Valget: Partisystemet i Norge forandret, kanskje for alltid

11
Illustrasjon: Shutterstock

Kommune- og fylkestingvalget i Norge ble et jordskjelv. Distriktsopprør, miljøopprør og bompengeopprør forandret det politiske kartet så mye at det kan bety varige endringer.

Arbeiderpartiet gjorde et historisk dårlig valg. En må tilbake til stortingsvalgene i 1921 (21,3%) og 1934 (18,4%) for å finne svakere oppslutning enn i 2019 (24,8%). Særlig dramatisk er partiets tilbakegang i sine tradisjonelt sikre bastioner i Nord-Norge. Ap er nede på 25,9% i Nordland bare hårfint foran Senterpartiet (25,1%). Troms og Finnmark: Ap ned 9% til 27,3% og Sp fram 11,8% til 19,2%. I landet som helhet går Ap tilbake 8,2%.

Kilde: NRK

Høyre, det andre tradisjonelle styringspartiet, går også tilbake, om enn ikke så mye som Ap (-3,0%). Men samlet har de to partiene nå bare 45%. Det er det laveste i noe kommunevalg noensinne.

Senterpartiet er blitt et stort mellomparti og har vunnet enormt på distriktsopprøret. Miljøpartiet de grønne har seiret stort på klima og storbypolitikk og blitt et mellomstort parti som med 6,7% ikke er langt bak Frp med 8,3%. Frp gjorde et elendig valg. Det samme gjorde KrF (4,0%) og Venstre (3,8%). De ligger og vaker nær sperregrensa. SV gjorde et godt valg med 6,0% og det samme gjorde Rødt med 3,8%. Det siste er noe under meningsmålingene til partiet, og det ser ut til å ha tapt litt i innspurten. Det har ikke vært veldig lett å oppfatte forskjellen på Rødt og SV i innspurten, og det ser det ut som SV har tjent på. Men Rødt er nå etablert nær sperregrensa, og vi har fått seks partier som ligger mellom 3,8% og 8,3%.

– Velgerne viste finger’n til det etablerte

Partisystemet er blitt mer fragmentert. Partilojaliteten er lavere og enkeltsaker har fått mye større gjennomslagskraft. Velgerne «viser finger’n til det etablerte,» skriver Lars Nehru Sand. Det er dekning for å si det.

Men det virkelig historiske kan vise seg å være Arbeiderpartiets tilbakegang. Partiet begynner å likne sine kolleger på kontinentet der til og med det en gang så store og mektige tyske sosialdemokratiske partiet ligger på sotteseng og er på vei mot glemselen.

Det er flere årsaker til dette, men det er tydelig at Ap har mistet tilliten hos det som kalles småkårsfolk i by og bygd, eller arbeiderklassen og andre arbeidsfolk, ikke minst i utkanten. Med Jonas Gahr Støre som partileder later det til at partiet ikke en gang er i stand til å oppfatte hva som skjer på arbeidsplassene og på grasrota, noe partiet en gang var ubestridte mestere i. En ting er at Støre er millionær, men han snakker og tenker som en, og det er verre.

Partiet har forsøkt i stedet å bli den urbane middelklassens parti, men der har det fått massiv konkurranse av MDG. Det er også en tendens som vi kjenner igjen fra kontinentet. Illusjonene om den «grønne kapitalismen» er tydeligvis stor også i Norge. MDG går fram 7% i Oslo og blir tredje største parti med 15,2%. Partiet surfer på «klimabølgen» og kan glede seg over at ingen tydeligvis tør eller evner å kritisere dem fra venstre.

Senterpartiets framgang er ikke minst et tegn på motstanden mot EU, EØS, Acer – kort sagt mot EU-sentralisering og overnasjonal styring.

Men Norge skiller seg litt fra andre europeiske land ved at SV og Rødt går såpass mye fram. Til sammen har de nå nesten 10%.

Stor spredning innen en smal skala

Dette var et lokalvalg, og bar veldig preg av det, noe en kan se på bompengepartiets store oppslutning. Hadde det vært stortingsvalg ville uenighetene vært mye mindre og de reelle forskjellene ikke så lett målbare. Norske partier er, med få unntak, lojale mot NATO, mot EU og mot USA. De fleste partiene støtter krigen mot Syria og sanksjonspolitikken til USA og EU. I de store sakene har vi fortsatt det vi har kalt et Kartellparti. Men det er sprengstoff i enkeltsaker som skaper problemer for Kartellet.

Blant de sakene Ap taper på er det mange som handler om klasse, slik som distriktspolitikken, Acer, EØS. Misnøyen med sentral overkjøring som i sentraliseringspolitikken, kommune- og fylkessammenslåing og liknende har også et klasseaspekt ved seg.

Valget endrer ikke maktforholdene i Norge, men det gamle mønsteret og en god del gamle lojalitetsforhold er brutt opp, og det kan vise seg å få langvarige konsekvenser. Dette likner også på det som har skjedd i mange andre europeiske land. Det var et protestvalg, og i det ligger det muligheter for framtida.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. tjatta says:

    Mye riktig i denne analysen. Både ap og frp har frontfigurer som ikke er istand til å forstå sine egne velgere. Senterpartiet vil fortsette å øke. Et kraftigere miljøfokus kan bringe de helt opp. De vinner ikke byene med å være for vindmøller og mot ulver. Mdg har også potensiale.

  2. Veinettet er en del av den vitale infrastrukturen, og bør finansieres over statsbudsjettet og ikke med bompenger. Fordi selv om noen sier at " jeg bor i byen og kjører ikke bil, derfor skal de som bruker veien betale for å kjøre på den, ikke jeg", så kommer et vel utbygd veinett i hele landet alle til gode, også de urbane som ikke bruker det.

    For et industriland må ha en vel utbygd infrastruktur for næringsliv og husstander, et godt utbygd veinett øker derfor landets BNP, og kommer derfor også de som ikke bruker det til gode på andre måter.

  3. talfhild says:

    Et samfunn der folket må etablere provisoriske enkeltsaks-partier for å komme til orde, er et samfunn som er overmodent for et slags direkte demokrati.
    De krisene som Europa og vesten står ovenfor er stort sett politisk skapte kriser, men tilsynelatende uten politiske løsninger, og da kan man heller ikke forvente at f.eks parlamentarismen vil overleve som system når støvet til slutt legger seg.

  4. De som kjenner bydelene i Oslo, kan se på denne oversikten som er krysset med SSB tall 2019.
    ( link nederst )
    Det er veldig forskjellig hva som fikk flertall på Frogner ( H ) og Grünerløkka (MDG) eller Grorud og Gamle Oslo ( AP ) osv.

    Man kan også se om man finner ut hvor Arbeiderpartiet er størst.
    Eksempel fra Groruddalen med bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner.

    Så kan man se f. eks på utvalget i prosent fra SSB ( 2019 ) :

    Groruddalens bydeler :
    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (prosent) 2019 030110a Grorud
    Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia 38,9 ( Arbeiderpartiet størst )

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (prosent) 2019 030111a Stovner
    Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia 47,3
    ( Arbeiderpartiet størst )

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (prosent) 2019 030112a Alna
    Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia 40,7
    (Arbeiderpartiet størst . )

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (prosent) 2019 030109a Bjerke
    Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia 29,4
    (Arbeiderpartiet størst.)

    Sammenlikning :

    Frogner : Høyre størst.
    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (prosent) 2019 030105a Frogner Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia 10,7


    https://www.ssb.no/statbank/table/05752/

  5. SHO says:

    Så langt jeg klarer å se, så gjør feks MDG det best i de sentrale bydeler i Oslo hvor det er godt utbygd kollektivtransport og hvor det er kort avstand til det meste. Når det gjelder FNB så ser det ut som om situasjonen er helt motsatt av dette.

  6. aford says:

    Her i Kragerø falt Rødt med 2.9% ned til 12.5% fra det rekordsettende valgresultatet i 2015, som var på 15.4% og varaordfører. Som forventet etter en så ekstrem formtopp, iflg. all erfaring og valgforskning – og fremdeles et historisk godt valg for Rødt. Og fremdeles kommunens 4. største parti etter Ap (24.5%), Sp (19.8%[!]) og H (14.9%), og definitivt i forhandlingsposisjon for noen bedritne kompromisser i bytte mot representasjon. Gratulerer, kommunistpakk. :slightly_smiling_face:

    Og partiet Venstre, nasjonalt stadig under kyndig ledelse av den berømte kommunistjeger Trine Skei Grande, falt her i byen ytterligere et par prosent ned, til årets behagelige resultat på 2.6%. Neeei, så trist.

  7. aford says:

    10.500, akkurat passe. Muligens i overkant også: Ei næringsdrivende med måtelig suksess borti gata her, sier det bare bor idioter og bygdetullinger her i byen, og er bitter fordi hun ikke holder til på Helle i steden for. Men det er åpenbart et godt tall for snekkerbransjen. Som en (minst) tredjegenerasjons snekker her konstaterte i en lett undrende tone: “Nå har jeg snekra og bygd på folks hus i 35 år, og både faren og bestefaren min snekra på dem hele livet, og hele tida har det bodd ganske nøyaktig titusen femhundre mennesker her, men de titusen femhundre, de bygger og de bygger og de bygger, og de blir aldri ferdige.” Dette er sikkert et tegn på er eller annet, et uttrykk for noe.

    Ellers var det jo en pragtfuld blaastaal, Gatis! Minner for øvrig om denne: “Det er mye stygt i sjøen, både fuggel og fisk, sa mannen, han så kjerringa bade”. Akkurat nå på forhøsten er det i grunnen mye absurd fargesterke greier i sving i naturen, både til lands og til vanns. Her er et par sopp- og lavtablåer fra rett etter regnet i forgårs:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere