USA puster til ilden i Iran, prøver å utløse regimeskifte

235
Det er ingen stor entusiasme i Vesten for en krig mot Iran. Foto: Shutterstock

Den iranske regjeringas vedtak om å tredoble bensinprisene over natta utløste kraftige, men fredelige protester over hele landet. Men protestene ble raskt dominert av voldelige grupper som satte fyr på bensinstasjoner og offentlige bygninger og provoserte til konfrontasjoner med sikkerhetsstyrkene. USAs visepresident Mike Pence har gjort sitt for å puste til ilden og stiller seg og USA bak det han tydeligvis håper skal bli et landsomfattende opprør.

Og han fikk rask oppfølging fra sin sjef, president Donald Trump:

Men Det hvite hus har ikke støtte fra folket i USA for en krig mot Iran. I en meningsmåling sa bare 18% at de ville ha «militæraksjon» mot Iran.

I konfrontasjonen mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker er folk blitt drept. Amnesty hevder at det er minst 115 drepte. Irans regjering sier på sin side at det dreier seg om «en håndfull», og blant dem fire medlemmer av sikkerhetsstyrkene.

Dette heftet fra 2004 er en selvstendig fortsettelse av heftet Det store spillet enda en gang – olje og geopolitikk i Sentral-Asia.

Klassekamp, provokasjoner og krigsforberedelser

Det kan ikke være tvil om at det finnes skarpe klassemotsetninger i Iran der den herskende klassen av «mullah-kapitalister» står i skarp motsetning til store deler av det iranske folket som både ønsker presteregimet sendt på historiens skraphaug og som virkelig sliter med arbeidsløshet og dystre framtidsutsikter.

Iran er et religiøst diktatur. Vi har kalt systemet mullahkapitalisme. Presteskapet er ikke bare politiske og religiøse ledere, det er også de som gjennom svært korrupte systemer kontrollerer og profitterer økonomisk.

Les: Iran – mullakapital og geopolitikk

Nest etter Lederen er de viktigste maktorganene i Iran nettverkene rundt basarene og moskeene og hele det spindelvevet av stiftelser, selskaper, foreninger og presteskoler som finnes rundt dem. De «revolusjonære stiftelsene», de såkalte bonyad, har utviklet seg til forretningsimperier med landsomfattende, og i noen tilfeller internasjonal betydning. Mostazafan Foundation of Islamic Revolution, tidligere Stiftelsen for de fattige for eksempel, kontrollerer hele sektorer i Iran, og er styrt av mullahene. De kontrollerer 20% av landets tekstilproduksjon, 40% av leskdrikkproduksjonen og er tungt inne i bygningsidustri, turisme, transport, landbruk og en hel serie andre sektorer. Dette er i virkeligheten Irans nest størst selskap, nest etter NIOC, National Iranian Oil Company. Tidligere president Mahmoud Ahmadinejad har sagt at 60 prosent av landets økonomi kontrolleres av 300 mennesker.

Dessuten er revolusjonsgarden en økonomisk stat i staten. De kontrollerer store deler av bygg- og andelssektoren, telekom og deler av olje- og gassindusstrien. Dessuten er de store på smugling, siden det jo er de som driver grensekontrollen.

Klassene i Iran

Iran har en svært sterk utdanningssektor, antakelig den sterkeste i hele regionen. Irans forskning og vitenskap har en høy standard, og på noen områder, særlig innen naturvitenskap rangerer landet blant de 20 fremste i verden, slik som nanoteknologi, bioteknologi og farmasøytisk industri. Iran har 4-5 millioner studenter av en befolkning på 82,5 millioner, mange av disse går rett ut i arbeidsløshet etter endt utdanning. Det finnes også en høyt utdannet, urban middelklasse i Iran. Klassemessig utgjør de et småborgerskap som har vært klassebasis for flere runder av protest- og reformbevegelser. Ifølge en klasseanalyse av Iran utgjør denne middelklassen omtrent 32% av innbyggerne. Den samme analysen oppgir arbeiderklassen til å utgjøre 45%. De finnes i særlig grad i industriene, i bygg- og anlegg, i oljesektoren og transport. Utenom dem finnes det en underklasse av fattige som lever i kantene av samfunnet med småjobber, husarbeid, gatesalg, sesongarbeid og så videre.

To former for misnøye

Arbeiderklassen og underklassen i Iran er misfornøyde først og fremst av økonomiske årsaker. De føler konsekvensene av sanksjonene på groppen, og for dem betyr økte priser på nødvendighesvarer som brød og bensin en virkelig trussel mot deres daglige livsvilkår.

Middelklassen er mest misfornøyd med Irans internasjonale isolasjon, mangelen på intellektuell og personlig frihet, elendige framtidsutsikter for de mange studentene og så videre.

Av og til slår disse gruppene seg sammen, og da utgjør de en trussel mot presteskapet. Men i arbeiderklassen og underklassen finnes det ingen støtte for USAs regimeksiftekampanjer. En slik støtte finnes imidlertid til en viss grad i middelklassen.

Sanksjoner, regimeskifte, krig

USAs sanksjoner er kynisk beregnet til å ramme folket slik at det skal bli misfornøyd nok til å styrte regjeringa. Man vil isolere regjeringa gjennom å ramme folket, en form for økonomisk krigføring som er klart forbudt etter internasjonal lov, men som utgjør en del av det faste arsenalet til USA.

I 2009 utga den mektige Brookings Institution i USA en strategirapport med tittelen “Which Path to Persia? Options for a New American Strategy toward Iran.” Ett av kapitlene heter nettopp Toppling Teheran – Regime Change. Andre kapitler dreide seg om “supporting a popular uprising” og “inspiring an insurgency.”

Så det er ikke spesielt hemmelig at USA gjør sitt ytterste for å provosere fram misnøye, opprør og forsøk på regimeskifte. Denne strategien går hånd i hanske med strategien om å isolere Iran tilstrekkelig til å kunne føre en krig mot landet.

I det siste har krigsstrategien lidd mange nederlag, dels på grunn av nederlagene i Syria, men også på grunn av Saudi-Arabias svekkede stilling på grunn av deres mislykkede, men forferdelige krig mot Jemen. Derfor er fokus tilbake på forsøk på regimeskifte. Og som vanlig er det bare unntaksvis at mediene snakker sant om det som skjer. De utgjør også denne gangen en divisjon i den militære kampanjen.

Les også: Protester i Iran – USA ønsker regimeskifte

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. kjell108 says:

    Det du sier er vel at du er anti-sionist, men ikke-antisemittisk.
    AnneBrit er anti-semittisk når han/hun promoterer Adam Green

    Skeptikere bruker steigan.no for fake news. Hvorfor ikke også promotere anti-semittisme på steigan.no.
    Helt logisk at de vi gjøre det, samt promotere transgenderisme.
    Idag er alt fake. Man kan ikke skru på TV’en før man blir bombardert med fake news.

  2. kjell108 says:

    Har du sett noe som er “rett” fra “Dias” eller den andre typen. Dette er fra idag:
    “Hva mener du med ditt på det tørre? Du virker psykotisk på meg.”

    “Men det er ikke særlig vennlige Israelere jeg har møtt i livet.”
    De ortodokse jødene anklages også for “anti-semittisme”. Har du sett det? (de er typisk anti-sionister)

    Sympatisk eller usympatisk?
    De hamstrer billig mat.
    Den barnevognen er hva de bruker når vi vil bruke bil.
    Vi er sympatiske?
    Jeg har aldri sett noen bruke barnevogn når de handler på supermarket i Norge. Det er ikke noe status i å bruke barnevogn.

  3. Han er ikke nazist eller antisemitist, men han er en kristen anti-sionist som ikke liker overgrep fra staten Israel mot palestinerne, og er vel mere hva vi kan kalle amerikansk patriot som ikke liker at amerikanerne skal bli styrt av sionistenes interesser, og han prøver bare å legge fakta på bordet.Han godtar heller ikke at antisionisme er det samme som antisemitisme.
    Han har også hatt en sionistisk politiker som gjest i programmet sitt , og jeg fikk et godt bilde av gjesten hans.Det går an å spole over de områdene i starten der lyden ikke er så bra.

    https://www.youtube.com/watch?v=NGYciMF5IPk
  4. Da jeg nevnte det for en tysk dame her om dagen, var det som om jeg skulle ha diktet det opp.Det virket som hun aldri hadde hørt det hun heller. Her er en bok om dette, som jeg ikke har lest selv, da dette var nytt for meg :

  5. INK says:

    Det har jeg. Det var på reise i Latin-Amerika. De var hyggelige, men det virket som de unge israelske mennene vi møtte slet med depresjon og noe i nærheten av ptsd etter verneplikten, som de beskrev som et helvete som knapt var til å overleve, mens kvinnene de reiste med, hadde en helt annen holdning til sin verneplikt (som nok var kortere og mer skjermet). Og en venninne traff mange hyggelige folk da hun var på kibbutz i sin ungdom. Folk er folk overalt. Noen er vennlige og andre er det ikke.
    Men så vidt jeg har forstått er det en kultur som er usedvanlig direkte og som ikke nødvendigvis fremmer small-talk eller høflighetsfraser.

  6. Alike says:

    Jeg må få lov til å kommentere Steigan’s rapport her. Jeg veit at venstresida i Norge ikke liker Iran fordi de ikke er sekulære og alt det der. Men Iran har gjort det samme som Venezuela og Bolivia(holdt) holder på med, dra opp folk fra fattigdom og øke selvstendigheten og styrke landet med mer matproduksjon og generelt egenproduksjon. Det har seg sånn at mye har feila og ytre krefter har påvirket dette i alvorlig stor grad. Vi kommer ikke utenom å skylde på de som har skylda. Krig, sanksjoner, konstant smugling av opiater og annet. Jeg ser du også skylder på revolusjonsgarden for skyld i smuglingen. Noen seriøse kilder til dette hadde vært lurt å legge til! Dette er konspirasjonsteorier jeg har hørt fra folk i Iran, som har sett for mye på vestligfinaniserte presse og sosiale media.

    Det er mye annet ekstremt som skrives her Steigan. Du har brukt kilder som wikipedia, og payvand. Disse er sjeldent nøytrale i saker som gjelder Iran og jeg ser ikke en eneste pro-IR eller nøytral part i dine kilder.

    Iran er et religiøst diktatur. Vi har kalt systemet mullahkapitalisme. Presteskapet er ikke bare politiske og religiøse ledere, det er også de som gjennom svært korrupte systemer kontrollerer og profitterer økonomisk.

    Dette er ikke særlig riktig fremstilling. Det er slik man fremstiller noen man vil undergrave, typisk hersketeknikk.

    Ellers ser jeg at du innser at det er uheldig med innblandingen utenfra for Iran. Men du må anerkjenne de positive tendensene. Iran er det eneste landet som har overlevd og slått tilbake mot USA og ISrael sine planer i regionen. Iran har reist seg opp som en regional makt. Iranere flest har det de trenger, det hadde de ikke under Pahlavi. Landet er relativt uavhengig fra andre makter, hvem andre er det i regionen? Hvis ikke alternative media som Steigan.no kan gi sin støtte for slike prosjekter som å overleve storkapitalens korstog…hvem skal da stå for det? Hvis storkapitalens interesser fremmes i Iran, vil de bli kvitt revolusjonsgarden og alle disse stiftelsene som kritiseres av Steigan. Vil du da komme tilbake og skrive en artikkel om hvor fælt det var med statskuppet i Iran?

  7. "One could begin, that the paths of Russians and Jews first crossed in the wars between the Kiev Rus and the Khazars–but that isn’t completely right, since only the upper class of the Khazars were of Hebraic descent, the tribe itself being a branch of the Turks that had accepted the Jewish faith. "

    Aleksandr Solzhenitsyn

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

227 flere kommentarer

Deltakere