oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Den utbyggingen av vindkraft som nå pågår (og som planlegges) i Norge, er så ufattelig hinsides det akseptable for folk flest, og dessuten så dårlig begrunnet av kraftbransjen og de mange spekulantene som snuser på lettjente penger, at de må dikte opp eventyr for at utbyggingen skal virke «akseptabel». Først og fremst handler «fordelene» om at vindkrafta er blitt «lønnsom», også samfunnsøkonomisk, og at vindkraftutbygging i Norge er et viktig «klimatiltak». Så også når bransjeorganisasjonen NORWEA v/ Andreas T. Aasheim den 28. sept. kommenterer (bl.a. i Sagat) en artikkel jeg skrev for et par uker siden.
Ingen lønnsomhet
Aasheim skriver at vindkrafta riktignok – en periode – vil få litt subsidier, men glemmer å nevne at vindkraftnæringen slipper alle offentlige avgifter som kraftbransjen ellers må ut med, og som gir stat og kommuner store kraftinntekter. Slike «forglemmelser» er typiske i kraftdebatten. Bransjen unngår også de fleste skatter. Og han glemmer de gunstige finansieringsordningene, og gratis tilgang til det norske nettet som har kostet oss milliarder. Han glemmer også å nevne at de nye utenlandskablene som norske strømkunder betaler for og som snart settes i drift, vil importere europeiske kraftpriser som norske husstander også skal betale. Resultatet vil bli minst en fordobling av strømprisen til folk flest, og et solid bidrag til vindkraftbransjens «lønnsomhet».
Ellers benekter Aasheim at subsidiebeløpet fram til 2035 vil kunne bli på 20-30 milliarder, men han tar da utgangspunkt i at vindkraftutbyggingen skal begrenses til 15 TWh, mens myndighetene planlegger det mangedobbelte. Aasheim har «estimert» at strømprisen til forbrukerne vil synke med 45 milliarder når de nye kablene til EU kommer i drift, og fram til 2035. Ikke et ord om hvor han har dette eventyrtallet fra.
Ingen klimafordeler
Den politiske debatten de siste 10 årene har vist at jo mer tvilsomt et økonomisk prosjekt er, desto viktigere er det å insistere på at prosjektet er viktig for det globale klimaet. Slik er det også med vindkraft i Norge. Regjeringens mål er i første omgang å bygge ut inntil 50 TWh ustabil vindkraft (tredjeparten av vannkrafta). Hvor mye er dette i forhold til EUs behov for å bli kvitt fossil energi?
Europa bruker i dag nesten 20.000 TWh (mest fossil) energi. Av dette er ca. 3.500 TWh en slags elektrisitet, men hele 2.300 TWh av dette er «elektrisitet» lagd av kull og gass. Det siste er «balansekraft» som må brukes i EU når det ikke blåser, men som må eksporteres når det blåser. Dersom EU hadde vedtatt å fullelektrifisere EU, ville bruken av fossil energi øke mer enn fornybar energi, helt motsatt av hva NORWEA prøver å innbille oss. Det er derfor ingen myte at vindkraft i Norge i realiteten er uten betydning for klimaet, særlig tatt i betraktning alle ødeleggelsene som følger og som ingen har kalkulert verditapet fra. – 50 TWh vindkraft er en liten brøkdel av behovet.
Kraftunderskudd
Når de nye kablene settes i drift, vil Norge ha en teoretisk eksportkapasitet på ca. 90 TWh. Det liberaliserte kraftmarkedet kan lett skaffe oss et kolossalt kraftunderskudd om myndighetene ikke supplerer med mye vindkraft til det norske markedet. Aasheim innvender at strømmen skal gå «begge veier» noe som angivelig vil løste forsyningsproblemene i Norge. Men vi skal selvfølgelig ikke importere dansk og tysk vindkraft, men tysk og dansk «balansekraft» som for det meste er lagd av kull og gass. Litt av et klimatiltak å importere kraft som er 80 % fossil.
Industriens behov
Aasheim argumenterer til slutt med at også norsk industri er interessert i vindkraft. Dette er naturligvis bare sludder. Industrien vil selvfølgelig få alle sine behov for stabil kraft oppfylt, uavhengig av hvor mange vindturbiner som bygges i Norge. Den variable delen av vindkrafta er tiltenkt norske husholdninger, ikke industrien. Alcoa har ikke sikret seg halvparten av krafta fra anlegget i Tromsø. Alcoa har i realiteten skaffet seg en langsiktig avtale om stabil norsk vannkraft, og samtidig sikret seg at den ustabile og varierende kraftsøpla fra vindturbinene skal gå til norske strømkunder. Alcoa er ikke interessert i å produsere aluminium bare tredjeparten av året. Vindkraft kan bare i begrenset grad brukes av industrien.
