Etter brexit-nederlaget: Journalister og «eksperter» i «den varierte presse» drømmer om nye hindringer

Fra Politikus.

Det var ikke måte på hvor umulig brexit skulle bli i følge norske og britiske journalister og eksperter, med dårlig skjult håp om at brexit blei avlyst. De fant håp i for dem oppmuntrende meningsmålinger rett før valget. Og det skulle bli ny avstemning der ungdommen skulle feie de «gamle hvite reaksjonære fremmedfiendtlige» av banen og sørge for at Storbritannia blei i EU. Likevel gikk det sånn:
– Dette valgresultatet er slutten for Storbritannia i EU, sier Sara Hagemann, professor i politikk ved LSE.
– I tre år har vi levd på en illusjon om at brexit kan gjøres om, at det kan bli en omkamp. Nå har vi svaret, brexit kan ikke gjøres om eller avlyses.
Men EU-tilhengerne håper nå på nye hindringer: Det tar for lang tid, EU blir enda vanskeligere, og Storbritannia blir oppløst til bare England og det blir ny krig i Nord-Irland. Her kommer et utdrag av journalistenes nye drømmer.

Av Ove Bengt Berg.

Aftenpostens Frank Rossavik trøster seg med at Storbritannia kan gå i oppløsning:

Så kommer en lang periode med forhandlinger om hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU skal bli.
Dessuten kommer en fase med betydelig fare for avskalling. Særlig Skottland, men også Wales og Nord-Irland kan alle gå tapt for Storbritannia, som følge av utmarsjen fra EU. Som mange andre regioner i Europa har de følelsen av å bli lyttet mer til i Brussel enn i sin egen stats hovedstad.
……Boris Johnson nyter seieren og vil få Storbritannia ut av EU. Men det er slett ikke sikkert at han er den rette til å lede engelskmenn, skotter, nordirer og walisere videre. Litt på samme måte som Winston Churchill var rett mann under krigen, men feil i fredstid.

Ingeborg Senneset i Aftenposten trøster seg med at bremsene fortsatt kanskje er på.

Er brexit-bremsene fortsatt på?
Gary Love, førsteamanuensis ved NTNU og ekspert på det konservative partiet, understreker at det er lang vei frem til en varig fremforhandlet avtale.
Professor Tony Travers ved London School of Economics (LSE) mener problemene står i kø: «Brexit vil ikke være avsluttet 31. januar. Det er da brexit vil begynne».
Storbritannia-kjenner Per Edgar Kokkvold sier til NTB at Johnson neppe vil få til brexit i løpet av 2020.
Reuters skriver at overgangsperioden kan bli forlenget med ett eller to år.
Vil brexit være bra eller dårlig? Det kommer an på hvem du spør.
Én konsekvens kan bli at Storbritannia går i oppløsning, har flere eksperter påpekt. Et flertall av skottene ønsker å forbli i EU, og en ny folkeavstemning om selvstendighet kan presse seg frem. I Wales tenker sterke krefter i Wales i samme baner. Brexit kan føre til krav om forening av de to delene av Irland – i EU.
England vil i så fall stå igjen som en stat på størrelse med Nord-Norge og halve Trøndelag, med 56 millioner innbyggere og god økonomi.
Blant britiske bønder snakkes det om katastrofe og dommedag. Halvparten av britiske bønder vil miste levebrødet om subsidiene faller bort, har blant annet en av bondelagets tidligere sjeføkonom Sean Rickard sagt.

Så det er ikke måte på elendighet. Likevel må Senneset medgi noe trist:

Sentralbanksjef Mark Carney har derimot ønsket en avtale velkommen og mener brexit kan gi et positivt økonomisk resultat.
USAs president Donald Trump mener landene endelig kan inngå en stor handelsavtale. «Feir, Boris!», skriver han på Twitter.

VGs Marie Melgård trekker fram den maniske EU-tilhengeren, den dobbelt statsfinansierte Jan Erik Mustad, som ett av sine sannhetsvitner. Mustad er ikke bare politiserende universitetsansatt i Agder, og er også eksperten til delvis statsfinansierte TV2:

Flere advarer nå om hvilke konsekvenser dette kan får for den ulmende situasjonen i Nord-Irland.
– Redselen for å bli ignorert og oversett er sterk hos unionistene. Valgresultatet er på mange måter en marginalisering av Nord-Irland og unionistene, sier Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitet i Agder og utdyper:
– De har ikke lenger noe «claim to fame» eller politisk innflytelse. Johnson er hverken interessert i Nord-Irland eller unionister. Nå som han ikke trenger dem lenger, vil Johnson kjøre hardt på brexitavtalen, og det utgjør en stor fare for Nord-Irlands fremtid, sier Mustad.
…
Unionistene i Nord-Irland er de som regner seg som briter og mener Nord-Irland skal forbli britisk. Når EUs yttergrense legges til Irskesjøen blir Nord-Irland blir behandlet annerledes i for eksempel tollspørsmål enn resten av Storbritannia.
Unionistene er imot dette, og frykter at dette på sikt er et skritt på veien mot en sammenslåing av Nord-Irland og Irland.
Mustad mener det er all grunn til å frykte misnøyen og viljen til vold i det unionistiske miljøet.
…
Dáithí O’Ceallaigh, Irlands tidligere ambassadør til Storbritannia, advarer mot å ignorere bekymringen og sinne i det unionistiske miljøet.

VGs Ahmed Fawad Ashraf setter sitt håp til at Skottlands utmelding skal legge vansker i vegen:

LONDON (VG) Skottlands krav om å holde en ny folkeavstemning for å løsrive seg kan ende i retten. Førsteminister Nicola Sturgeon ber Boris Johnson ikke stå i veien for en ny «scexit»-avstemning.
Boris Johnson har sagt han ikke vil gi Skottland en slik fullmakt. Ryktene sier at skottene vil gå til retten, forteller John Curtice. Han er professor i politikk ved University of Strathclyde.
– Sturgeon har ikke sagt det ennå, men hvis Johnson sier nei tyder ting på at hun vil gå rettens vei. Parti-topp Mike Russell har sagt at den skotske regjeringen vil utfordre et avslag om å holde en folkeavstemning, sier Curtice til VG.

Dagsavisens lederskribent håper på et oppløst Storbritannia, og at skottene skal lede enten en utsettelse eller en oppsplitting av av hele kongeriket:

Siste ord er langt fra sagt om brexit. Etter utmeldingen begynner forhandlingene om en handelsavtale med EU, som skal foregå i overgangsperioden som går ut 2020. EUs sjefforhandler sier det ikke vil være mulig å rekke dette innen utgangen av neste år, slik Johnson har lovet.
…
Også i Nord-Irland peker resultat i retning av et framtidig samlet Irland.
Da gjenstår i så fall bare Little Britain; England og Wales, av det som en gang var det britiske imperiet, riket der solen aldri gikk ned.

Dagens Næringslivs entusiastiske EU-tilhenger Kjetil Wiedswang skriver:

«Etter det britisk valgskredet må Boris Johnson takle brexit, økonomien og kreftene som kan splitte Storbritannia. Det kan fort surne.»
«…skal det fremforhandles en ny handelsavtale med unionen. I følge de aller fleste eksperter er dette nær umulig. … Forhandlingene som må følge må kan ta tid — lang tid.»
Et typisk problemområde er fisk. …
Å holde landet samlet. …
Å sikre økonomien. En rekke økonomiske analyser spår til dels sterkt redusert økonomisk vekstbetter brexit, sammenlignet med EU-medlemskap — og mange milliarder pund i i årlige skatteinntekter. 
Wiedswang ser bare ett lyspunkt for Johnson, som virker som å være hans trøst også: «Med et stort flertall i Parlamentet øker muligheten for at han kan fremforhandle en mykere brexit enn hvis han var avhengig av de 30-50 militante brexit-tilhengerne fra høyresiden i partiet.»

Ingen i NRK og TV2 er sitert her. Det er ikke tvil om at den samme ensidigheten og ønskene om alt som kan hindre brexit, er like sterk hos TV-journalistene. De mannlige NRK-reportene har tatt det for dem skuffende resultatet med større fatning enn damene i USA da Trump vant presidentvalget. NRKs Philip Lote var likevel sjelden trist da han håpefullt satte sin lit mulighetene for at skottene skulle hindre brexit.

Aftenpostens Europakorrespondent Eirin Hurum avslutter med det som er hele det samla journalistkorpsets felles standpunkt om sine bekymringer, der hun spør om Boris Johnson klarer overgangen «Fra klovn til statsmann». Og Dagsavisens lederskribent 13. desember sparer ikke på kruttet der overskriften er «Måtte Gud redde dronningen»:

Vi ser ikke fram til den uhellige alliansen mellom overklassebølla i London og den styrtrike oppkomlingen av en bølle i Washington.

I en kommentar til Hurums artikkel i Aftenposten på avisas mulighet til nettkommentarer skriver en innsender, Torbjørn Brevig, om både Hurum og hele det ensidige pressekorpset (utdrag):

Klovnene og taperne i historien om brexit er uten tvil journalistene. De har i ulike sammenhenger gjort narr britene og brexit. Det var rett og slett ikke mulig og ville medføre all verdens elendighet for Storbritannia. Journalistene og de såkalte ekspertene har, nesten uten unntak, stått på EU-tilhengernes side og benyttet enhver anledning til å argumenter for the etablishment.

I går, før valglokalene stengte, stod en av såkalte ekspertene fram igjen og vurderte valgkampen. Jan Erik Mustad er EU-tilhenger på sin hals og har alltid vært tydelig i sin negative holdning til Brexit. Han konkluderte med at Boris Johnsen hadde vært kjedelig og feig i valgkampen og burde ha vært mye mer offensiv. Noen timer senere har Johnsen «vasket gulvet» med Mustad og kritikerne, ved å vinne valget med en av historiens største marginer. Mustad unngår behendig å nevne sin sviktende analyse noen timer før og må nødvendigvis uttale seg positivt om Johnsens valgkamp. Johnsens slagord «Get Brexit done» var åpenbart det folk ville høre, fordi de var lei av at resultatet fra folkeavstemningen ikke ble realisert. Derfor vant han de konservative massevis av tidligere Labourbastioner.

Det er ikke det at de utfordringene som disse ivrige EU-tilhengerne og brexit-motstandere av noen journalister trekker fram, er fullstendig utenkelige. Men disse ensidighetene er helt klart trukket fram i skuffelse over nederlaget til egen politikk for å finne trøst i alle tenkelige muligheter som kan hindre Storbritannias utmelding av EU.
Nesten alle andre yrkesgrupper enn journalistene ville reflektert over sin ensidighet. Men de er så «kritiske» og immune mot kritikk at de ikke klarer å se det.