Droppes den nasjonale rammeplanen for vindkraft?

11
Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Ryktene har gått lenge, og 17. oktober 2019 kom bekreftelsen – regjeringens såkalte «nasjonale ramme» for vindkraftutbygging i Norge er (tilsynelatende) droppet, etter at det er kommet over 5.000 negative høringsuttalelser. Den opprinnelige hensikten med «rammen» var som kjent at den skulle virke «konfliktdempende», og så skjedde nøyaktig det motsatte. «Rammen» har resultert i en orkan så sterk at verken Erna Solberg eller Siv Jensen har klart å holde seg på beina. Her er min kommentar allerede for ei uke siden.

Det er altså all grunn til å feire regjeringens avgjørelse, men helst ikke med mer enn med en kopp kaffe. Selv om én kamp er vunnet, er det som i fotball – det er mange kamper igjen, og det er viktig at «laget» nå konsentrerer seg om «neste kamp» og om «arbeidsoppgavene» da. Og her er det både cup og serie, og faktisk også litt Europe League, når vi ser godt etter. Spørsmålet er rett og slett hva slags vindkraftutbygging regjeringen har tenkt å erstatte rammeplanens 13 prosjekter med.

Energiminister Kjell-Børge Freiberg har særlig den siste måneden understreket flere ganger at det må innstramminger til når det gjelder reglene for saksbehandling av vindkraftprosjekter. Den galemattis som har fått utvikle seg de siste årene, har sammenheng med at de «grønne» sertifikatene bare vil gjelde prosjekter som er kommet i drift i løpet av 2021. Gamle konsesjoner som har ligget på vent, er plutselig blitt aktuelle. Vindkraftvandalene har fått hastverk. Men de prosjektene som tas fram fra skuffen – i øyeblikket er 21 prosjekter under bygging – viser seg ofte å være noe helt annet enn vindkraftvandalene fikk konsesjon for: Turbinene er blitt vesentlig høyere og plasseringen i landskapet er ofte sterkt endret. En utbygger har vanligvis bare fem år på seg til å fullføre et prosjekt, men mange har fått utsettelser.

Det ligger fortsatt over 40 vindkraftprosjekter med konsesjon på vent. I dag sier Freiberg at disse søknadene skal bli liggende «til det har kommet en avklaring på nødvendige endringer i konsesjonssystemet» som Freiberg sier skal utformes slik at vi får et system som er «enda bedre for å forebygge konflikter».

Og da ser vi konturene av regjeringens nye vindkraftpolitikk: Men skal gå fram i litt roligere tempo, man skal ta bit for bit av kysten og fjellet, man skal vente til skattesystemet for kraftnæringen er endret (grunneierne skal få større erstatninger og kommunene litt mer av skatter og avgifter fra Staten) og man skal ikke være så nøye med om man bygger ut på steder med under-optimale vindforhold.

Alt dette innebærer at utbyggingen av vindkraft ikke må bli en stor samlet sak som kan mobilisere mange i en felles, samlet nasjonal bevegelse. I stedet skal motstanden mot vindkraft pulveriseres i små enkeltutbygginger som kun omtales i enkelte lokalaviser. Jobben for «Motvind» og andre blir derfor å opprettholde fokuset på vindkraftutbyggingen som et nasjonalt problem og som noe mye mer enn hvert enkelt prosjekt. – Det er summen av alle enkeltutbyggingene som er saken.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dette grønne skifte med utskifting av stabil kraft, til fordel for dyr og ustabil, er en forbrytelse mot menneskeheten! For vi er inne i en ny istid, med Grand Solar minimum og omskifting av de magnetiske polene,
    Allerede i år er store deler av kornbeltet i midtvesten et katastrofeområde med massivt tap av avlinger.

    https://www.youtube.com/watch?v=JDTdK7X3xIw
  2. Geirijo says:

    Norsk vindkraft utbygging preges av feil motiv, feil aktører og feil teknologi

    Hele vindkraftutbyggingen på industri-kapitalismens stor-skala premisser må avvises og avvikles. Den oppfyller ingen målsetninger for vern av natur, fauna eller målsetninger for å stanse klimaendringene forskyldt av fossil menneskelig aktivitet.

    Vind kan utnyttes effektivt, og uten skade for natur og fauna, om man bruker riktig teknologi. Men den teknologien passer kun for distribuert produksjon av kortreist strøm der strømmen brukes. Tilsvarende solpaneler på taket av boliger.

    Det vi må bort fra er industriens sentraliserte vindparker for storskala produksjon på den sentraliserte og globaliserte industriens premisser.

    Løsningen er å stimulere til å gjøre de hundretusener av småskala forbrukere (boenheter, nærings-enheter, offentlige enheter, bønders driftsenheter osv.), selvforsynt og selvberget med strøm, der de lever, bor og arbeider.

    https://www.youtube.com/watch?v=Wlxz-KzebbQ
  3. SHO says:

    Det spørs hvor mye en storskala utgave av en slik type vindmølle som dette kan yte og hva kostnaden feks vil bli pr kWh. Det er trolig mulig å kunne sette opp et gitter rundt en slik vindmølle for å redusere skader på fugler. Det som mangler i Norge er at man ikke gjennomfører prøvedrift med ulike typer vindmøller for å vinne erfaringer før feks det politiske miljø vedtar å starte utbygging av eventuelt (mer) vindkraft. Man sier at man skal ha en kunnskapsbasert politikk, men det virker som man hører mest på hva utenlandske investorer og leverandører mener.

    Her er et annet eksempel på en vindmølle type som kunne ha vært prøvd ut (men som trolig vil ha mange av de samme problemene som dagens vindmøller).

  4. SHO says:

    I den norske debatten er det som dreier seg om feks fjernvarme og varmepumper veldig underkommunisert (selv om man i Norge ved utgangen av 2019 har over en million varmepumper i drift). Her er en kort referanse til Danmark hvor man i Esbjerg nå skal produsere fjernvarme ved å bruke havvann og flisfyring.

  5. Ja, de vil være like synlige og kreve like mange tilførselsveier. Dessuten, med 4 blader øker også risikoen for at enda flere fugler dør vil jeg tro.

    Hvis storskala vindkraft skal bli ukontroversielt i Norge tror jeg de må settes opp på steder hvor man ikke trenger lange tilførselsveier og ikke er veldig nært bebyggelse. Det begrenser i praksis utbygging til havet eller langs veiene våre, og det vil selvsagt begrense potensialet sterkt.

    Vi må stanse galskapen nå, våre etterkommere vil klandre oss og spørre hvorfor vi tillot rasering av uberørt norsk natur for at selskaper som Stadtwerke München og Zürich f.eks skal oppfylle sine klimamål.

  6. talfhild says:

    Det var en total kapitulasjon så fort motstanden mot bompenger ble organisert, dette så klart på grunn av de gule vestene i Frankrike. Men jeg vil tro at naturødeleggelser, og da spesielt for ren økonomisk profitt, vil være grunnen til at nordmannen tar på seg refleks-vesten.

    Jeg vet ikke om vindkraft-saken tålte dagslys i utgangspunktet, og et videre fokus på tema vil vel kanskje heller føre til et krav om tilbakestilling av våre utbygde vassdrag enn større aksept for vindmølle-parker.

  7. Trur aldri det vil komme krav om tilbakestilling av utbygde vassdrag i Norge, med mindre man finner nye og revolusjonære måter å produsere kraft på. Folk flest har innsett fordelene med vannkrafta, protestene har vært små med noen få unntak som f.eks Alta og Mardøla. Vannkrafta gir oss omlag 15 gigawatt kontinuerlig kraft i snitt, det tilsvarer arbeidet til omlag 20 millioner hestekrefter, nesten 4 hk per innbygger. Det gir lys, varme og kokemuligheter i heimen og arbeidsplassene, produksjon i fabrikkene og på gardene, og etterhvert en større del av transporten også. Alt til en kostpris på bare 6-7 øre per KWh. Det er ikke mange land som er så heldige.

  8. talfhild says:

    Det tror ikke jeg heller, men det er et mulig forhandlingskort vindkraft-motsandere kan benytte mot videre press på utbygging.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere