En strategi som er dømt til å mislykkes?

10
Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Seks organisasjoner med sterke naturfaglige interesser, sendte i går ut en pressemelding der de sammenfatter sine synspunkter på to av klodens hovedproblemer: Ønsket om å stanse nedbyggingen av natur OG ønsket om å bremse klimaendringene. De seks organisasjonene hevder de ønsker å gjøre begge deler samtidig, men ser man på lista over forslag de legger fram for myndighetene, er det ikke lett å se sammenhengene mellom intensjoner og konsekvenser. Nesten alle forslag gjelder vindkraftutbygging.

Forslagene gjelder for det meste endringer i konsesjonssystemetfor vindkraft: Det må legges større vekt på naturvernmyndighetenes synspunkter, de miljøfaglige kravene må skjerpes, lokal medvirkning må inn i prosessen i større grad, det må være mulig å korte ned planleggingstida og å gi vindkraftprosjekter tidligere avslag, tiden fra konsesjon gis og fram til utbygging starter, må strammes inn. Hva er egentlig galt med dette, når synspunktene i utgangspunktet høres fornuftige ut?

Flere ting: Samtlige råd til myndighetene innebærer at de seks organisasjonene oppfatter utbygging av vindkraft i Norge som nødvendig. De oppfatter situasjonen slik at norsk natur kan inndeles i verdifulle område (som skal vernes) og i mindre verdifulle områder (som kan bygges ut) – i grunnen samme tankegang som i stor grad har preget de samiske synspunktene: Vindkraft er både nødvendig og viktig i Norge, unntatt i områder med reindrift.

Den andre feilen i resonnementet er at de seks organisasjonene oppfatter norsk vindkraft som et klimatiltak. Det er ganske ufattelig at så mange fremtredende organisasjoner kan gå på ei slik blemme når ingen har dokumentert at norsk vindkraft vil ha betydning for klimaet. Myndighetenes mål er som kjent utbygging av 40-50 TWh vindkraft i Norge (3.000-4.000 vindturbiner?) – som vi være en brøkdel av bruken av fossil energi i verden og Europa. (Verden bruker ca. 150.000 TWh i året).

I tillegg kommer naturligvis de økonomiske og velferdsmessige problemene som vil bli skyldt over norske strømkunder og – seinere – også over norsk industri. Men dette skal få ligge i dag.

Det har trolig ingen hensikt å kritisere de seks organisasjonene for svik og for et tvilsomt dobbeltspill. Der kommer man nok ingen vei. Derimot bør alle andre som ikke deler synspunktene i ledelsene i de seks organisasjonene, tette hullene i tankegangen hos de seks:

Vi trenger ikke en eneste vindturbin i Norge for å elektrifisere landet på en hensiktsmessig måte. Bedre klimatiltak må finnes uten hjelp fra de seks. Vindkraft i Norge er et fiaskoprosjekt, økonomisk sett, for befolkningen og for samfunnet. Strategien de seks naturorganisasjonene har valgt, er dømt til å mislykkes.

Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no her.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dias says:

    Å bekjempe vindmøller har aldri vært en enkel oppgave.
    images

  2. SHO says:

    Disse seks organisasjonene har som uttalt mål å (kun) ivareta natur- og friluftslivsinteresser, men de ønsker ikke samtidig å avvise all vindkraftutbygging av den grunn, selv om full avvisning av vindkraft ville ha vært det mest naturlige for disse seks organisasjoner å gjøre. Disse seks organisasjonene ønsker ikke å gjøre seg helt uspiselige i forhold til dagens myndigheter. Det er mulig at disse seks organisasjoner på dette vis vil kunne få større gjennomslag ved å vise litt fleksibilitet.

    Det er ganske mange miljø- og klimamessige problemer forbundet med vindmøller. Alt fra produksjon av vindmøller (inkl utvinning av alle typer materialer som inngår i byggingen av disse samt bruk av betong til støping av fundamenter), til hvordan vindmøller av-ises om vinteren med kjemikalier (og som kan påvirke bla drikkevann og som kan medføre stegning av vindmølleområder for fri ferdsel pga faren for is som løsner) og helt fram til hvordan avfallet fra utslitte vindmøller skal håndteres. Og selvfølgelig alle de fugler og insekter som drepes av vindmøller og kan sette hele økosystemet og livsveven i fare. Man kan også ta med det å beskytte dyr og mennesker mot støy og infralyd (inkl visuell støy/kaos og landskapsendringer).

    På mange måter tror jeg at myndighetene foretrekker å få kritikk fra naturvernsorganisasjoner framfor å få kritikk fra andre organisasjoner (som feks fra deler av næringslivet som ikke vil tåle høyere strømpriser og nettleie pga kostbare vindmøller). Det er mulig at kritikk fra (store) friluftslivsorganisasjoner smerter myndighetene mer enn kritikk fra rene naturvernsorganisasjoner.

  3. kjell108 says:

    Jeg ser det slik at en viss andel vindkraft kan avlaste vann i vannkraftverk i perioder med god vind. Når 60% er vindkraft vil vi stå der med kraftmangel nå vinden mangler.
    Vannkraft = strøm når du trenger den
    Gasskraft er nærmest uten forurensing (kan renses 100%). Det er en pålitelig kilde til strøm. Idag framstilles gass som “fossil energi” - et no-no

  4. Jeg er stort sett helt enig med Handegård, men det er ett problem: Selv om det ville være langt mer hensiktsmessig å oppgradere og effektivisere mange eldre vannkraftanlegg (og strømnettet for å minske nettapene) i stedet for å bygge ut vindkraft, så er dette en langsom prosess som vil ta flere tiår. I hvert fall med dagens fart. Vi har sett endel slike oppgraderinger de seinere år (f.eks Øvre Røssåga i Nordland, Lyse i Rogaland, Vamma i Akershus og Rendalen 2 i Hedmark) som har gitt voldsomt med ny kraft med ingen eller minimale naturinngrep, men disse har tatt ganske mange år per prosjekt.

    Vi har bare ca. 10 TWh overskudd å gå på i Norge i et normalår, dvs. produksjon - forbruk. Det er ikke mye å gå på med den elektrifiseringen som skjer år for år nå, så slik sett har Norsk Hydro isolert sett kanskje rett i at vi trenger noe vindkraft når det ikke skjer noe særlig på vannkraftsida.
    Samtidig vil både ny vindkraft og flere utenlandskabler øke prisen for norske kunder, særlig husholdningene hvis vi skal dømme etter hva som har skjedd utenlands i land med stor vindkraftandel. Det vi derfor trenger er rask etablering av tiltak som kan stimulere til oppgradering av gamle vannkraftverk for å få på plass ny produksjon inntil 30 TWh ifølge bransjen selv. Jeg ønsker ikke endringer i konsesjonskraftlovgivningen mm., men kanskje bør det bli større skattefordeler (skattefradrag) i noen år for å stimulere til investeringer.

  5. SHO says:

    Mulig at ny regjering (evt dagens) kan innføre en midlertidig ordning med ekstraordinære skattefordeler for oppgradering av gamle vannkraftverk. Det bygges også noen nye småkraftverk hvert år. Det installeres omtrent 100.000 nye varmepumper hvert eneste år i Norge, mulig at disse 100.000 varmepumper vil kunne redusere strømforbruket med ca 1 TWh pr år (men det kan altså ta 10 år før bidraget herfra blir 10 TWh). Arnstadutvalget har estimert at bruk av varmepumper, fjernvarme, energisparing/enøk og etterisolering kan gi et bidrag på hele 40 TWh. Men alt dette vil selvfølgelig kunne ta tid å få på plass. Installasjon av solceller øker ganske mye ganske her i landet for tiden (skjer til og med på Svalbard).

    Det kan oppstå behov for økt strømforbruk i oljebransjen pga trykkfall i gamle olje og gass-felt som må kompenseres vhja mer pumping og kunstig trykkstøtte. Midt-Norge var for noen år siden på vei mot strømmangel pga nesten fordobling av behovet for strøm til Ormen Lange og også for økt strømbehov til industri i landsdelen (bla til Hustad Steinindustrier). Det er mulig at dette lå bak utbyggingen av vindkraft-anleggene på Fosen og Hitra, og at man fikk med seg de lokale kommunstyrene til å støtte vindkraftutbyggingen pga risikoen for framtidig strømmangel (og det var før man ante hvor stor motstanden dette ville skape). Deretter har det nærmest blitt tut og kjør når det gjelder vindkraftutbygging i Norge, det bygges ut vindkraft over en lav sko enten det er behov for mer strøm eller ikke, og motstanden øker nå voldsomt.

  6. [quote=“SHO, post:7, topic:4944, full:true”]
    Mulig at ny regjering (evt dagens) kan innføre en midlertidig ordning med ekstraordinære skattefordeler for oppgradering av gamle vannkraftverk. Det bygges også noen nye småkraftverk hvert år.

    Det er riktig, men samlet sett blir det ikke allverden av kraft fra disse småkraftverkene. Langtfra nok til å holde følge med elektrifiseringen.

    Det installeres omtrent 100.000 nye varmepumper hvert eneste år i Norge, mulig at disse 100.000 varmepumper vil kunne redusere strømforbruket med ca 1 TWh pr år (men det kan altså ta 10 år før bidraget herfra blir 10 TWh).

    Jeg leste nylig en rapport fra NVE hvor de hadde gjort undersøkelser om norske husstanders bruk av oppvarmingskilder og endringer fra 1993 til nå. Der ble det hevdet at varmepumper ikke reduserer forbruket av strøm i Norge slik det er nå. Grunnen er åpenbart at de brukes til å heve komforten, og til en viss grad som luftkjøling sommerstid. Men hvis strømprisene skulle skyte mer i været vil de nok bidra til en demping av strømforbruket vil jeg tro. Potensialet er der.

    Arnstadutvalget har estimert at bruk av varmepumper, fjernvarme, energisparing/enøk og etterisolering kan gi et bidrag på hele 40 TWh. Men alt dette vil selvfølgelig kunne ta tid å få på plass. Installasjon av solceller øker ganske mye ganske her i landet for tiden (skjer til og med på Svalbard).

    Det høres voldsomt ut synes jeg, men vi kan jo håpe. Som du sier, det vil ta tid, vi snakker nok tiår og ikke år. Solceller tror jeg ikke vi skal dra fram som en viktig faktor i Norge.

    Det kan oppstå behov for økt strømforbruk i oljebransjen pga trykkfall i gamle olje og gass-felt som må kompenseres vhja mer pumping og kunstig trykkstøtte… osv.

    Nettopp. Men andre ting som datasentre er kanskje en enda større usikkerhetsfaktor. Jeg husker ikke i farta NVEs beregninger angående disse, men at de innrømte at dette er en ganske stor usikkerhetsfaktor.

  7. SHO says:

    Jeg har forstått det slik at Enova nå ønsker å satse mer på større varmepumpe anlegg (feks for hele borettslag eller kanskje for hele småsteder og bydeler). Da snakker man om slikt som vann-til-vann varmepumper som feks henter varme fra sjø, fjord og hav og hvor varmtvannet sendes ut til oppvarming basert på feks gulvvarme. Jeg leste om et anlegg bla på Vestlandet hvor man kalte det for fjordvarme med bla bruk av store vannbeholdere for lagring av varmtvann produsert når strømprisen er lav.

    Men det spørs om verden, Europa og Norge vil klare å henge med både i det digitale skifte, i det grønne skifte og i utfasingen av atomkraft samt elektrifiseringen av sokkelen samtidig (og spesielt hvis behovet for mye pumping og kunstig trykkstøtte på sokkelen skulle øke kraftig).

  8. En venn av meg fikk installert et vann-vann varmepumpeanlegg basert på bergvarme for 2-3 år siden. Totalprisen kom på noe over 300k hvorav bare boringen kostet rundt 100 k. En ganske stor investering mao., men han tok den siden det store huset likevel blei totalrenovert. Det geniale er at effekten er helt uavhengig av utetemperaturen i motsetning til luft-luft varmepumper. Det gir 3 ganger tilbake det man putter inn av energi, maksimalt 9 kw med 3 kw inn. Det gir også forvarming (50 grader) av tappevann til vv.berederen som selvsagt også er en stor besparelse for en stor familie. Hittil har han ikke hatt store kostnader med det, kun 2-3000 kr. til en ny sensor tror jeg. Men det vil nok likevel gå atskillige år før et slikt anlegg er nedbetalt og man snakker nettogevinst. Brønnen, tanken og anlegget utenom varmepumpa er “evigvarende”, mens varmepumpa sikkert må byttes hvert 20. år eller så. Så er det selvsagt også diverse digitale komponenter som er sårbare for feil.

    Slike anlegg gir enda mer mening for borettslag og bygårder hvor det er flere til å dele på vedlikeholdsutgifter vil jeg tro. Hvis anlegget er stort nok (småsteder og bydeler) vil det kanskje også være kostnadseffektivt å få installert alternativer slik at man kan bytte energikilde ved ulike energipriser i likhet med de fleste store fjernvarmeanlegg, f.eks med et pellets- eller flisfyringsanlegg, eller gass. Det gir også økt sikkerhet ved feil.

    Så det er ikke tvil om at det finnes et enormt potensiale for energisparing ved bruk av slike varmepumper, men problemet er jo at energien ideelt sett bør fordeles med vannbåren varme, og det blir ikke lønnsomt dersom det ikke skjer ved nybygg eller totalrenovering som regel. Riktignok kan varmen også fordeles med vannradiatorer, men da må man være villig til å godta åpne rørløsninger dersom man ikke ønsker for store investeringer i skjulte anlegg. Tror nok det er mange som er for forfengelige til at det er ønskelig, i hvert fall før alternativene blir for dyre :smiley:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere