Misnøyens høst i Frankrike

6
Demonstrasjon i Marseille 24. september 2019. Fagbevegelsen demonstrerer mot pensjonskutt. Shutterstock.

Av Daniel Ducrocq.

De siste ukene er det ikke bare de gule vestene som har demonstrert i Frankrikes gater. Regjeringens forlag til pensjonsreform har utløst protester blant folk som aldri tidligere har demonstrert sammen: advokater, sykepleiere, leger, ansatte i flyselskap, osv.

Den sosiale misnøyen har nå spredt seg til middelklassen.

Allikevel har ikke alle grunn til å være misfornøyde med Macrons politikk.

Våpenindustrien for eksempel, kan se lyst på fremtiden. Forsvarsprogrammet frem til 2025 som nettopp har blitt vedtatt, viser en økning av forsvarsbudsjettet på 4,5% for 2020, en økning på 1,7% for 2021 og 2022 og en økning på 3 milliarder euro per år fra 2023 til 2025.

Forsvar er den posten som øker mest i det franske statsbudsjettet for 2020.   

Det franske forsvarsdepartementet kommenterte økningen som «eksepsjonell i en tid med stramme økonomiske rammer.» Regjeringen har som mål å bruke 2% av statsbudsjettet i 2025, et løfte som er ment å øke kapasiteten til alle forsvarsgreiner inkludert cyberforsvar.

Frankrike har lenge vært en militær supermakt, men med uten særlige evner til å forsvare eget territoriet. I 1939 tok det ikke mer enn tre uker for den tyske Wehrmacht å overmanne et godt rustet fransk forsvar. Frankrikes militære kapasitet har heller vært rettet mot å sikre landets koloniale interesser, noe som fortsatt vises i forsvarsbudsjettet for 2020: posten for såkalte «utenlandske operasjoner» i Sahel (Mali, Niger, Tchad) og i Levanten (Libanon, Syria) økes fra 850 millioner euro i 2019 til 1,1 milliarder euro.

Men tidene har endret seg. På det afrikanske kontinentet er det i dag flere mektige aktører enn de gamle kolonimaktene.

Daniel Ducrocq

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for SHO SHO says:

    Opposisjonen i Frankrike kan være for splittet til å kunne klare å velte Macrons styre gjennom valg. Valgsystemet i Frankrike er slik at det favoriserer et to-parti system, altså at opposisjonen må være samlet i et enkelt stort parti (slik som i USA) for å kunne klare å vinne et valg. Macron kan feks kjøre en splitt og hersk politikk som splitter opposisjonen i flere ulike og innbyrdes uforsonlige grupperinger (som feks Le Pen mot Melenchon). Det er ikke uten grunn at man i Frankrike får De Gule Vestene som protesterer i gatene, mens man i Norge derimot får opprettelsen av bompengepartier som får valgt inn delegater i styre og stell (men resultatet av det siste kan selvfølgelig diskuteres).

  2. Avatar for karl karl says:

    !939? Du mener vel 1940 Daniel?

  3. De stramme rammene for økonomien som blir brukt som unnskyldning, er nok mye på grunn av de enorme kostnadene med den store andelen ikke-integrerbare fra MENA land, som binder opp store ressurser på alle budsjetter. Mange forsteder i Paris og andre store byer er rene krigssoner, som politi og nød-etater unngår så langt de kan.

    Tidligere så var det arbeiderklassen og svake grupper som fikk problemene med masseinnvandringen, nå begynner middelklassen å merke at det må spares også hos dem for å betale kostnadene, og for å finne penger til forsvar og mer militærpoliti for å holde sammen et Frankrike som går mot kaos. Ordensmakten er strukket ut over hva den kan klare bare på grunn av kriminalitet fra innvandrere fra MENA land alene.

    Nå må middelklassen forstå at den ikke-integrerbare masseinnvandringen også truer dem, for den etnisk opprinnelige befolkningen som står for skattegrunnlaget går tilbake som i alle andre vestlige land. Men når Macron går løs på middelklassen det er kanskje det som skal til for å mobilisere mange nok til å avsette Macrons regime som setter eliten først og ikke folket.

  4. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    De kan da ikke få skylden for militær-budsjettet? Eller valg-ordningen? Hvis det er noen som er ansvarlige for at disse mennneskene skulle være en belastning, så er det fransk politikk- for eksempel i Libya.
    Og hvis du tror at det er kostbart å holde folk med det livsnødvendige, så prøv å la være. Da får de amerikanske tilstander.
    Å sørge for at folk har penger å gå i butikken med, er faktisk nødvendig for et fungerende pengesystem.
    Hadde de hatt sitt eget, vel å merke.

  5. Avatar for Ducrocq Ducrocq says:

    Godt observert! Beklager feil, det er 1940 som er riktig.

    Selv om Tyskland erklært Frankrike krig den 3 september 1939, begynte ikke angrepet før april 1940. Tiden mellom krigseklæringen og angrepet er kjent som ‘‘den rare krigen’’ (’‘La drôle de guerre’’). Det er verdt å merke seg at tyske generaler advarte Hitler mot å gå til krig mot Frankrike som var godt rustet.

  6. Avatar for Ducrocq Ducrocq says:

    Jeg tviler på at de ikke-integrerbare fra MENA land er ansvarlige for de stramme økonomiske rammer i Frankrike. Det er store økonomiske forskjeller i landet, mye penger hos noen og et dypt urettferdig skattesystem. Macron har reformert skattesystemet og fjernet skatten på store formuer (Impôt sur les grandes fortunes).

    Hvilken politisk vei vil middelklassen ta?
    I boken ‘‘Fascisme et grand capital’’ skriver Daniel Guérin at den tyske middelklassen støttet nazismen av redsel for å bli proletarisert. Dette er en observasjon som vi bør ta på alvor.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere