Storbritannia: Arbeiderklassen stemte tory for å få brexit

0
Illustrasjon: Shutterstock

Labour gikk på sitt største nederlag siden krigen takket være Corbyns holdning til brexit.

Det konservative partiet i Storbritannia fikk sin største valgseier siden Margareth Thatcher, og partiet kastet Labour ut i valgkretser som har vært røde siden 1920-tallet. Arbeidere i hopetall stemte erkefienden, ikke fordi de liker politikken til Boris Johnson, men fordi de ville sikre seg den brexit de hadde stemt for allerede i 2016. Arbeiderne var møkk lei av Jeremy Corbyns trenering av brexit og gjorde i ett slag slutt på corbynismen. Partilederen har etter valgnederlaget gjort det klart at han trekker seg.

Valgskred

BBC skrev om morgenen 13. desember 2019 at de konservative lå an til å vinne med totalt 365 medlemmer av parlamentet mot 196 for Labour. Det gir toryene et flertall på 86.

Så seint som dagen før valget insisterte Jeremy Corbyn på at han og Labour hadde vinnersjanser. Resultatet ble et katastrofalt nederlag både for ham og for Labour.

Hvordan kunne arbeiderklassen i så stor grad stemme på en så reaksjonær politiker som Boris Johnson og et parti som toryene som til de grader har angrepet arbeiderklassen på det ene området etter det andre? Svaret er enkelt: Arbeiderklassen i England og Wales ville ut av EU, og de viste fullstendig avsky overfor det spillet som har pågått i over tre år for å hindre flertallets vilje i brexit-avstemninga i å bli gjennomført.

Les: Slutter å stemme Labour hvis de blokkerer brexit

Arbeiderklassen stemte for Brexit

Labour tapte i arbeiderdistriktene i North England, Midlands, Yorkshire og Humber, den «røde muren» – områder der de alltid har kunnet regne med en majoritet. Det gamle gruvedistriktet Blyth Valley, i Northumberland, som Labour har holdt siden partiet ble stiftet, gikk til de konservative.

Det er ingen annen måte å lese dette på for Labour enn at det var et totalt nederlag for Jeremy Corbyn og corbynism.

Tidligere Labour MP, George Galloway, sa i en kommentar:

«De siste to årene har jeg advart Labour om at de vil være dømt hvis de vender ryggen til sine tradisjonelle velgere som har stemt brexit.»

Les: Corbyn med risikabelt spill om Brexit

Reint bord til SNP – til ingen nytte

I Skottland gjorde Scottish National Party (SNP) et brakvalg, over 46% av stemmene, 8,5% mer enn ved forrige valg. Skottene vil gjerne ha en ny folkeavstemning om uavhengighet, men med en så solid seier for Boris Johnson, er det lite trolig at de får det.

Liberaldemokratene var sammen med Labour valgtaper. Partileder Jo Swinson tapte til og med sin egen plass i Underhuset bare ei uke etter at hun hadde erklært at hun ville bli Storbritannias nye statsminister.

Brexit-partiet trakk listene sine og oppfordret folk til å stemme toryene i distrikter der det ville være utslagsgivende. Partileder Nigel Farage gjorde dette med kald beregning for å vinne krigen om brexit, og i dette intervjuet erklærer han at krigen om brexit er over og at Storbritannia nå er langt næremer å forlate EU.

Euronews har en brukbar oppsummering av valgresultatet her.

Storbritannia forlater EU

Boris Johnson gikk til valg på å gjennomføre brexit, og han har nå fått det mandatet han ba om. George Galloway mener at Storbritannia vil være ute av EU innen et år. Velgerne har nok en gang vist hvor stor kraft det er i dette kravet at det skal ekstremt mye til av manipulasjoner for å endre dette.

Dette peker i retning av en større internasjonal omgruppering. Vi ser konturene av en anglo-amerikansk blokk, moderlandet og kolonien, et fransk-tysk EU som spriker i alle retninger og der de østlige delene kanskje heller vil knytte seg til USA og Storbritannia, og de må på hver sin måte forholde seg til den sterke blokken rundt Kina og Russland.

Hvordan det konkret vil påvirke geopolitikken at Storbritannia forlater EU gjenstår å se, men at det vil føre til betydelige endringer, er ganske åpenbart. Det vil forsterke den multipolare verdenen vi allerede har sett konturene av, og gamle rivaliseringer, som vi ikke har sett så mye til på en generasjon eller vel så det, vil komme åpent fram igjen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
Forrige artikkelKapitalen bak Babcock
Neste artikkelUkrainske høyrenasjonalister arrestert for drap på journalist
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).