oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
I Ukraina er fem høyrenasjonalister pågrepet mistenkt for drapet på journalisten Pavel Sjeremet i 2016. Kan dette bety at president Vladimir Zelenskij og dagens ukrainske makthavere er villige til å ta et oppgjør med de høyrenasjonalistiske bandene som siden statskuppet 2014 har kunnet operere fullstendig fritt i Ukraina?
De pågrepne oppgis å være rockemusikeren Andrej Antonenko, forfatteren av det som skal være de ukrainske høyrenasjonalistenes kampsang, den kvinnelige krigsfrivillige Julija Kuzmenko og tre øvrige høyrenasjonalister, som alle oppgis å ha deltatt i krigen mot den opprørske russiskvennlige befolkningen i Donbass.
Se video fra pågripelsen av Andrej Antonenko her.
Etter drapet på Pavel Sjeremet i 2016 anklaget den daværende ukrainske presidenten Petro Porosjenko og en rekke medlemmer av den ukrainske eliten russisk etterretning for å stå bak drapet. Nå er fem ukrainske høyrenasjonalister pågrepet, mistenkte for å ha utført ugjerningen. Hva kan forklare denne utviklingen i saken?
Det er vanskelig ikke å knytte pågripelsen av de fem høyrenasjonalistene til det nylig avholdte toppmøtet i Paris om krisen i Ukraina.
Alt tyder på at Zelenskij av Vladimir Putin, støttet av den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske forbundskansleren Angela Merkel, i Paris fikk klar beskjed om at en ufravikelig betingelse for å oppnå noen form for utenlandsk hjelp til å løse krisen i sitt hjemland, var at han sørget for at de høyrenasjonalistiske bandene som siden statskuppet i 2014 har fått operere fullstendig fritt i Ukraina, ble avvæpnet og oppløst. Grunnen til at dette kravet ikke ble nevnt på pressekonferansen etter toppmøtet, var sannsynligvis å gjøre det lettere for den ukrainske presidenten å oppfylle det.
Dersom den ukrainske presidenten – det være seg som en følge av ytre press eller fordi han selv ønsker det – virkelig er villig til å ta et oppgjør med de høyrenasjonalistiske bandene, er dette positivt. En avvæpning og oppløsning av de høyrenasjonalistiske bandene vil likevel bare være ett av flere nødvendige tiltak for å gjøre Ukraina til et normalt, sivilisert land.
For å gjøre slutt på splittelsen og borgerkrigen i Ukraina er det nødvendig å fortelle sannheten om det som førte til splittelsen og borgerkrigen, nemlig statskuppet i 2014. Alt tyder på at det var radikale elementer blant demonstrantene som stod bak om ikke alle, så i hvert fall flesteparten av drapene på Majdan i februar 2014. Petro Porosjenkos regime blokkerte enhver form for etterforskning av drapene på Majdan. Men så lenge dette verkende såret ikke blir leget ved at befolkningen får høre sannheten, er det vanskelig å se for seg noen form for nasjonal forsoning i Ukraina.
Mordbrannen i Odessa i 2014. Russiskvennlige aktivister brennes levende mens ukrainske fascister jubler.
Et annet verkende sår er mordbrannen på minst 46 prorussiske aktivister i fagforeningshuset i Odessa 2. mai 2014, som Porosjenko-regimet også blokkerte etterforskningen av.
Og et tredje er den såkalte anti-terroroperasjonen som Porosjenko våren 2014 satte igang mot den opprørske befolkningen i Øst-Ukraina. Et fornuftig tiltak for å oppnå nasjonal forsoning ville være å stille Porosjenko for riksrett for å ha satt igang en fullstendig unødvendig krig mot befolkningen i Øst-Ukraina fremfor å imøtekomme folks krav om respekt for deres språk og kultur og større lokalt selvstyre.
Ytterligere tiltak for å gjøre Ukraina til et sivilisert land ville være å oppheve språkloven fra april 2019 som har som hensikt å utrydde russisk språk og kultur, og Radaens vedtak i mai 2015 som gjør det straffbart å kritisere ukrainske nazister og høyrenasjonalister, herunder personer og organisasjoner som under annen verdenskrig stod bak drapene på hundretusener av jøder og polakker.
Dersom Zelenskij tar et oppgjør med den ekstreme anti-russiske nasjonalismen som har preget Ukraina siden 2014, og dens manifestasjoner i form av høyrenasjonalistiske bander, drakoniske språklover med mer, vil han være en sann patriot som vil kunne redde sitt land fra oppløsning og undergang. Men han skal være et modig menneske for å ta dette oppgjøret. Siden tilhengerne av den anti-russiske nasjonalismen ikke bare befinner seg i de høyrenasjonalistiske bandene, men også kontrollerer de væpnede styrkene, sikkerhetstjenesten og politiet, risikerer de som måtte utfordre dem, å bli drept.
Denne artikkelen av Bjørn Nistad er publisert på hans blogg.
