oss 100 kroner!
De militære, fascistene og overklassen i Bolivia i ledtog med USA har styrtet Bolivias lovlig valgte president, Evo Morales. Når de gjorde det skyldes det at Morales tok de fattiges parti mot de rike, og ikke fordi han var en angivelig «diktator». Bolivias økonomiske og sosiale resultater i årene med regjeringa til Morales var faktisk intet mindre enn imponerende. Det går fram både av en artikkel i USA-magasinet The Nation og ei en rapport fra Center for Economic and Policy Research i Washington.
Les: Etter Evos seier utvikler og finansierer USA destabilisering og kupp i Bolivia
Les: Högern i Bolivia mobiliserar för statskupp
Bolivias bemerkelsesverdige suksesshistorie
I artikkelen i The Nation, som ble publisert 1. oktober 2019, skrev Zeeshan Aleem, som er en frilansjournalist som holder til i Brooklyn om de oppsiktsvekkende resultatene Bolivia har oppnådd i årene med Morales. For eksempel har utjevninga mellom fattig og rik vært veldig stor. Den såkalte Gini-koeffisienten, som er et mål på likhet/ulikhet har hatt en forbedring på 19 prosent. Enda mer spesielt er det at dette har skjedd samtidig med at landet har hatt en vekstrate som har vært dobbelt så høy som andre latinamerikanske land. Ofte føre perioder med stor vekst til økende ulikhet, mens det motsatte har skjedd i Bolivia. Økonomen Noah Smith, som skriver for Bloomberg, skriver at Bolivia kan ha vært det mest suksessrike landet blant dem som har kalt seg sosialistiske.
Les: Militærkupp i Bolivia
Jordreform og nasjonalisering
Noe som virkelig har gjort den økonomiske overklassen rasende er at Morales gjennomførte en jordreform der staten tok over jord som var kontrollert av de store jordeierne, men som lå brakk og for delte den til jordløse bønder. Slik ble de jordløse løftet ut av fattigdommen. En annen sak som ergrer de rike grenseløst er at staten under ledelsen til Morales nasjonaliserte naturgassen, oljen, telekommunikasjon og elektrisitetsforsyning. Han har også sørget for en tredobling av minstelønna.
Morales har også dramatisk økt det offentlige forbruket på veibygging, skoler, sjukehus og annen infrastruktur, ikke minst på landsbygda. Dette har skjedd uten noen eksplosjon i offentlig gjeld.
Under Morales har BNP per innbygger blitt tredoblet, slik at Bolivia har gått fra å være et lavinntekstsland til et land med en lavere middelsinntekt, etter definisjonene til Verdensbanken.
Rapport fra Center for Economic and Policy Research, Washington
Bolivia’s Economic Transformation: Macroeconomic Policies, Institutional Changes, and Results av Andrés Arauz, Mark Weisbrot, Andrew Bunker, og Jake Johnston. Her siterer vi fra sammendraget:
Bolivias økonomi har gjennomgått strukturell økonomisk transformasjon under Evo Morales presidentskap. Det reelle (inflasjonsjusterte) BNP per innbygger vokste med mer enn 50 prosent de siste 13 årene. Dette var det dobbelte av veksten i Latin-Amerika og Karibia. Selv når den latinamerikanske regionale økonomien avtok de siste fem årene, hadde Bolivia den høyeste veksten på BNP per innbygger i Sør-Amerika.
I de fleste av de siste 13 årene har Bolivia hatt betalingsbalanseoverskudd, noe som bidro til å opprettholde makroøkonomisk stabilitet. Landets solide økonomiske vekst har bidratt vesentlig til reduksjon av fattigdom og ekstrem fattigdom. Fattigdomsraten har falt under 35 prosent (ned fra 60 prosent i 2006) og den ekstreme fattigdomsraten er 15,2 prosent (ned fra 37,7 prosent i 2006).
Renationalisering av hydrokarboner i 2006 var avgjørende for Bolivias økonomiske og sosiale fremgang siden den gang. I de første åtte årene av Morales-administrasjonen økte inntektene fra nasjonale myndigheter fra hydrokarboner nesten syvfold fra 731 millioner dollar til 4,95 milliarder dollar. Selv om noe av dette var fra prisstigninger, var det meste et resultat av nasjonaliseringen og tilhørende politiske endringer.
Betydningen av regjeringens nasjonalisering av hydrokarboner for Bolivias økonomiske fremgang de siste 13 årene, kan ikke understrekes. Disse inntektene var sentrale for å la regjeringen oppnå makroøkonomisk stabilitet (for eksempel å unngå betalingsbalanseproblemer, opprettholde en stabil valutakurs, øke offentlige investeringer enormt), samt finansiere sosiale utgifter.
I 2005 hadde Bolivia et BNP per innbygger som var under det det hadde vært i 1980. I 2018 hadde det reelle BNP per innbygger økt med 50 prosent over 2005-nivået. Denne veksten har fortsatt, selv om regionen samlet sett har opplevd en kraftig nedgang de siste årene; Bolivia har hatt den raskeste økonomiske veksten per innbygger i Sør-Amerika de siste fem årene.»
Det er faktisk få land i verden som kan vise til så fremragende økonomiske resultater som Bolivia, resultater som i særlig grad har kommet de fattigste, arbeiderklassen, fattigbøndene og urinnvånerne til gode. Det er ikke rart at de store jordeierne, de multinasjonale selskapene og de aller rikeste er rasende og syntes det var viktig å styrte Morales.
