En uendelig serie bomber som faller

2
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Siden 1911 har luftkrig spredt død og redsel på bakken. Cristina Lucas’ videoinstallasjon «Unending Lightning» viser omfanget på en måte som ingen har gjort før.

I Kunsthall 3.14 på Vågsallmenningen i Bergen har publikum mulighet til å se et på alle måter grensesprengende verk. Spanske Cristina Lucas’ mer enn seks timer lange videoinstallasjon «Unending Lightning» er et pågående arbeid, som tar sikte på å dokumentere alle luftangrep mot sivile fra begynnelsen og helt frem til i dag.

Første gang fly ble brukt i krigføring var under den italiensk-tyrkiske krigen. Den 1. november 1911 ble det første bombeangrep fra fly gjennomført mot tyrkiske tropper i Libya. Til grunn for installasjonen ligger et stort dokumentarisk innsamlingsarbeid, og kunstverkets natur tilsier at det vil vokse etter hvert som ny forskning eller informasjon foreligger. Filmens siste scener er gjort bare en måned før utstillingen åpnet.

Installasjonen består av tre store videoskjermer som til sammen utgjør et helhetlig uttrykk. De tre skjermbildene er synkronisert – bildene endres hvert tredje sekund, og til sammen representerer dette en dag i luftkrigens historie. På den venstre skjermen presenteres fakta om hvem som er ansvarlig for å droppe bombene, tidfesting og type bomber, navnet på stedet som angripes og antall døde sivile (hvis dette er kjent). Den midtre skjermen er Lucas’ levende kartografi over hvor i verden bombene droppes, mens skjermen til høyre viser dokumentariske bilder og filmopptak om bombingens skadeverk og dødelige resultat. I hele lokalet høres lyden av flydur.

 
Fremstillingen er gjort i tre kapitler: Første del går fra 1911 og frem til den første atombomben i 1945, del to tar for seg perioden fram til slutten av den kalde krigen i 1989, mens siste del går frem til vår tid – der luftkrigen har fått en ny dimensjon i form av dronekrig.

Det massive omfanget av verket, både selve lengden på fremvisningen, men også vissheten om det omfattende historiske gravearbeidet som nødvendigvis ligger bak resultatet, imponerer. Men det trigger også følelsesregisteret hos tilskueren. Det er selvsagt umulig å ta inn over seg den gru og redsel menneskene på bakken må føle når bomberegnet treffer. Like lammende må den angsten være som bombene planter i de overlevende. Cristina Lucas sier at hun ønsker å minne oss på de sivile og menneskelige tapene krig medfører.

Videoinstallasjonen skal stå i Kunsthall 3.14 til 8. desember.

Norwich

Først publisert på bloggen til Terje Alnes.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AndersP says:

    42 sekunder in i filmen ser vi hur Viborg blir bombaderat. Men medan det i verkligheten var finska Viborg strax väster om Ladoga är det i filmen danska, jylländska Viborg som får ta emot bomberna. Lite uppryckning i geografikunskaperna, tack!

  2. Mari says:

    Høres ut som et veldig godt prosjekt. Dessverre er det nå så at krig, bombing og folkemord forherliges, så jeg har en magefølelse på at det ikke vil bli lagt særlig merke til annet enn av de som elsker å se andre menneskers lidelse.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere