Corbyn med risikabelt spill om Brexit

12

Jeremy Corbyn og britiske Labour er i ferd med å gjøre en risikabel snuoperasjon i Brexit-spørsmålet. Britisk presse skriver at partiet vil gå inn for at Storbritannia skal fortsette å være med i EUs indre marked sjøl om landet melder seg ut av EU.

The Guardian skriver:

«Dette vil bety at under en Labour-regjering vil Storbritannia fortsatt beholde EUs fire friheter, godta den europeiske domstolens jurisdiksjon om handels- og økonomiske problemer og betale inn til EU-budsjettet i en årrekke etter Brexit, i håp om å redusere sjokket om i den britiske økonomien. I et trekk som vil glede mange pro-EU Labour-tilhengere, vil Jeremy Corbyns parti også åpne for muligheten av at Storbritannia forblir medlem av tollunionen og det indre markedet for godt, utover slutten av overgangsperioden.»

Denne linjeendringa ble offentliggjort av sekretæren i Labours skyggekabinett, Keir Starmer, gjennom Observer. Dette vil nok glede EU-tilhengerne i Labour, men det vil uunngåelig bli oppfattet av Brexit-tilhengerne både i og utenfor partiet som et forræderi mot folkeviljen, slik den ble uttrykt i folkeavstemninga i 2016.

Manøvren til Corbyn er ikke ulik det Gro Harlem Brundtland gjorde da det norske folket hadde sagt nei til EU. Da undertegnet hun som kjent EØS-avtalen, og dermed bandt hun Norge til en kontinuerlig tilpasning til et EU som er langt mer av en union enn det EU Norge sa nei til.
Corbyns forslag er som et EØS på steroider, siden det kommer samtidig med at det er klart at både Frankrike og Tyskland nå vil gå inn for en mye sterkere integrasjon i EU.

Som kjent har overklassen i Storbritannia vært rasende over Brexit-vedtaket i folkeavstemninga.

Peter Sutherland, som er sjef for Goldman Sachs International skrev om #Brexit på Twitter:

The younger generation in UK has been sacrificed all because of distortion of facts & consequences. Somehow this result must be overturned.

Som kjent var det en stor del av arbeiderklassen i store og små byer i England som vippet folkeavstemninga til fordel for Leave. De bestemte seg for at nå hadde de fått nok. De hadde fått nok av en frimarkedsøkonomi som har tynt dem og tatt fra dem jobbene, som har ført til fattigdom og traurige byer og gater – og miniumslønninger tvunget på dem av den herskende politiske eliten som gir fullstendig blaffen i hvordan vanlige folk har det.

Det er i tradisjonelle Labour-bastioner at arbeidervelgerne har gått mann av huse for å stemme Brexit. Derfor må denne delen av resultatet leses som en klasseprotest – mot det ikke-valgte og arrogante EU-byråkratiet, mot Cameron, men også mot Labours ledelse. Det er disse arbeidervelgerne Corbyn svikter med sin nye manøver.

Som vi skrev rett etter folkeavstemninga:

Et annet spill, som er brukt med hell før, er å “ta en Brundtland”, nemlig å forhandle fram en slags EØS-avtale som formelt sett ikke er et medlemskap, men som i virkeligheten likevel er det.

Og det ser ut til at det er nettopp det Jeremy Corbyn og Labour kegger opp til.

 

KampanjeStøtt oss

12 KOMMENTARER

  1. Kan man stole på politikere? Kan man tro på politikere? Sjøl tror jeg bare på Julenissen og noen få andre som historien har lært meg er å stole på. Corbyn gikk mot utmeldelse av Unionen. Da forsto jeg noe var galt med denne mannen.
    Når han ikke forstår, hva det norske folk har forstått. Hvor er det det svikter? Slik jeg ser det er hans forståelse av samfunns økonomiske spørsmål høyst mangelfulle. Hvordan kan han tro at det spille casinoet EU er kan samordnes med en politikk til fordel for arbeiderklassen?
    «Det er i tradisjonelle Labour-bastioner at arbeider velgerne har gått mann av huse for å stemme Brexit. Derfor må denne delen av resultatet leses som en klasse protest – mot det ikke-valgte og arrogante EU-byråkratiet, mot Cameron, men også mot Labours ledelse. Det er disse arbeidervelgerne Corbyn svikter med sin nye manøver.» Så sant, så sant!
    Samtidig vil han føre en politikk som er til fordel for arbeiderklassen!
    Vi har sett fra USA hvordan en mann som Bernie Sanders sviktet totalt. Han kom med en rekke fine forslag som amerikanerne støttet opp om. Han forsto ikke og har ennå ikke forstått: Skal noen av hans forslag gjennomføres må Imperiet og krigspolitikken bekjempes.
    I praksis er han en støtte spiller av the establishment.
    Hvordan kan det bli sånn? Ingen av dem, hverken Corbyn eller Sanders har studert Karl Marx eller Lenin. Hadde de gjort det, ja da ville de ha trukket de rette slutningene. Det finne faktisk folk i USA som aldri har lest en setning av de to, som rett og slett ut fra logisk tenkning har kommet til at Imperiet og krigspolitikken må vekk skal det amerikanske folk kunne reise et demokratisk og likestilt Amerika.
    Fru Bruntland er sikkert en bra Lege. Men politiker? Å henge seg på trender kan neppe kalles politikk. Det var nettopp hva hun og AP gjorde. Alle hennes utspill viser tydelig at hun ikke forsto hva hun gjorde. Ei heller flertallet av parti og LO lederne.
    Det samme kan vi med stor sikkerhet si om Bernie Sanders og Corbyn.

  2. «Kan man stole på politikere?» Med mindre man er ekstremt naiv eller glemsom: nei, selvfølgelig ikke.
    «Slik jeg ser det er hans forståelse av samfunns økonomiske spørsmål høyst mangelfulle.» Nei, og det er her de fleste tar feil. Disse folkene er ikke dumme, de er profesjonelle løgnere. De sier det de må si for å komme i posisjon, og når de er der, gjør de det de må for å tilfredsstille makten, ikke velgerne. Det hele er et skuespill, der politikerne er skuespillerne, mens regissørene, manusforfatterne, kulissemakerne, lyssetterne osv ser vi (publikum) lite til.

  3. Corbyn leder et parti hvor det fortsatt er sosialliberalere som dominerer parlamentsgruppa i antall, og et parti hvor et stort flertall av medlemmene, og velgerne, fortsatt ønsker tilknytning til EUs indre marked. Corbyn må inngå kompromisser, og EU-spørsmålet er langt fra det viktigste for han, selv om han opprinnelig sa at han mente Storbritannia nå måtte forlate det indre markedet. Fortsatt fri arbeidsinnvandring har han imidlertid lenge sagt han er villig til å akseptere, i bytte med fri markedsadgang for britisk industri. Det er heller ikke gitt at dette spørsmålet er det viktigste for arbeiderklassevelgere som stemte for å forlate unionen, spesielt ikke om markedsadgangen faktisk ser ut til å forsvinne med Brexit, fordi EU-byråkratene er villige til å gå langt i økonomisk selvskading for å hevne seg på britiske velgere.

    For de som måtte tro at Corbyn nå er i ferd med å bli storkapitalens redskap i Storbritannia, mot EU-kritiske konservative, kan denne kommentarartikkelen i Financial Times være klargjørende for hva slags trussel storkapitalen ser i Corbyn:

    «The organising ideology here is not pacifism but anti-Americanism — a worldview that says that everything bad that happens can be traced back to US “imperialism”. This is the mindset that drives Mr Corbyn to blur criticism of the wickedness of al-Qaeda or Isis by drawing a false comparison with the US siege of the Iraqi city of Falluja. Nor can anyone object to the ruthless rule of the mullahs in Tehran or Russia’s support for the murderous regime in Damascus when the US is on the other side of the argument.»

    https://www.ft.com/content/a1c90412-8d76-11e7-a352-e46f43c5825d

    • Fri arbeidsinnvandring gjør at britiske arbeidere blir bytta ut med nesten gratis arbeidskraft fra Øst-Europa. Jeg tror dette spørsmålet var blant de viktigste for arbeiderklassevelgerne.

      Norske studier viser entydig hva som har skjedd med det norske arbeidsmarkedet etter østutvidelsen. Lønnsveksten har blitt redusert og lønnsforskjellene har blitt større. Lavtlønte har tapt mest relativt sett. Kapitalen har styrket sin posisjon i forhold til arbeiderne. Arbeidere bosatt i Norge har blitt utkonkurrert fordi de har tapt i lønnskonkurransen. De negative konsekvensene av den frie EØS-flyten tas av hardtarbeidende mennesker i fysisk tunge og høyst nødvendige jobber. Hans Ebbing påpeker i siste nummer av Vardøger på en utmerket måte hva som har skjedd: «Da det europeiske «frie» arbeidsmarkedet ble radikalt utvidet til å omfatte landene i den tidligere Øst-Blokken ble endringen av maktforholdene forskjøvet ytterligere til kapitalsidens fordel, i Norge særlig gjennom EØS-avtalen. Dette nye arbeidsmarkedet har styrket liberalismens politiske og ideologiske hegemoni og øket presset mot alle velferdsstatene i Europa.»

      I Storbritannia er sannsynligvis virkningene av dette ennå verre enn i Norge, da de i utgangspunktet hadde en svakere fagbevegelse.

      Etter østutvidelsen har europeisk storkapital i Vest fått tilgang en reservearme av en størrelse de ikke kunne ha drømt om for få år siden. Bakgrunnen for at storkapitalen og deres EU-system har kjørt så hardt for å få etablert et fullstendig uregulert system for arbeidsvandring er etter mitt syn temmelig åpenbart. Det er for å svekke fagbevegelsens innflytelse slik at Europa får et arbeidsmarked som ligner det amerikanske. Det er derfor NHO, Civita og Minerva agiterer så voldsomt for mest mulig arbeidsinnvandring. Systemet er en katastrofe for arbeiderklassen i mottakerlanda.

      Så finnes det enkelte «internasjonalister» som mener at dette er en pris arbeiderne må betale siden arbeidere i andre land får det bedre, ofte uten at de tør si dette rett ut. De som framsetter dette synet er som regel folk i akademiske yrker som sjøl ikke er utsatt for lavtlønnskonkurranse. Uansett, jeg mener argumentet er dårlig.

      Er stor migrasjon til fordel for arbeiderne i utvandringslandene? Mitt syn er at det i hvert fall ikke er slik på lang sikt. Arbeiderklassen er nesten uten unntak uorganisert i Øst-Europa. Der finnes nesten ingen fagbevegelse og nesten ingen politisk arbeiderbevegelse. Dagens migrasjon bidrar også til at det vanskelig kan oppstå noen arbeiderbevegelse i Øst-Europa fordi arbeiderne der velger utvandring som løsning og dermed i sin tur også at disse landene tappes for kompetanse. Borgerskapet i Øst-Europa er også interessert i mest mulig utvandring nettopp fordi de da unngår at det oppstår noen arbeiderbevegelse der. Etter mitt syn er det ingenting solidarisk med måten migrasjonen i Europa foregår på nå.

      At fagbevegelsen i tillegg blir utradert i de få europeiske landene der den fortsatt har en viss styrke tjener ingen arbeidere i noe europeisk land på lang sikt etter mitt syn. Min konklusjon er at det «frie» arbeidsmarkedet som europeisk storkapital har fått EU til å etablere ikke tjener arbeiderklassen verken i mottakerlandene eller utvandringslandene.

      EØS har slik jeg ser det ikke noe å gjøre med internasjonal arbeidersolidaritet. Slik solidaritet er gjensidig, ikke ensidig. Internasjonal arbeidersolidaritet betyr å støtte arbeiderklassens kamp i andre land. Internasjonal solidaritet vil også si å ønske arbeidere fra andre land velkommen hvis de kommer. Arbeiderne som kommer må på den annen side vise gjensidig solidaritet og ikke la seg bruke til å underby lønns- og arbeidsvilkår. Å etablere en slik solidaritet i dagens situasjon er ekstremt vanskelig. Arbeidsinnvandrerne er ofte fullstendig separerte fra det øvrige arbeidsmarkedet. De som underbyr vet stort sett ikke at de gjør det. Og de vet ikke at de lures av arbeidskjøperne. Innvandrerne kommer som oftest gjennom bemanningsselskaper og arbeiderne bor i brakker og har liten kontakt med folk i mottakerlandet.

      Tradisjonelt har det ikke vært helt uregulert arbeidsinnvandring i land der fagbevegelsen har stått sterkt. Fra 1957 til 1975 var det for så vidt fri innvandring til Norge, men det var et krav om arbeidstillatelse med norske lønns- og arbeidsvilkår (lignende reguleringer hadde Sverige og flere andre land der fagbevegelsen sto sterkt). Systemet med fullstendig uregulert arbeidsvandring som EU nå har etablert er historisk sett uvanlig i nyere tid.

      At Corbyn går for fri flyt av arbeidskraft er svært skuffende og ikke i tråd med de tradisjonelle sosialdemokratene mente om dette spørsmålet i f. eks. Sverige som hadde stor innvandring i de første tiåra etter krigen, men med krav arbeidstillatelse på svenske lønns- og arbeidsvilkår i henhold til tariffavtaler.

      Det solidariske kravet må være lovbestemmelser som sikrer at alle som jobber skal ha vertslandets lønns- og arbeidsvilkår. Altså vertslandsprinsippet som ILO anbefaler. Da kan det også bli mulig å inkludere arbeidsinnvandrerne i fagbevegelsen.

      • Uten grenser er kampen mot sosial dumping tapt. Det betyr ikke at jeg mener at grensene skal være stengte. Kanskje kan dette krumspringet forklares med at Labour har de siste åra fått en viss tilførsel av folk fra enkelte trotskistiske grupper. Disse har nøyaktig samme syn på det nasjonale spørsmålet som den liberalistiske delen av Labour.

      • Det er ikke antallet innvandrere, men vilkårene arbeidsmigrasjonen skjer på, som gjør at EØS undergraver arbeidsvilkårene for de fastboende. Corbyn har vært svært kritisk til disse reglene, og ønsker et oppgjør med det, og derfor var han opprinnelig for at Storbritannia skulle forlate det indre markedet, hvor disse reglene vil fortsette å gjelde. Derfor er jeg enig i at dette er et tilbakeskrittt. Men han har hele tida vært åpen for fri arbeidsinnvandring fra EU, i bytte med fri markedsadgang for britisk industri, så lenge altså denne arbeidsinnvandringa skjer på vilkår som er demokratisk bestemt i Storbritannia.

  4. For de som trodde noe annet-les dagens Aftenpost.:»Britene kan ende opp som Norge.»
    Den norske EU-minister siteres på at «-slik jeg oppfatter Labour nå,er det snakk om en «EØS-liknende modell.»»

    Utfallet av Brexit-forhandlingene avgjøres altså av intern kamp i The Conservatives rekker.
    Der finnes det forståelse for,at mange britter tåler en nedgang på visse økonomiske indikatorer-vi vil ut,også om det koster noe.Det indre marked,med sine 4 friheter,er ikke noen garanti for bedre leveforhold for britter.Hverken borgerskap eller arbeiderklasse.

    Det er altså ikke noe svik,fra Corbyn.Det er vaskeekte sosialdemokrati-med påfyll fra metroseksuelle og feminister på vei mot neste festival -og høyt hengende ,ubrukelige og dyre universitetsgrad.

  5. Så i praksis ser det ut til å være omtrent like virkningsfullt som å putte papirlapper i et akvarium og forvente at fisken du syns mest om skal ordne opp i problemene i verden utenfor. Rent bortsett fra at akvariefisk på generell basis ikke er korrupte sjøldiggere så lever de jo også i sin egen boble.. 😉

  6. Et typisk trekk ved maktpolitikere er at de med letthet ignorerer hva et flertall går inn for om de selv befinner seg på mindretallets side.

    Corbyn & Co kan ikke sies å fremstå som særlig samlende ved å fremme forslag som i realiteten bryter med valgresultatet. Tvert imot vil en slik politikk skape en vedvarende splittelse. Og det vil skade mye mer enn å gå samlet ut av unionen, legge dette temmelig mislykkede prosjektet bak seg, og meisle ut en ny plattform for fremtiden.

    Storbritannia har alle forutsetninger for å kunne bli en suksess utenfor EU, og en ledende nasjon for samarbeid og handel, uten lenker og tvangstrøyer av unionens format.

    • Jeg mener det er svært udemokratisk av Corbyn å sette folkeviljen til side. Folk har ikke stemt for de fire frihetene, akkurat som vi i Norge ikke har stemt for EØS.

      • Ja det kreves selvsagt en viss ignoranse å ville arbeide for å uthule en folkevilje etablert via et demokratisk referendum.

        Den enes ugjerning kan ikke forsvare den andres, men Corbyn & Co befinner seg i godt selskap hva angår norske politikere og deres respekt for folkets NEI til EU.

        Sjelden har man sett et så bredt samarbeid mellom Ap og Høyre som når det gjelder å servilt sluke nye lover fra Berlin/Brussel. Ikke rart Erna mener Støre kunne fått plass i hennes regjering, se nettavisen.no

        • Norge er alltid regjerende EU-mester i implementering, med god margin. De rekker knapt å si «kraut!» der nede før det er gjort her.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.