Panikk i vindkraftbransjen – Norweas diktverk

3
Spekulanter og storkapital raserer norsk natur – og du skal betale. Foto: Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Den utbyggingen av vindkraft som nå pågår (og som planlegges) i Norge, er så ufattelig hinsides det akseptable for folk flest, og dessuten så dårlig begrunnet av kraftbransjen og de mange spekulantene som snuser på lettjente penger, at de må dikte opp eventyr for at utbyggingen skal virke «akseptabel». Først og fremst handler «fordelene» om at vindkrafta er blitt «lønnsom», også samfunnsøkonomisk, og at vindkraftutbygging i Norge er et viktig «klimatiltak». Så også når bransjeorganisasjonen NORWEA v/ Andreas T. Aasheim den 28. sept. kommenterer (bl.a. i Sagat) en artikkel jeg skrev for et par uker siden.

Ingen lønnsomhet

Aasheim skriver at vindkrafta riktignok – en periode – vil få litt subsidier, men glemmer å nevne at vindkraftnæringen slipper alle offentlige avgifter som kraftbransjen ellers må ut med, og som gir stat og kommuner store kraftinntekter. Slike «forglemmelser» er typiske i kraftdebatten. Bransjen unngår også de fleste skatter. Og han glemmer de gunstige finansieringsordningene, og gratis tilgang til det norske nettet som har kostet oss milliarder. Han glemmer også å nevne at de nye utenlandskablene som norske strømkunder betaler for og som snart settes i drift, vil importere europeiske kraftpriser som norske husstander også skal betale. Resultatet vil bli minst en fordobling av strømprisen til folk flest, og et solid bidrag til vindkraftbransjens «lønnsomhet».

Ellers benekter Aasheim at subsidiebeløpet fram til 2035 vil kunne bli på 20-30 milliarder, men han tar da utgangspunkt i at vindkraftutbyggingen skal begrenses til 15 TWh, mens myndighetene planlegger det mangedobbelte. Aasheim har «estimert» at strømprisen til forbrukerne vil synke med 45 milliarder når de nye kablene til EU kommer i drift, og fram til 2035. Ikke et ord om hvor han har dette eventyrtallet fra.

Ingen klimafordeler

Den politiske debatten de siste 10 årene har vist at jo mer tvilsomt et økonomisk prosjekt er, desto viktigere er det å insistere på at prosjektet er viktig for det globale klimaet. Slik er det også med vindkraft i Norge. Regjeringens mål er i første omgang å bygge ut inntil 50 TWh ustabil vindkraft (tredjeparten av vannkrafta). Hvor mye er dette i forhold til EUs behov for å bli kvitt fossil energi?

Europa bruker i dag nesten 20.000 TWh (mest fossil) energi. Av dette er ca. 3.500 TWh en slags elektrisitet, men hele 2.300 TWh av dette er «elektrisitet» lagd av kull og gass. Det siste er «balansekraft» som må brukes i EU når det ikke blåser, men som må eksporteres når det blåser. Dersom EU hadde vedtatt å fullelektrifisere EU, ville bruken av fossil energi øke mer enn fornybar energi, helt motsatt av hva NORWEA prøver å innbille oss. Det er derfor ingen myte at vindkraft i Norge i realiteten er uten betydning for klimaet, særlig tatt i betraktning alle ødeleggelsene som følger og som ingen har kalkulert verditapet fra. – 50 TWh vindkraft er en liten brøkdel av behovet.

Kraftunderskudd

Når de nye kablene settes i drift, vil Norge ha en teoretisk eksportkapasitet på ca. 90 TWh. Det liberaliserte kraftmarkedet kan lett skaffe oss et kolossalt kraftunderskudd om myndighetene ikke supplerer med mye vindkraft til det norske markedet. Aasheim innvender at strømmen skal gå «begge veier» noe som angivelig vil løste forsyningsproblemene i Norge. Men vi skal selvfølgelig ikke importere dansk og tysk vindkraft, men tysk og dansk «balansekraft» som for det meste er lagd av kull og gass. Litt av et klimatiltak å importere kraft som er 80 % fossil.

Industriens behov

Aasheim argumenterer til slutt med at også norsk industri er interessert i vindkraft. Dette er naturligvis bare sludder. Industrien vil selvfølgelig få alle sine behov for stabil kraft oppfylt, uavhengig av hvor mange vindturbiner som bygges i Norge. Den variable delen av vindkrafta er tiltenkt norske husholdninger, ikke industrien. Alcoa har ikke sikret seg halvparten av krafta fra anlegget i Tromsø. Alcoa har i realiteten skaffet seg en langsiktig avtale om stabil norsk vannkraft, og samtidig sikret seg at den ustabile og varierende kraftsøpla fra vindturbinene skal gå til norske strømkunder. Alcoa er ikke interessert i å produsere aluminium bare tredjeparten av året. Vindkraft kan bare i begrenset grad brukes av industrien.

Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Må bare minne om hva for slags marked det er snakk om.

  2. Det ser ut til å være mer regelen enn unntaket at våre politikere vedtar saker som ikke er forankret i folket. Det er slik de har oppfattet “demokrati”.

  3. Olav says:

    Systemet er basert på at enkeltvedtak skal være forankret i et knapt partibasert flertall. De aller fleste vedtakene har da også vært forankret i de delene av partiprogrammene til de største partiene, spesielt Ap og Høyre, som ledelsen i disse partiene anser viktigst. Når feks flertallet som “egentlig” er imot EU og til og med mange som “egentlig” er imot EØS likevel stemmer på disse partiene så er det fordi folk opptrer som et slags prostituerte. Ap og Høyre prioriterer hver på sitt vis sine velgeres økonomiske interesser i høy nok grad til at disse velgerne aksepterer både innføring av de facto EU-medlemskap og litt av hvert annet. Så det foregår i realiteten en byttehandel hvor disse velgerne i realiteten opptrer som et slags prostituerte. De er nettopp “egentlig” imot EU, “egentlig” imot EØS, “egentlig” imot Aps og Høyre liberale innvandringspolitikk og “egentlig” imot ødeleggelsen av den norske nasjonen som disse partienes politikk i realiteten innebærer. Men bare de opplever at deres egne økonomiske interesser på kort til mellomlang sikt prioriteteres så er de villige til å selge ut sine “egentlige” meninger om nær sagt hva som helst. Tilsvarende byttehandler driver også andre partier med i varierende grad. Men spesielt for “systempartier” som Ap og Høyre som opptrer “økonomisk ansvarlig” er det desto lettere å overkjøre befolkningen på denne måten. Man kan si det dreier seg om en form for utpressing, det er tross alt også lettest å ramme folk på denne måten. Men med tanke på den høye materielle levestandarden folk flest har så må en kunne si at de fleste saker faktisk er forankret i en form for luksusprostitusjon.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere