oss 150 kroner!
Av Daniel Ducrocq.
De siste ukene er det ikke bare de gule vestene som har demonstrert i Frankrikes gater. Regjeringens forlag til pensjonsreform har utløst protester blant folk som aldri tidligere har demonstrert sammen: advokater, sykepleiere, leger, ansatte i flyselskap, osv.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDen sosiale misnøyen har nå spredt seg til middelklassen.
Allikevel har ikke alle grunn til å være misfornøyde med Macrons politikk.
Våpenindustrien for eksempel, kan se lyst på fremtiden. Forsvarsprogrammet frem til 2025 som nettopp har blitt vedtatt, viser en økning av forsvarsbudsjettet på 4,5% for 2020, en økning på 1,7% for 2021 og 2022 og en økning på 3 milliarder euro per år fra 2023 til 2025.
Forsvar er den posten som øker mest i det franske statsbudsjettet for 2020.
Det franske forsvarsdepartementet kommenterte økningen som «eksepsjonell i en tid med stramme økonomiske rammer.» Regjeringen har som mål å bruke 2% av statsbudsjettet i 2025, et løfte som er ment å øke kapasiteten til alle forsvarsgreiner inkludert cyberforsvar.
Frankrike har lenge vært en militær supermakt, men med uten særlige evner til å forsvare eget territoriet. I 1939 tok det ikke mer enn tre uker for den tyske Wehrmacht å overmanne et godt rustet fransk forsvar. Frankrikes militære kapasitet har heller vært rettet mot å sikre landets koloniale interesser, noe som fortsatt vises i forsvarsbudsjettet for 2020: posten for såkalte «utenlandske operasjoner» i Sahel (Mali, Niger, Tchad) og i Levanten (Libanon, Syria) økes fra 850 millioner euro i 2019 til 1,1 milliarder euro.
Men tidene har endret seg. På det afrikanske kontinentet er det i dag flere mektige aktører enn de gamle kolonimaktene.
Daniel Ducrocq
