oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Seks organisasjoner med sterke naturfaglige interesser, sendte i går ut en pressemelding der de sammenfatter sine synspunkter på to av klodens hovedproblemer: Ønsket om å stanse nedbyggingen av natur OG ønsket om å bremse klimaendringene. De seks organisasjonene hevder de ønsker å gjøre begge deler samtidig, men ser man på lista over forslag de legger fram for myndighetene, er det ikke lett å se sammenhengene mellom intensjoner og konsekvenser. Nesten alle forslag gjelder vindkraftutbygging.
Forslagene gjelder for det meste endringer i konsesjonssystemetfor vindkraft: Det må legges større vekt på naturvernmyndighetenes synspunkter, de miljøfaglige kravene må skjerpes, lokal medvirkning må inn i prosessen i større grad, det må være mulig å korte ned planleggingstida og å gi vindkraftprosjekter tidligere avslag, tiden fra konsesjon gis og fram til utbygging starter, må strammes inn. Hva er egentlig galt med dette, når synspunktene i utgangspunktet høres fornuftige ut?
Flere ting: Samtlige råd til myndighetene innebærer at de seks organisasjonene oppfatter utbygging av vindkraft i Norge som nødvendig. De oppfatter situasjonen slik at norsk natur kan inndeles i verdifulle område (som skal vernes) og i mindre verdifulle områder (som kan bygges ut) – i grunnen samme tankegang som i stor grad har preget de samiske synspunktene: Vindkraft er både nødvendig og viktig i Norge, unntatt i områder med reindrift.
Den andre feilen i resonnementet er at de seks organisasjonene oppfatter norsk vindkraft som et klimatiltak. Det er ganske ufattelig at så mange fremtredende organisasjoner kan gå på ei slik blemme når ingen har dokumentert at norsk vindkraft vil ha betydning for klimaet. Myndighetenes mål er som kjent utbygging av 40-50 TWh vindkraft i Norge (3.000-4.000 vindturbiner?) – som vi være en brøkdel av bruken av fossil energi i verden og Europa. (Verden bruker ca. 150.000 TWh i året).
I tillegg kommer naturligvis de økonomiske og velferdsmessige problemene som vil bli skyldt over norske strømkunder og – seinere – også over norsk industri. Men dette skal få ligge i dag.
Det har trolig ingen hensikt å kritisere de seks organisasjonene for svik og for et tvilsomt dobbeltspill. Der kommer man nok ingen vei. Derimot bør alle andre som ikke deler synspunktene i ledelsene i de seks organisasjonene, tette hullene i tankegangen hos de seks:
Vi trenger ikke en eneste vindturbin i Norge for å elektrifisere landet på en hensiktsmessig måte. Bedre klimatiltak må finnes uten hjelp fra de seks. Vindkraft i Norge er et fiaskoprosjekt, økonomisk sett, for befolkningen og for samfunnet. Strategien de seks naturorganisasjonene har valgt, er dømt til å mislykkes.
Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no her.
