Misbruk av fornybar energi

12
Illustrasjon: Hywind
Erik Plahte

Av Erik Plahte.

Nylig kunne NRK melde at det er tatt endelig beslutning om å investere i Hywind Tampen, 11 flytende vindturbiner med en total kapasitet på 88 MW (se her). De skal sørge for 35% av kraftforsyninga til Snorre- og Gullfaksplattformene i Nordsjøen, der Equinor er operatør. Utslippene av klimagasser vil ikke bli redusert med så mye som et tonn CO2 ved denne meningsløse bruken av fornybar energi.

Staten vil dekke tilsammen 4,5 millarder av de 5 milliarder kroner utbygginga er anslått å ville koste.

  • 2,3 milliarder dekkes av Enova
  • 0,566 milliarder dekkes av Næringslivets NOx-fond
  • 1,66 milliarder dekkes indirekte gjennom skattefradrag.

Litt av en gavepakke til fossilindustrien!

I følge Equinor vil prosjektet kutte utslippene av CO2 med 200 000 tonn i året, knapt en halv prosent av Norges totale årlige utslipp. Men dette er bare bløff.

Nå blir plattformene drevet av en del av den oljen og gassen som blir pumpa opp. Spørsmålet er da: Hva vil skje med den oljen og gassen som ikke lenger trengs til å drive plattformene etter at Hywind blir satt i drift i 2022? Dersom elektrifiseringa skal føre til reduserte utslipp, må den olja og gassen som da ikke lenger trengs til å drive plattformene, bli liggende i bakken. Men det vil ikke skje. Produksjonen på begge feltene er på hell, så de gjenværende reservene – ca 15% av de opprinnelige – vil garantert bli utvunnet og solgt før fosssilalderen tar slutt, også de som blir spart på grunn av elektrifiseringa. Skulle Equinor frivillig gi fra seg den profitten de kan få ved å selge den? Det tror vel ingen.

Oljeindustrien har hatt CO2 og global oppvarming på radaren siden 1960-åra, dokumenterer f.eks. Inside Climate News. Likevel prøver Equinor og de andre store oljeselskapene å tøye fossilalderen så lenge som mulig. De investerer fortsatt i prosjekter som ikke vil være lønnsomme dersom Paris-målet om maks 2, helst bare 1,5, graders temperaturstigning skal nås. Bare i 2018 vedtok Shell, Chevron, ExxonMobil, Eni, Total, BP, Equinor og ei rekke andre seks slike prosjekter med en samla investering fram til 2030 på 22 milliarder US$. Lista over planlagte, men ennå ikke vedtatte prosjekter er lang (Carbon Tracker).

Det er også regjeringas politikk. Erna Solberg styrer verken etterspørsel eller pris, men politikken hennes er klar:

– Det er viktig at man fortsetter å åpne områder, og nye leteområder, så lenge det er etterspørsel og lønnsomhet i markedet. Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sa hun til NRK.

Elektrifiseringa fører ikke til så mye som et tonn mindre utslipp av CO2. Fossilkameratene bløffer og konstruerer et argument som går hjem hos folk, slik at skattebetalerne kan tro det er god grunn til å betale for å elektrifisere sokkelen. Det er lett å skjønne hvorfor regjeringa går inn for dette. Når olje og gass forbrukes på sokkelen, kommer utslippene på Norges kappe. Når oljen og gassen derimot blir solgt, havner utslippene på andre lands CO2-regnskap. Slik brukes skattebetalernes penger til å redusere de norske CO2-utslippene på andre lands bekostning med null virkning på de globale utslippene. Men Erna Solberg kan skryte av at regjeringa driver effektiv klimapolitikk.

Regjeringa har åpenbart «glemt» at det er de globale utslippene som teller. Som det er uttrykt i stortingsmeldinga om klimastrategi for 2030: «Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.» (utheva av meg)

Åpenbart har det heller ikke gått opp for Erna Solberg hvor paradoksalt det er at ved å elektrifisere sokkelen blir fornybar energi brukt til å produsere mer fossil energi, som den fornybare energien helst skulle erstatte. Kostbar fornybar energi blir brukt til å pynte på regjeringas klimapolitikk, og oljeindustriens interesser blir prioritert i stedet for virkelige klimatiltak. Regjeringas klimapolitikk i et nøtteskall.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Lars says:

    Info. Erik Plathe.
    Gassen som forbrukes ombord på plattformer skjer i gassturbiner som driver gasskompressorer for gass export eller gass reinjisering, samt generatorene som produserer strømmen ombord.
    Det brukes ikke “olje”.
    Slike gassturbiner er gjerne enkeltvis i 15-25 MW størrelse.
    En av gassturbinene til hvert hovedsystem er gjerne i såkalt ‘Dual fuel’ versjon. Den kan alternativt drives med diesel ( ikke ‘olje’ ). Som f.eks er nødvendig i en oppstartfase av en plattform etter en produksjonsstans/-utfall av en eller annen grunn.

    Elektrisitet fra land, eller fra havvindmøller, vil for eksisterende plattformer kun kunne redusere gassforbruket med det mindre man kjører gassturbinene som driver generatorene.
    Mens slik ekstern el.tilførsel kan ikke erstatte gassturbinene som driver gasskompressorer. Det ville i så fall kreve store svært dyre kompliserte ombygginger.
    Ellers:
    Plattformer som har en mindre ulønnsom gassproduksjon, og derfor er uten gassprosesseringsutstyr for gass export og/eller gassreinjisering tilbake til reservoaret, brenner av denne gassen i flammetårnet (mer brukt før).

  2. Dette og andre slike havvindprosjekter viser med all tydelighet at dette ikke er den Nye oljen vi skal leve av. Uten subsidier hadde hverken hav eller landvind blitt bygd. Dessverre har ikke politikerne baller til å fjerne dette.
    Vindkraft varierer dessuten håpløst mye så det er ikke brukenes til noe som moderne samfunn har bruk for. Det skjønte de for hundre år siden, før oljekrisen på 70-tallet pustet liv i den døde hesten.

  3. SHO says:

    Det spørs om ikke saken heller bør betraktes som å være en ren industrielle sak hvor norske myndigheter gir støtte til Hywind og Equinor slik at disse selskaper kan posisjonere seg som ledende leverandører av havind-teknologi internasjonalt.

  4. Det er mye man skjønte før; før den tida kom da myndighetene begynte å legge føringer for alt mulig med subsidier og favorisering av enkelte teknologier. At batterier var uegnet i massetransport f.eks :grin:

  5. Perb says:

    Å trekke den slutning , at gass spart til drift av produksjon, som da blir eksportert og forbrukt
    i land utenfor Norge, kommer på toppen av dette lands energiforbruk , er en heller tvilsom
    påstand. Det er nærmere virkeligheten at den erstatter andre energiformer.
    Vindkraft er ustabil kraft . På tampen platformene blir derfor alt exist produtstyr beholdt og benyttet i vindstille perioder . Nytt elektrisk utstyr som skal drives av ny fornybar strøm kommer derfor i tillegg. Dette utstyret krever areal og bidrar til vekten på dekket og understellet. Areal er kostbart og mange platformer har høy vektutnyttelsesgrad. Det er klart
    at modifikasjonene på platformene vil ta flere av subsidiemilliardene.
    Årsaken til at myndighetene går inn for dette prosjektet , tror jeg er tredelt ; tilfredsstille blåøyde miljøorganisasjoner som tror dette er et godt prosjekt , det norske CO2 regnskapet og for at det norske tekniske havvindmiljøet skal kunne bygge seg opp.
    Det ville vært en bedre anvendelse av Statlige midler om man hadde eksportert vindkraften
    direkte til England , enten via egen kabel eller ved å koble seg på den 20 milliarder kostbare eksportkabelen som nå legges fra Rogaland til GBR.

  6. Prosjektet er ikke så dødfødt som forfatter skal ha det til. Grunnen er at et “gasskraftverk er ikke et gasskrafverk”. Jfr. “Lars” på tråden så er kraftverkene ombord på oljeplattformer kun gassturbiner. De kan sammenlignes med flymotorer som også er gassturbiner, og hvor all den varme eksosen forsvinner. Gasskraftverk på land er kombikraftverk (såkalte CCGT - Combined Cycle Gas Turbine") hvor man får strøm direkte fra gassturbinen som driver en generator, men også indirekte fra en dampturbin som får sin energi fra de varme avgassene. Dermed blir effektiviteten en helt annen, fra 20-30% utnyttelse av energien i gassturbiner til 50-60% i moderne kombikraftverk.

    Rene gassturbiner er altså stor sløsing med energi, og når man heller bruker gassen på land i et kombikraftverk vil man utvilsomt slippe ut mindre CO2 per produserte KWh. Grunnen til at man ikke bygger effektive kombikraftverk på plattformer er at de krever mye mer plass, veier mer og trenger endel mengder ferskvann til dampturbinen som på plattformer kommer fra å avsalte havvann som igjen krever store mengder energi. Gassturbiner på land brukes nå kun som nødreserver (f.eks nå nedlagte Tjeldbergodden), frekvensregulering, spisslast vinterstid og dødstart av nettet pga. den kostbare driften. Svenskene har f.eks rundt 1000 MW tilgjengelig, mest i Halmstad syd for Gøteborg.

    Jeg synes oljeselskapene kan betale for landstrøm selv, men på den positive siden er at disse kablene kanskje kan brukes i framtidige havvindparker. Hvis det kan være med å redde norsk natur gjennom at landvind blir stanset ser jeg det som positivt.

  7. Mari says:

    Det jeg ikke skjønner er hvorfor ingen regjering har støttet ren havkraft. Turbinene har vist seg å være nyttig med å skape grobunn for hav skog og dermed gyteområder.
    http://www.andritzhydrohammerfest.co.uk/

  8. Kjempedyrt og store problemer med korrosjon og slitasje. Bølgekraft har vært en “lovende teknologi” i mange år, men det er ennå ingen som har fått ned kostnadene til akseptable nivåer.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere