Knock-out for Corbyn-linja! I Norge snakkes det heller ikke om EUs politikk

0
Illustrasjon: Victoria M Gardner, Shutterstock

Fra Politikus.

Valget i Storbritannia gikk ikke som de ledende politikerne og journalistene ville, og som de så optimistisk meldte om i de siste dagene, også i Klassekampen, om at nå var Labour i ferd med å ta igjen forspranget og at Boris Johnson til og med kunne miste plassen sin i parlamentet. I stedet blei det igjen for de EU-entusiastiske politikerne og journalistene: Your boys took a hell of a beating! 

Av Ove Bengt Berg

Labour gikk tilbake åtte prosentenheter fra 2017-valget, og med et kraftig tap i mandater, 59. De konservative gikk bare fram én prosentenhet, men fikk et overveldende flertall på nær 60 mandater. I fem år kan Johnson styre som han vil.

Valget i Storbritannia viser det samme mønsteret som ellers i Europa, den sjølutnevnte internasjonale eliten som styrer gjennom de overnasjonale lovene de har fått vedtatt på tvers av nasjonalt demokrati, fikk seg nok en «på tygga».

Dette valget i en av Europas viktigste nasjoner er en viktig seier for det nasjonale sjølstyret, mot de strenge markedsøkonomiske lovene praktisert med tvang av EU-kommisjonen; de såkalte «fire frihetene». Frigjort fra «EU-frihetenes» tvangstrøye kan en mer radikal og sosial politikk gjennomføres. Det kan den bare utafor EU-kommisjonens overstyring.

Valget i Storbritannia peker fram mot en oppløsning av EU, og dermed for bedre sosiale tider for de av Europas mennesker som holder hjulene i gang.

Tradisjonelle Labour-bastioner som ble vunnet av Boris Johnson. Credit: PA

Som ellers i Europa: Sosialdemokratene har mista kontakten med arbeiderklassen

På BBC World i natt sa en tidligere aktiv kampanjeleder for Labour at Labour hadde tapt kontakten med vanlige folk. Det gjelder jo generelt for alle de sosialdemokratiske partiene i Europa. I Norge er det pampede strebere som er innom Arbeiderpartiet for å skaffe seg et springbrett for et mer velstående og politisk mektig liv. Som at Arbeiderpartiet har vært en viktig støttespiller for Erna Solbergs regjerings mest mislykte politiske «moderniseringsprosjekter».

Corbyn – en sympatisk, men uklar leder som vakler

Jeremy Corbyn har leda Labour til et svært dårlig valgresultat. Han ville ha omvalg om Brexit, det vil si enda mer kaos og uklarhet. Kanskje han vil ha omvalg om dette valget også, for det gikk heller ikke så bra for han? Kampen for ny avstemning slo ikke an hos hans egne velgere.

At han i det hele tatt gikk med på parlamentsvalg nå, Labour kunne ha hindra det, sier alt om hvilke politiske illusjoner og manglende bakkekontakt han har med vanlige folk.

Jeremy Corbyn, en sympatisk leder som vaklet og falt. Foto: Shutterstock.

Han lot seg presse av EU-tilhengerne i partiet til i praksis å stå fram som en tilhenger. Corbyn ville gjøre valget om til et valg om sosial utjamning og nasjonalisering av jernbanen. Valget blei utløst av Brexit, og det viste seg en illusjon å gjøre valget om til en annen problemstilling og for sosiale spørsmål. EU godtar heller ikke nasjonalisering av jernbanen.

Over hele Europa ser flere og flere arbeidere at EUs «fire friheter» er døden for dem. De konservative tok velgere i Labours kjerneområder på grunn av Labours Brexit-motstand.

Hvor blei det av «ungdommene» og det overveldende «remain»-flertallet?

EU-tilhengerne nasjonalt og internasjonalt, og journalistene, har messa siden avstemninga i 2016 om at det er flertall i Storbritannia mot Brexit, og at særlig ungdommen er imot. Millioner har gått i tog mot Brexit, viser de optimistisk til. Likevel slår valgresultatet fast at «remain»-partiene, Labour inkludert, og særlig de politiske meningsfellene i det høyreekstreme Liberaldemokratene, gikk tilbake. Når de som ville bli i EU fikk muligheten i valget, stemte de ikke slik.

EØS-skandalen: SV og Rødt fører Corbyn-linja: Ikke snakk om EUs politikk!

I Norge følger SV og Rødt Corbyn-linja i spørsmålet om vilkåra for å få trygdeytelser: Sosialt urettferdig politikk har ingenting med EUs markedsøkonomiske tvang gjennom de «fire frihetene» å gjøre, er deres standpunkt. Som for Corbyn, så også for SV og Rødt: Det er en taperpolitikk. Over hele Europa er tendensen klar: Kampen for overnasjonalt styre med fri innvandring, fri arbeidsinnvandring, kamp mot nasjonale tradisjoner og identiteter, med hovedvekt på antirasistisk kamp, for oppsplitting av folk i minoritetsidentiteter under ledelse av et folkefjernt universitetssjikt, gir økt oppslutning om dem som står for en høyreorientert økonomisk politikk.

Hets mot Corbyn

Angrepene på Corbyn for «anti-semittisme» og «ekstremisme» er svært urimelige og åpenbart uriktige. Israel har en stor makt i de fleste vestlige stater til å stanse kritikk av Isreals politikk og kalle det «anti-semittisme». Heldigvis har ikke de samme anklagene samme suksess i Norge tross mange forsøk og den store kristelige innflytelsen  — foreløpig.

Boris Johnson: Upopulær blant journalistene – populær blant folk

Boris Johnson er ikke en politiker etter journalistenes smak. Alt som er galt med et menneske er blitt klistra til han. Som med Trump. Likevel vil velgerne ha dem. Politikken blir overordna negative personlige egenskaper. For de lytter på folk, arbeidende folk som gir overskudd til å holde det ikke-valgte politiske sjiktet for overnasjonalt tvangsstyre i live.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
Forrige artikkelEn strategi som er dømt til å mislykkes?
Neste artikkelGreen New Deal er bare det nye varemerket for milliardærenes prosjekt