Klima-argumentene utvikler seg – til det verre

0
Med avanserte tryllekunster skal regjeringa og EU trylle vekk klimaproblemet uten å redusere produksjonen av olje og gass. Shutterstock

Av Odd Handegård.

Fram til for få år siden var klimaargumentene enkle å forstå, i alle fall i prinsippet: Forskningen mener jo å ha dokumentert at utslippene av klimagasser er i ferd med å bli så store at den globale oppvarmingen snart vil true mye av livet på kloden. Alle har derfor snakket i munnen på hverandre om at «utslippene ikke bare må ned, men at de må reduseres drastisk». Problemet har imidlertid vært at ingen land med stor produksjon av fossil energi, er interessert i å redusere den energiproduksjonen som skaper utslippene, og ingen land er interessert i å droppe kjøp av fossil energi, så lenge energien produseres. Litt av et uløselig paradoks.

Den praktiske energi- og klimapolitikken har derfor holdt seg langt unna det eneste realistiske klimaalternativet (redusert fossilproduksjon). I stedet har klimapolitikken degenerert til en serie irrelevante forslag som i tillegg er direkte ødeleggende både for natur og for samfunn. Lista over «klimatiltak» er snart uendelig lang med forslag som ikke virker.

Det holder å nevne EUs system for kjøp og salg av klimakvoter, utbygging av vindkraft i Norge, bygging av kraftkabler til EU, elektrifisering av sokkelen, utskifting av bilparken i EU med «elektrisitet» lagd av kull og gass, planer om hydrogenproduksjon av gass, import av «fossil elektrisitet» fra EU til Norge osv. I tillegg vrimler det med hjelpeløse forslag om hvordan den ustabile krafta fra vind skal stabiliseres av fornybar «balansekraft» – som ikke eksisterer. Kjernekraft vil nesten ingen ha, og resten er drømmerier så langt fram vi kan se (jordvarme, bølgekraft, Thorium). Eneste alternativ som balansekraft for vind er faktisk kull og gass.

Linjene ovenfor er tatt med for å illustrere de endringer den norske regjeringen nå, i forbindelse med det nye statsbudsjettet, er i ferd med å gjennomføre. Hittil har det vært en slags forutsetning at Norge, i likhet med de fleste andre land, skal redusere sine egne utslipp. Et slikt mål er det faktisk nesten mulig å begripe noe av.

Men nå har regjeringen åpenbart tenkt å benytte seg av en EU-ordning som gjør det mulig å unngå utslippskutt i Norge dersom Norge «betaler andre eu-land for å kutte mer enn de ellers ville ha gjort», ifølge statssekretæren i Miljøverndepartementet. Klassekampen gjorde et forsøk på å forklare dette «smutthullet» i EU-avtalen. Jeg er sterkt i tvil om jeg skjønner hele logikken i oppslaget.

Utdrag av oppslaget i Klassekampen 12. oktober 2019.

Det er trolig utslippene på sokkelen som er hovedårsaken til at regjeringen er interessert i å kjøpe avlat i EU. Regjeringen er heller interessert i å opprettholde olje- og gassproduksjonen uavkortet og heller betale noen kroner til enkelte EU-land som evt. kan redusere utslippene i eget land.

I Dagens Næringsliv – også på lørdag – hadde Jonas Gahr Støre i et innlegg med headingen «Vi skal leve av å redde klimaet» (!!) der han indirekte kommenterte dette, uten å få det helt til. Han mente vi må få til en «utvikling mot nullutslipp på norsk sokkel, flytende havvind, fangst og lagring av CO2, utvikling av hydrogen» i tillegg til «nye transportløsninger — for fly, lastebiler og skip». Han forutsatte at man i skatte- og avgiftspolitikken knyttet til klimatiltakene må unngå at «vanlige folk må ta det meste av regningen», og konkluderte med at vi må «utvikle, ikke avvikle olje- og gassindustrien».

Ap ser ut til å ha kommet i en helt håpløs situasjon. Partiet er egentlig enig med Høyre i oljepolitikken, men har også andre partier å ta hensyn til, særlig MDG som merkelig nok har begynt å flørte med EU-medlemskap for Norge – til stor glede for Barth Eide (og Gahr Støre). For Ap kan det bli alvorlige vansker med regjeringens smutthull for de norske gassutslippene.

Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no.

Forrige artikkelEn uendelig serie bomber som faller
Neste artikkelSyrias hær vil overta kontrollen i de SDF-dominerte områdene langs grensa til Tyrkia