oss 100 kroner!
Etter en del forsinkelser er USAs dronebase i Niger nå operativ. Dette meldte Air Force Times 1. november 2019. Basen ligger i byen Agadez og skal utføre militære oppdrag i flere land i Vest- og Sentral-Afrika.
Basen opereres under kommando av USAs AFRICOM, som opererer praktisk talt over hele det afrikanske kontinentet. På hjemmesidene sine har de et interaktivt kart der man kan lese land for land hvor de, offisielt, er aktive.
Det gjelder ikke minst et land som Mali, der USA er svært aktivt, sammen med Frankrike og med land som Norge og Danmark på slep. Det gjelder Burkina Faso, Nigeria, Benin, Ghana, Elfenbenskysten, Guinea, Sierra Leone, Liberia, Senegal og Mauritania, kort sagt hele regionen.
Som alltid er det faren for terrorisme som oppgis som grunn for USAs militære opprustning, og det finnes ganske riktig terrorgrupper i flere av disse landene, men ikke i på langt nær alle. Terrorgruppene Boko Haram, al-Qaida i Maghreb og Den islamske staten har fått støtte fra ulikt hold. Fra Saudi-Arabia og Qatar og fra Algerie, og ikke minst har de vokst seg sterke etter at NATO med Norge i spissen ødela staten Libya i 2011 og gjorde den til et fristed for terrorister og slavehandlere.
I virkeligheten er USA i gang med en lavintensiv krig for å kontrollere Afrikas ressurser, og dem er det mye av i denne regionen.
Et rikt, men fattig kontinent
Fra naturens side har Afrika enorme rikdommer, og på tross av generasjoner med utenlandsk plyndring er det fortsatt svært, svært mye igjen. Kanskje er Afrika det rikeste av alle kontinentene, samtidig som det er det fattigste. Nå er kappløpet om disse rikdommene igang igjen, ånden til Joseph Conrads Kurtz er tilbake. Afrika skal plyndres, og de fattige kan bare ha det så godt.
Det er dette USAs Africom handler om. Det er dette Frankrikes intervensjon i Mali egentlig dreier seg om. Og det var dette ødeleggelsen av Libya, som Norges rødgrønne regjering i høyeste grad var medskyldig i, djupest sett dreide seg om. Vi snakker om olje, gass, gull, uran, bauxitt, fosfat og nesten alle andre mineraler og råvarer man kan tenke seg.
La oss først seg på Sahel, altså det sentrale beltet på tvers av Afrika som Mali er en del av.
Sahel (som betyr beltet) strekker seg fra det okkuperte Vest-Sahara i vest til Sudan og Rødehavet i øst. De umiddelbare naboene i nord er Algerie, Libya og Egypt. På dette kartet er også Nigeria, som med sine mer enn 165 millioner innbyggere er Afrikas folkerikeste land, tatt med.
Rikdommene i Mali og Niger
Mali har en av verdens største forekomster av gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm og fosfat. Nabolandet Niger er Frankrikes hovedleverandør av uran, og nå er det også påvist det som kan vise seg å være store forekomster av uran i Mali. Siden Frankrike har satset nesten alt på atomkraft for sin strømforsyning, er dette uhyre strategisk viktig for fransk kapital.
Som dette kartet viser, er potensialet stort for utvinning av olje og gass i Mauritania og Mali. Vest-Sahara, Mauritania og Mali har store forekomster av fosfat. Og det er slik at olje kan man nok alltids finne alternativer til, sjøl om det ikke er lett. Fosfat finnes det ingen alternativer til. Uten fosfat – ingen mat! Og moderne industrijordbruk forbruker fosfat i et så høyt tempo at utvinninga kan nå toppen i 2030 og det kan bli knapphet på mineralet allerede i løpet av 50 år.
Hva har nå norske soldater i Niger å gjøre?
Frankrikes nye kolonikrig i Afrika
