Ex-CIA-sjef: «Takk Gud for djupstaten»!

0
Illustrasjon: Shutterstock

I mange år er det blitt regnet som et sikkert tegn på «konspirasjonsteori» og «tinnfoliehatt»-syndrom hvis man brukte begrepet djupstaten om de usynlige maktstrukturene i USA. Se bare hvordan den såkalte «faktasjekkeren» Snopes.com harselerer over begrepet «deep state». Se også «rationalwiki»s forsøk på det samme.

Men i det siste har djupstatens virksomhet blitt så påtakelig at dens forsvarere har valgt motsatt taktikk. Den tidligere CIA-sjefen John E. McLaughlin sa rett ut i et intervju at han «takket Gud for djupstaten»!

McLaughlin var nestleder i CIA under affæren med Iraks såkalte «masseødeleggelsesvåpen», så han er kanskje den rette til å rykke ut til djupstatens pris.

New York Times har også funnet tiden moden til å forsvare djupstaten. Det er nemlig ikke et hemmelig antidemokratisk selskap, men en samling av offentlige tjenestemenn som beskytter republikken mot Trumps utskeielser:

Men hvem har så gitt dem dette mandatet? Hvor i grunnloven er det forankret at det skal finnes en djupstat med disse oppgavene? Og hva har det med demokrati å gjøre?

Djupstaten i trøbbel

Begrepet Deep State eller djupstaten er brukt av mange, men kanskje mest oppsiktsvekkende av den tidligere CIA-agenten Philip Giraldi. Han har en fortid som anti-terrorekspert og militær etterretningsoffiser i CIA. Han har jobbet for store korporasjoner i USA og som CIA-mann var han blant annet stasjonert i Tyrkia. Det er derfra han hentet begrepet “Derin Devlet» eller djupstaten.

I artikkelen Deep State America fra 2015 forklarer han hva han mener med dette begrepet slik situasjonen er i USA. Giraldis artikkel er også blitt kommentert i New York Times og begrepet, slik han definerer det, er blitt brukt av flere andre forfattere, som for eksempel Peter Dale Scott og Mike Lofgren. Denne djupstaten, som springer ut fra det militær-industrielle komplekset og finanskapitalen har inkorporert det politiske apparatet i begge partier og kontrollerer det meste av mediene. Denne monsterblekkspruten av et maktapparat lever av kriger og utplyndring av land og ressurser over hele kloden.

Forrige artikkelReisebrev fra Syria
Neste artikkel”Syriens tystade röster” har fått en röst i Patrik Paulov