«Vi sitter igjen med sønderskutte knauser, berg og fjell. Et landskap som er endret for evig tid»

5
Foto: Privat

Hva skjer den dagen vindturbinene må skrotes?

Helga Gilberg
Medlem av «Nei til vindindustri i Rennebu» og og «Motvind Norge»

«Har du 30 mill. kroner, grunneigar?» spør Hildegunn Vederhus i et Facebook-innlegg. Spørsmålet er såvidt jeg har hørt, aktuelt for grunneiere i Ilfjellet. En representant for Fred Olsen Green Power har i alle fall vært i kontakt med grunneiere i Rennebu. Trolig kan også grunneiere i de tre andre Ilfjell-kommunene Meldal, Midtre Gauldal og Melhus ha blitt kontaktet. Det blåser nemlig i Ilfjellet. Og Fred Olsen bygger vindkraftanlegg. 

Dette er ei side ved vindkraftutbygginga som hittil har vært lite framme i lyset. Hva skjer den dagen vindturbinene må skrotes? For de varer ikke evig ser’u.

Med konsesjonen følger plikt til å fjerne anlegget når konsesjontida er ute. Da skal også landskapet «tilbakeføres til naturlig tilstand så langt det er mulig». Å sette i stand igjen skal selvfølgelig betales av eieren av vindkraftanlegget? Ja vel, ja. Men hva om selskapet som fikk konsesjon har solgt anlegget videre til et utenlandsk investeringsselskap som har solgt det til et tredje som selger til et fjerde – det skjer stadig vekk. Og hva om dette siste eierselskapet går konkurs før anlegget skal skrotes. Det skjer også ofte. Om de slår selskapet konkurs, kommer de seg unna kreditorer og opprydningskostnader. Slik fungerer finansverden.

Hvem har da fjerningsforpliktelse og må betale? Grunneieren selvfølgelig. Enten det er en enkelt bonde, et sameie eller en kommune.

Ikke småpenger

Å fjerne sporene etter et helt vindkraftanlegg, det er ikke billig. Hildegunn Vederhus mener at 30-40 millioner for å få bort 20-25 turbinar er et beskjedent beløp. (NVE har et forsiktig anslag om at bare demontering av en vindturbin vil koste 800.000 kr.)

En svensk studie fra 2014 viste at oppryddinga ble dobbelt så dyr hvis fundamentet i tillegg skal fjernes. (Henholdsvis 570.000/1.000.000 SEK for 2 MW) Roan Vindpark har 71 turbiner og en installert effekt på 255,6 MW. Bare å fjerne turbinene ville etter de svenske beregningene komme på over 72 millioner SEK.

Rundt om i verden står forlatte turbiner og ruster. Eller de graves ned. Det forteller at skrotverdien er så lav og prisen på riving så høy at det ikke lønner seg å rydde opp. Vindturbinene består av spesialavfall – stål, andre metaller, og ikke minst vinger av komposit som man ennå ikke vet hvordan man skal kvitte seg med. I tillegg kommer betongfundament og tilknytningskabler gravd dypt ned i jorda, transport av skrotet ut av området og utbedring/tilbakeføring av anleggsplass og veier.

Vindkraftkonsesjon blir gitt for 25 år. Innen 12. driftsår skal utbygger stille garanti for fjerningsutgifter. Fremtidige utgifter til å fjerne og rydde opp skal etter Energiloven inn i regnskapet for samme periode som inntekten av virksomheten.

UiT Norges Arktiske Universitet utførte i 2016 en undersøkelse der 19 norske vindkraftselskap var med. Det viste seg at selskapene ikke hadde anslag over framtidige fjerningsutgifter med i regnskapene. Den gang var de fleste vindkraftselskapene eid av kommuner, fylke eller stat. Tvilsomt om de internasjonale  investeringsselskapene vil la forskere kikke seg i kortene.

I undersøkelsen stilles det også spørsmål ved om vindturbiner med norsk vær og vind vil ha noen restverdi for selskapene etter 20 år. «Vil de i de hele tatt klare å produsere energi så lenge,» heter det i rapporten.

Hvor stor er risikoen?

«Løper grunneigarar og deira etterkomarar ein kjempeøkonomisk risiko ved å tillate vindturbinar på eigendomen sin? Ser vi starten på ei rekkje personlege konkursar og kommuner som kjem på ROBEK-lista att? Ser vi starten på at fleire og fleire etterkomarar ikkje vågar ta over eigendomar som har forelda vindturbinar ståande på seg?» spør Hildegunn Vederhus. 

Etter loven har grunneier ansvar for det som skjer på eiendommen. Når folk ikke kan betale, blir en slått personlig konkurs. Hvor havner eiendommen og regninga da? Opprydninga må jo bli gjort. Får kommunen regninga, må alle innbyggerne ta støyten for den grunneieren som i sin tid signerte.

«Grunneigarar må ta seg juridisk bistand. Og dette er ikkje advokatmat for nybyrjarar,» advarer Hildegunn Vederhus. Grunneiere rundt om i hele landet trenger drivende dyktige jurister og politikere som har øynene og ørene med seg og har mot til å stå opp for distriktet sitt.

Hva med Ilfjellet?

Hvor mange og hvor store vindturbiner kan det være plass til i Ilfjellet?

Og tro ikke at Fred Olsen Green Power vil være garantist for at utgiftene til opprydding blir dekket. Det er et mønster i norsk vindkraftutbygging: Norske selskap søker konsesjon og bygger ut. Så selger de til store mulitinasjonale konsern. Vindkraft er avhengig av subsidier for å være lønnsom investering, «Grønne sertifikater» som du og jeg betaler for via økt nettleie.

Mens de utenlandske selskapene og eierne betaler minimalt med skatt til Norge og flytter store summer til skatteparadis i Karibien, slik TV2 har avslørt. Noen årlige millioner i eiendomsskatt til kommunen og leieinntekter til grunneiere blir ganske fattigslig opp mot det.

Mens vi sitter igjen med sønderskutte knauser, berg og fjell. Et landskap som er endret for evig tid. Natur som aldri mer blir slik vi elsker den. Så jeg spør igjen:

Hvor mange vindturbiner er det plass til i Ilfjellet?


Saken ble først publisert i Opdalingen, gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Grove inngrep i til nå uberørt natur på Frøya
Foto: Eskil Sandvik
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Disse sårene i norsk natur må betraktes som å være evigvarende monumenter og symboler over vår tids høyre-politikk og som i all framtid vil vise kommende generasjoner hvordan det kan gå når man slipper kapitalkreftene løs. Hver generasjon kan risikere å havne opp med selvforskyldte symboler som viser hvor ille det kan gå når man ikke lenger prøver å styre samfunnsutviklingen utifra folkets interesser.

  2. Brunders says:

    Det har i flere ti-år vært praksis i bygningsbransjen, at utbyggerselskaper går konkurs etter en viss tid, slik at det ikke finnes noen å reklamere til, dersom det skulle oppstå “senskader” på boliganlegget. Dette vet folk, og dette burde politikerne vite.
    Ingen burde innvilge byggeløyve til vindkraftanlegg, uten at det er deponert en kapital som kan dekke fjerningen av anlegget, når den tid uvegerlig kommer. Det vil kanskje ha den beskjedne side-effekten, å bremse opp noe de investeringsglade subsidiejegerne.

  3. paven says:

    Landskapet endrer seg. Til evig tid

  4. INK says:

    Et lite dikt sakset fra avisen Friheten (Det sto ikke forfatter, men jeg fant en kilde som sier det er skrevet av Øystein Hauge):

    :notes:Tja, vi elsker
    Tja, vi elsker dette landet,
    som vi turer frem.
    Selger skogen, elvevannet,
    tog og pleiehjem.
    Fisken går til kapitalen,
    null til far og mor,
    når i oljenatt vi senker
    slam i vestlandsfjord.
    Når i oljenatt vi senker
    giftig slam i vestlandsfjoooord. :notes:

  5. Et lite dikt sakset fra avisen Friheten (Det sto ikke forfatter, men jeg fant en kilde som sier det er skrevet av Øystein Hauge)

    Hehe… her er et annet kvad som også handler om en slags ødeleggelse av landet.
    Etter manges mening i det minste. Jeg aner ikke hvem som står bak.
    Melodi: En stjerne skinner i natt.

    Nå er den hellige time, vi står i bomberegn
    og hører muslimene skrike; “nå smeller bombene”.
    Muslimene skriker høyt i kor, "Allah O`Akhbar på jord
    Europa var fint før muslimene kom, en bombe smeller i naaaatt…

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere