oss 100 kroner!
Av Daniel Ducrocq.
De siste ukene er det ikke bare de gule vestene som har demonstrert i Frankrikes gater. Regjeringens forlag til pensjonsreform har utløst protester blant folk som aldri tidligere har demonstrert sammen: advokater, sykepleiere, leger, ansatte i flyselskap, osv.
Den sosiale misnøyen har nå spredt seg til middelklassen.
Allikevel har ikke alle grunn til å være misfornøyde med Macrons politikk.
Våpenindustrien for eksempel, kan se lyst på fremtiden. Forsvarsprogrammet frem til 2025 som nettopp har blitt vedtatt, viser en økning av forsvarsbudsjettet på 4,5% for 2020, en økning på 1,7% for 2021 og 2022 og en økning på 3 milliarder euro per år fra 2023 til 2025.
Forsvar er den posten som øker mest i det franske statsbudsjettet for 2020.
Det franske forsvarsdepartementet kommenterte økningen som «eksepsjonell i en tid med stramme økonomiske rammer.» Regjeringen har som mål å bruke 2% av statsbudsjettet i 2025, et løfte som er ment å øke kapasiteten til alle forsvarsgreiner inkludert cyberforsvar.
Frankrike har lenge vært en militær supermakt, men med uten særlige evner til å forsvare eget territoriet. I 1939 tok det ikke mer enn tre uker for den tyske Wehrmacht å overmanne et godt rustet fransk forsvar. Frankrikes militære kapasitet har heller vært rettet mot å sikre landets koloniale interesser, noe som fortsatt vises i forsvarsbudsjettet for 2020: posten for såkalte «utenlandske operasjoner» i Sahel (Mali, Niger, Tchad) og i Levanten (Libanon, Syria) økes fra 850 millioner euro i 2019 til 1,1 milliarder euro.
Men tidene har endret seg. På det afrikanske kontinentet er det i dag flere mektige aktører enn de gamle kolonimaktene.
Daniel Ducrocq
