig at høyrepopulistene er sivilisasjonens hovedfiende.
    Linke i Tyskland motsetter seg ikke oppbygging av en EU overvåknings-politistat rettet mot patrioter og “nasjonalister”.
    Enhedslisten i Danmark og Vänsterpartiet i Sverige har utfra denne skisserte virkelighetsoppfatningen gått inn i EU for å bekjempe “høyrepopulister” og utvide demokrati.
    Har “venstresida” i Norge dissens i dette spørsmålet? Det ser overhodet ikke slik ut. I de ferske intervjuene med Lysbakken og Sneve høres de ut som om de er talsmenn for Ursula von leyens nye grønne EU. Det er ikke mulig å finne en setning som i prinsipp motsetter seg Europahæren og Europas Forente Stater.
    “Venstresidene” i Europa liker ikke proletær klassekamp. Og alt tyder på at det blir det mer av i 2020.
    Det ekstreme brakvalget Nazistene gjorde 10 april 1932,kom jo av at middelklassene i redsel for proletær revolusjon gikk inn for Hitler.
    Mitt poeng er dette: en skal ikke se bort fra at den nye norske “venstresida” - de rød-grønne - er for Europas Forente Stater ved valget i 2021.
    Vi kan i det minste ikke se bort fra en splittelse i dette spørsmålet.

  4. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    Hvordan vet du det?

    “Salafist-Jihadistene stikker med kniv,men de skal det ikke brukes enorme summer på. Hvorfor?”

    ISIS eksisterer ikke, unntatt som etterretnings-operasjon. ISIS er rebranding av al-Qaida. En kilde oppgav at paymaster for Al-Qaida (2009) var JP Morgan Chase i New York.
    La oss ikke glemme at Mosul ble “erobret” på dager av “IS” … selv om Mosul var et altfor stort mål for IS. “Overgivelsen” var ordre fra Bagdad -> det var amerikanerne som erobret Mosul da. Senere sørget USA for at IS ikke skulle tilintetgjøres i Mosul, de skulle unnslippe. Mosul i seg selv så ut som Berlin 1945 etterpå. Men hva fortalte nazi-kanalen NRK? Ingenting

  5. Kjell: er du hyrt av noen for å sabotere all vettig debatt her på denne bloggen?

  6. Avatar for runeulv runeulv says:

    Det er vel ikke så rart, da de er hovedfienden i kampen om arbeiderklassens stemmesedler? Poenget er at de ikke vil få dem, før de stopper å støtte et folkemord på egen befolkning i anti-rasismens navn.

  7. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    Jan Harstad

    Dette er leiesoldater, betalt av vesten. De er fortrinnvis av arabisk etnisitet, men al-Qaida er ikke relatert til Islam.
    Det var ingen i Charlie Hebdo bygningen som ble myrdet. Det var litt maling spredt omkring

    https://www.youtube.com/watch?v=WRgQuNW4l_I
    Enhver ser at dette er fake
    Når terrorister later som de er terrorister, da står vi overfor false flagg. Vi skal tro at ekstremistiske muslimer står bak.
    Dagen etter lå det masse blomster på stedet, og en blodpøl -> de tømte en masse griseblod på fortauet.
    Så arrangerte de “mock funerals”

    " Saudi-Arabia drepte minst 17 sivile på et marked i Nord-Jemen julaften"

    Terroristene det er oss. Jemen dreier seg om å sikre Europa olje og tungtransport. Uten Jemen har NATO tapt neste VK, liksom Tyskland tapte.

    Fake terror + Libya (NATO-krig, ikke USA krig) + Syria + Jemen (USA er aktiv i krigen) = nazisme

  8. Avatar for Mari Mari says:

    Dette er første gangen jeg ser dette. Himmel og hav! Jeg har alltid lurt siden det er så mange løgner politikkere samler seg om. Samme med mediene.
    Ja, det ser fake ut. Absolutt! Helt siden jeg så et bilde med gata fullt av politikkere som gikk arm i arm mens i virkeligheten var det ingen bak dem har jeg lurt på dette.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

1 flere kommentar

Deltakere