Hva skjer i aksjonen mot AMS-målerne?

Av Einar Flydal.

Den «grønne» drømmevisjonen bak AMS-utrullingen: Et full-elektrifisert Norge

Vi får mange eposter. Mange er med god grunn oppgitte, syke og fortvilte over presset de utsettes for til å skifte måler, og de venter på at det skal komme en rettssak som skal løse problemene. Noen har store forventninger til hva vi skal klare og hvor raskt. Noen vil ha praktisk hjelp til å formulere klager. Noen har små problemer eller unødige bekymringer. 

Her skal jeg forsøke å forklare hvordan vi arbeider og hvorfor. Og at det tar tid:

La oss se på problemene og kampsakene knyttet til AMS-målerne utfra hvor viktige de er å vinne, deretter hva som skal til for å vinne dem. Utgangspunktet er at vi i denne aksjonen arbeider med jussen som våpen og verktøy. Det er ikke det eneste som trengs, men det er det vi bruker, så må andre bruke andre verktøy: leserinnlegg, politikk, demonstrasjoner, brev og klager. Vi har begrensede ressurser – ca 60% av målbeløpet for Trinn 1 – og kan ikke tillate oss å bemanne opp med flere advokater, heller ikke kan vi tape: Hvert tap vil sette arbeidet langt tilbake, fordi tapene vil bli brukt mot oss og våre påstander.

Pressmidler og juks

Strømsektoren og DSA har tatt i bruk utilbørlige pressmidler og brakt seg i vanry for lang tid framover:

1. DSA har feilinformert grovt om målernes sendestyrke, og unnlatt å rette opp feilen.
2. DSA begår den grove tjenesteforsømmelsen å ikke forholde seg til forskningen som påviser at pulsing – det som radioteknisk kalles signalmodulering – gir en selvstendig biologisk skadevirkning, selv ved særdeles svake styrker.
3. NVE unnlater å ta hensyn til alle klagene som etaten har fått over at folk blir syke, av egne og naboers målere. Alle klager er avvist med at hensynet til naboene går foran, og at strålingen er så svak.
4. NVE praktiserer et fritakssystem for AMS som bare gir fritak for akutte helseplager og angst, ikke for forskning som viser klar forhøyet helserisiko over tid ved slik eksponering. NVEs valg er å tjene sektorens interesser, etatslojalitet og gamle politiske beslutninger framfor folkehelsen.
5. Helsedirektoratet har forbudt leger å skrive ut attester på helseplager – fordi det ifølge offisiell norsk helsepolitikk ikke går an å få slike plager. Dette direktivet er et forskriftsbrudd.
6. Nettselskapene har beregnet seg meningsløst høye gebyrer: de har påstått at NVE krever at de avleser hos kunder uten trådløse sendere en gang i året. Det er de slett ikke pålagt. 
7. Nettselskapene truer med å stenge av strømmen. Det skjer med avtaleretten som grunnlag. Det får de støtte for i El-klagenemnda, som er et bransjeorgan. Men det er på et tvilsomt juridisk grunnlag så lenge man motsetter seg utskifting av måleren utfra grunner som ikke er åpenbart irrelevante. 
8. Nylig ble vi klar over at Justervesenet slett ikke har pålagt nettselskapene utskifting av målerne, slik det står på nettsider og i eposter fra kundeservice fra diverse selskaper. De har bare overlatt til nettsselskapene å påse at de får rett data Bløff det også.

Alle disse punktene trenger oppmerksomhet – ikke bare juridisk. Spre dem! Skriv om dem i lokalavisa. Send dem til politikere, snakk om dem til venner.

Hva vi gjør

Vi har angrepet alle punktene over – unntatt punkt 8 – med de midler som står til rådighet – både før denne aksjonen startet og etterpå. Klagesaker går langsomt sin gang gjennom systemet og de purres opp. De vil bli fulgt til topps – så sant vi har penger og kapasitet.

På punkt 7 skulle det bli rettssak over lovgrunnlaget i august/september. Det var advokatene enige med domstolen om. Eidsiva Nett trakk seg, fant en løsning og tapte dermed saken. Det uheldige for oss var at vi fikk ikke den avklaringen av lovligheten som vi ville ha. Vi er derfor i gang med å forberede nye rettslige skritt, men har bare penger til én rettssak om gangen om rettsgrunnlaget, ikke flere i parallell. Imens fortsetter stengningstruslene, uten avklaring av rettsgrunnlaget.

Å angripe disse sakene er nødvendig skritt på veien. Men de tar tid: Når sluttstrek er satt for de sakene vi har i gang, har NVE, Hdir, DSA og nettselskapene fått målerne inn i skapene – med eller uten radiosendere. For slik arbeider jussen, litt haltende etter utrullingsprosjektet. En del vi da ha blitt syke, og skjønner hvorfor. Andre aner det ikke. For slik er det med slike «diffuse» miljølidelser.

Vi er ikke blinde for andre sider ved moderne overvåkningsteknologi – personvern, sårbarhet, etc. Men det er tema som har vært gjennom lange politiske og administrative prosesser – hva vi enn måtte mene om dem – og må for oss ha 2. prioritet etter akutte helseproblemer og sykdomsproduksjon.

Hvorfor ikke et stort frontalangrep?

Vi vet at AMS-målernes stråling er helseskadelig, selv om DSA holder på at det kan de ikke være. DSA er fagmyndighet på stråling, men uten biologisk eller medisinsk kompetanse på dette feltet, og kompetansen finnes heller ikke andre steder i forvaltningen, men ute i små, spredte fagmiljøer. Vi har oversikt over faglitteraturen. Vi ser hva som skjer i praksis: Noen blir akutt dårlige med typiske symptomer, andre vil bli det på sikt. Ingen kartlegger eller registrerer skadeomfanget. Vi har også saumfart hvordan grenseverdiene blir fastsatt gjennom direkte svindel i første ledd, og deretter med press og bruk av ukvalifiserte og/eller korrupte «eksperter» som har en lett match overfor slike ukvalifiserte fagmyndigheter.

Hvorfor går vi da ikke rett på sak? Dersom vi gjennom rettssystemet kan få aksept for at AMS-målernes stråling innebærer en urimelig helseskadelig, har vi vunnet: Da må målerne kables eller slås av/fjernes. Andre kamper, som stort sett er politiske, er det da unødig å kjempe. Helsespørsmålet er derfor kardinalpunktet.

Vi kan dessverre ikke gå rett på sak. For ved domstolen er det dommeren som avgjør, ikke nødvendigvis kunnskapen. Klarer vi å få overbevist en dommer til å dømme mot statens fagetat DSA, og mot fagetatens «eksperter» og næringsinteressene? Det klarer vi neppe før det foreligger klarere, enkelt forståelig dokumentasjon, kompetente vitner og en større aksept i samfunnet for at slik radiokommunikasjon skaper helseproblemer:

Forståelsen av skadevirkningene er stigende internasjonalt. Stadig flere forsøker å gå rettens vei andre steder knyttet til WiFi, 5G og AMS og mobiltelefoner. Noen lykkes. Det gjør det lettere for dommerne. Og for å hjelpe på prosessen her i Norge, har vi i flere år drevet systematisk oppsamling av kunnskapsgrunnlaget. Nå har vi enda et bokprosjekt under ferdigstillelse – nummer fire på under to år – som gir oss akkurat det vi trenger: en bevissamling med forklaringer og analyser av spillet som ligger bak grenseverdiene som DSA følger. Boka er myntet på jurister, medisinere, biologer, fysikere, gravejournalister og helse- og miljøinteresserte. Forfatterne er såvel internasjonale eksperter som norske.

Fram til tida er moden, må vi gå omveier innen jussen, og vi må drive opplysning, opplysning, opplysning. Vi vet en slik langsom prosess er fortvilende for alle som får helseplager av egen måler eller av naboens. Og vi vet at det er mange. Men vi har ikke verktøy for å gjøre noe med det. De må finne andre løsninger og aksjonsformer mens vårt arbeid går sin gang. Hvorfor ikke gjøre som Ryggforeningen i sin tid gjorde, og flytte inn i regjeringens resepsjon en stund, med brosjyrer og flyveblad?

Unngå unødige saker

Vi får mange spørsmål fra folk som vil unngå å skifte til ny måler – selv uten kommunikasjon. Skal vi nå fram, må helsedelen være både sentral og velbegrunnet på måter som aksepteres i rettsvesenet. Mange er redde for skitten strøm. Vårt svar er da omtrent som følger:

Ja, skitten strøm bør vi ha mindre av, ikke mer. Målerne tilfører skitten strøm, men du har antakelig mange slike kilder i huset fra før som er langt sterkere, f.eks. LED-pærer, trafoer til lamper, dimmere, TV, etc etc. Dersom du har slikt i huset, har du en dårlig sak, for hva blir da argumentet for ikke å godta AMS-måleren uten radiokommunikasjon? Da  ligger det an til å bli en lang kamp som du sannsynligvis vil tape, og som i tillegg vil gi deg mange praktiske problemer. (Og du bør uansett gjøre en ryddejobb i huset.)

Hvis du derimot er spesielt el-overfølsom, kan det hende at du reagerer. Noen gjør det helt åpenbart. Den skitne strømmen som Aidon-målere produserer i området 1 – 30 MHz later til å plage enkelte, selv om den er aldri så svak. At dette er mulig, benektes av myndighetene, men der mangler de kunnskap, eller de vil ikke bryte med sin linje uansett hva de får vite om: Kunnskapsstatus er at pulser som er sterkere enn 30% av grunnfrekvensen, gir biologisk påvirkning, uansett styrken (Panagopoulos 2019), og at endringene gir utslag, gjerne mer enn det faste nivået. (Det er derfor all biologi påvirkes av naturens uhyre svake pulsmønstre, og noen – de værsyke – kjenner dem ekstra godt.

I slike tilfeller har du en god grunn til å stå imot et målerbytte – forutsatt altså at du ikke bader i den skitne strømmen fra andre kilder i huset, men allerede har gjort en ryddejobb for å fjerne dem – og har skaffet deg legeattest eller i alle fall forsøkt å få en, og søkt nettselskapet om fritak og forklart at du heller ikke tåler skitten strøm. I slike tilfeller vil vi gjerne høre om saken hvis du trues med stengning. Kanskje kan vi hjelpe deg raskt og effektivt. Velger du å bytte til ny måler uten kommunikasjon, kan du sjekke om FELO kan hjelpe praktisk med ferritt-filtre som kan fjerne det meste.

Et langsomt våpen

Jussen er et langsomt våpen, og ikke alltid like treffsikkert. Kampen og grenseverdiene har pågått i mange tiår. Fordi 5G og AMS nå har ført til aksjoner og opplæring verden over, kan vi nå ganske snart vinne fram og få aksept for helseargumentet. Noen av våre initiativ ender antakelig i rettssalen, andre kan avklares i forvaltningen. Men sakene er politisk vanskelige, blant annet fordi de rører ved både nordisk samarbeid, EU/EØS, handels- og forsvarspolitikk. Dette er kameler som ikke kan slukes hele, men må spises bit for bit. Kanskje fører de til utlufting i DSA. Kanskje har de allerede ført til det samarbeidsforumet som nylig er opprettet i forvaltningen mellom diverse andre enheter. Det er intet som hindrer enkeltland i å innføre andre og strengere grenseverdier enn de forslagene vi får fra EU og WHO til maks anbefalte eksponeringsgrenser. Men det krever politikere med ryggrad og innsikt. Og det krever ditto dommere.

Ressursene

Vi har til nå samlet inn ca 615 000 NOK til dette aksjonen (ca 45 000 er ikke synlige på innsamlingaksjonens nettside). Vi har brukt netto rundt 200 000 på juridiske utredninger, generelt advokatarbeid og 4 ulike midlertidige forføyninger som vi har vunnet (og der kostnadene ble dekket, hittil i 3). Ingen andre kostnader er utgiftsført. Detaljert regnskap settes først opp etter at bokprosjektet er ferdig i midten av september.

Kaldt hode, varmt hjerte, is i magen – og bidra til opplysning og til å kreve endringer på de måter du kan! Husk at engasjement i Facebook-grupper bare har praktisk verdi dersom det fører til noe utenfor Facebook.

Einar Flydal, den 29. august 2019

PDF-versjon: EFlydal 20190829 Hva skjer i aksjonen

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.