Hva har nå norske soldater i Niger å gjøre?

0
Franske styrker i Afrika (2014)

I en kort melding fra Statsministerens kontor 9. februar 2018 ble det opplyst at det nå er kommet på plass en avtale om status for de norske styrkene som driver med «kapasitetsbygging» i Niger.

Hva dette konkret betyr sier SMK ikke noe om, som vanlig. Men vi vet jo at det betyr opprustning til nok en krig der norske soldater skal kjempe på fremmed jord for et eller annet, som norske velgere aldri får helt innsyn i.

Dette skjer naturligvis helt uten debatt, helt uten at det er framlagt noen analyse som tilsier at Norge skal engasjere seg militært, helt uten risikovurdering eller strategiske vurderinger.

I Norge kreves det som kjent mindre dokumentasjon å starte en krig enn å sette opp et sykkelskur. Det har vi sett i krigen i Libya, der de rødgrønne sendte Norge inn i en krig for å ødelegge Afrikas mest velfungerende land og vi har sett det med de styrkene som er sendt til Syria i et oppdrag som åpenbart er i strid med folkeretten.

Og nå skal altså norske soldater gjøre et eller annet i Niger. Og sjøl om vi ikke får vite noe, så vet vi jo årsaken: USA har krevd det. Washington blåser i fløyta og kaninene hopper.

Som Morten Bøås fra NUPI skriver i Dagbladet:

«Om lag 800 amerikanske elitesoldater er allerede i Niger, og nord i landet i byen Agadez bygger USA en diger dronestasjon. Tyskland har sendt tropper, og franske militære styrker er også her.»

Frankrike bruker som argument at de vil «demme opp mot flyktningestrømmen og stanse terroristene», men dette er bare salgsargumenter beregnet på et uopplyst europeisk publikum. Den virkelige årsakene til intervensjonen i Afrika er kampen om Afrikas enorme naturresusser. Det pågår en nykolonial gjenoppdeling av Afrika.

Vi har lenge argumentert for at det vi er vitne til er Vestens krig mot Kina i Afrika. 

John Pilger skrev i 2013 at

«en invasjon av Afrika i full skala er i gang. USA plasserer ut tropper i 35 afrikanske land og begynner med Libya, Sudan, Algerie og Niger.» Og han fortsatte: «Invasjonen har nesten ingenting å gjøre med «islamismen» og nesten alt å gjøre med å sikre seg ressurser, spesielt mineraler i et stadig mer intenst kappløp med Kina.»

I 2006 var bare 1% av USAs spesialstyrker plassert i Afrika. Ti år seinere er 17,3% av U.S. Special Operations-styrker, deriblant Navy SEALS og Green Berets utplassert i Afrika. 

Brigadegeneral Donald C. Bolduc forteller til Africa Defense at disse spesialstyrkene opererer over hele kontinentet. Han snakker om hvordan disse styrkene opererer i «gråsonen» mellom krig og fred. 

Og nå sendes altså norske soldater inn i denne nye kolonikrigen uten utredning, uten demokratisk debatt, bare fordi Erna Solbergs oppdragsgivere har krevd det. Og Arbeiderpartiet er helt sikkert med på galeien. Allerede i 2013 sa daværende utenriksminister Barth Eide at «det kan godt hende at vi skal bidra militært i Mali».

Men hvis vi absolutt skal sende noen til Afrika, hvorfor ikke sende de villige? Send Erna Solberg og Espen Barth Eide!

 

Les også:

USA bygger en dronebase i Niger

Apokalypse nå: Gribbene samles om Afrika

Norge og krigen om Afrikas ressurser

Frankrikes nye kolonikrig i Afrika

Forrige artikkelLeif Sande: – Nå må vi få slutt på krigen i Syria
Neste artikkelEn politisk leiesoldat uten argumenter
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).