Den militære situasjonen i Syria i november 2019

2
Den syriske hæren har frigjort nye områder i Hasaka-provinsen. Foto: Sna

Den syriske hæren fortsetter å sikre områdene rundt den strategiske hovedveien M4 fra vest mot øst. Delvis skjer dette i samarbeid med den kurdiskledede SDF-militsen, slik som ved byen Ayn Issa der Syrias hær og SDF slo tilbake et angrep fra de tyrkiskstøttede terroristene i SNA.

Dette kartet fra Southfront skal vise den militære situasjonen i Nordøst-Syria per 23. november 2019:

De lillafargede områdene er okkupert av Tyrkia og terroristene i SNA. De oransje områdene er kontrollert av Syrias hær og de gule områdene er enten ingenmannsland eller kontrollert av SDF. Dette viser at Syrias hær har kontroll over store deler av grenseområdene mot Tyrkia og de viktigste veiene i området. Ayn Issa ligger der den vestlige delen av det tyrkiskkontrollerte området har en spiss ned mot hovedvei M4.

Det større bildet

Al Masdar News har også en situasjonsrapport med kart. Det viser den samme situasjonen, men også situasjonen på andre frontavsnitt.

Her ser man at Syrias hær har frihjort området fra Manbij og nordover til Kobane på grensa mot Tyrkia og fra Raqqa og opp til Ayn Issa. Dette er viktige seire for Syria, for der har ikke landet kontrollert sitt eget territorium på mange år. De områdene der USA har utplassert sine soldater, er der de store oljefeltene ligger, nord og øst for Deir Ezzor.

Den syriske hæren har sikret seg støttepunkter øst for Eufrat ved Deir Ezzor, men i dette området har USA bombet oljetransporter, ikke bare én, men to ganger.

Hard kamp mot terroristene i Idlib

Kampen for å frigjøre Idlib fortsetter, men det er en knallhard kamp siden HTS, det vil si al-Qaida, har store mengder våpen og forsyninger fra USA-alliansen og har forskanset seg i befestninger som er bygd gjennom hele krigen, ikke minst med NATO-støtte. Norge gir fortsatt støtte til terroristene i dette området, sjøl om en del av NGOene har gitt opp.

Etter at det russiske og det syriske flyvåpenet i dagevis har bombet stillingene til HTS i det sørlige Idlib, har den syriske hærens spesialavdelinger frigjort byen Musharifah Al-Shmaliyah. Det ser ut til at Syrias hær foreløpig følger en «salamitaktikk» mot terroristene i Idlib, i stedet for en generaloffensiv mot hele regionen, skjærer hæren bit for bit av de terroristkontrollerte områdene. Det er krevende, men det er også en taktikk som potensielt gir færre sivile tap.

Gjenoppbygginga går parallelt med krigen

De store seirene i krigen mot terroristene og deres utenlandske støttespillere har gitt Syrias regjering pusterom til å drive gjenoppbygging og utvikling av landets infrastruktur. Blant annet har man bygd noen nye solenergianlegg, slik som dette i Hama-provinsen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det angrepet som Israel utførte mot 20 mål inni Syria onsdag 20 november 2019,var uten sammenligning det aller største som Israel i løpet av 8 år har utført. Av 23 drepte var 16 iranere og omfanget av ødeleggelsene var så store at Syria-Iran var i sjokk.
    Den israelske hæren har siden den datoen ventet på et kraftfullt iransk svar på denne massakre,men den er ennå ikke kommet.
    Det vi har fått med oss er at General Suleiman,som er militærstrategen for Revolusjonsgarden,har fartet rundt i Irak og Libanon i helt andre øyemed. Det har som vi vet vært fattigdomsopptøyer i de iranske innflytelseslandene Libanon og Irak hvor man har levert protester nettopp mot den iranske innflytelsen. I Libanon ved Amal og Hizballah og i Irak ved de mange Shia-militsene. Og det har kommet til vold mellom demonstrantene,mellom Shia-muslimene selv. I Irak de som har preferanser for selvstendig Iraksk politikk og de som er Irans støttespillere.
    Det samme skjer i Beirut: folk fra Amal/Hizballah klubber ned demonstranter som de mener truer Hizballahs makt.
    Og verst av alt sett fra Irans synspunkt: fattigfolkets revolte for billigere drivstoff og mer mat på bordet inni Iran.
    Naturligvis går det an å vise til at USAs sanksjoner har svidd den iranske økonomien hardt,men det er ikke eneste forklaring. I slutten av 2017 var det også beslektede opptøyer som ble klubbet ned.
    Det som vel er den sentrale årsaken til denne situasjonen er at det iranske vokterrådet under Khamenei gjennom mangfoldige tiår har satset så enorme penger på å gjenreise det gamle PerserImperiet. Her har vært satset enorme summer på militær bistand til Hizballah og Hamas/Jihad og til shiamilitsene i Irak. Og naturligvis har Irans og Hizballahs innsatser i Syriakrigen kostet milliarder av dollar. Og bortsett fra militærutgifter har Iran også bygget religiøs-kulturelle infrastrukturer som har kostet enormt.
    Det skulle være lett å se nå at det religiøse lederskapet har vært i hybrismodus med denne satsningen og glemt de 30 millioner fattige som lever i Iran.
    Akademikere som skriver om forskjellene mellom sunni og shia islam har pekt på at omsorg/bekymring for de fattige og nederste har vært påtagelig større innen shiitismen. Det har de fattige i Iran sett lite av i praksis. Pengene har vært brukt på oppbyggingen av det militær-industrielle komplekset samt finansiering av allierte krefter.
    Dette ser jo USA-Saudi-Israel svært godt,at Iran er ute av balanse for tiden og USAs generaler reiser nå på kryss og tvers innen denne blokken for å bygge krigsalliansen mot Iran og allierte.
    Som Paul Wolfowitz skrev nylig: mer krig kommer og vi må stelle godt med Kurderne. (NYT)
    Mike Pence innfant seg i Erbil og gjenopptok alliansen mellom Kurderne og Israel/USA. (Debka 25 nov 2019)
    Kanskje Erling Folkvord beærer oss med en redegjørelse for hvor klok taktikk dette er?

  2. kjell108 says:

    Min løsning her ville være at Assad / Putin ber Kim Jung-un om hjelp
    -Vi har noen kriminelle som har bitt seg fast
    -(Kim) Skjønner
    -Vi lurer på om dere kan rydde opp?
    -Hvor fort skal det skje?
    -6 mnd?
    -Gi oss 4 uker
    -Hva skal dere ha igjen?
    -Har dere olje?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere