Har Arbeiderpartiet fått banesår?

31
Illustrasjon: Shutterstock
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Arbeiderpartiet har gjort sitt dårligste kommunevalg noensinne. Betyr valgnederlaget at partiet er dømt til nederlag på sikt  – og at de nærmeste åra blir en lang lidelseshistorie? Det ser ut til at partiet ikke er i stand til å analysere krisa – eller sette ned en havarikommisjon for å komme opp av den vonde sirkelen. Problemene er så dyptpløyende at de ikke vil løses ved å bytte ut personer i ledelsen.

Aps grunnfjell er i ferd med å forvitre. Mange tidligere velgere oppfatter at partiet har forlatt sine «kjerneverdier». Hvorfor mangler partiet evne til selvransakelse?

Ap har siden Gro Harlem Brundtlands tid stått for en nyliberal politikk – og i praksis har de stått sammen med Høyre, Venstre og Frp om reformene som mange nå er opprørt over, innafor helsevesen, utdanning, politi, regioner, jernbane, forsvar, Nav osv. Partiet har aldri avgrensa seg mot EU-tilpassing gjennom EØS-avtalen. Det er liten vilje i partiets ledelse til å ta et avgjørende oppgjør med denne politikken.

Aps lanserte «Gratis skolemat» som sin viktigste valgkampsak, den er vel og bra, men var ingen sak som traff «planken» når folk er opptatt av sentralisering, byråkratisering, miljø og sosiale forskjeller. (Bompenger blir også oppfatta av mange som sosialt urettferdig).

Den kaotiske Solberg-regjeringa har nå styrt i 6 år – og det fremste opposisjonspartiet klarer å gå tilbake over åtte prosent. Det er godt gjort (selv om dette var et lokalvalg).

Aps problem er altså at de ikke har svar på det folk oppfatter som brennende spørsmål. De har mista momentum i en tid da mange oppfatter at klimakrisa truer – og klasseforskjellene vokser.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Andre artikler av Øyvind Andresen på steigan.no.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Å være i opposisjon til dagens regjering burde være en drømmeposisjon for AP. Den ene saken etter den andre kommer seilende rett i fanget på dem og nærmest bare BER om reaksjoner og motstand. Men hva skjer? Ingenting. Det er stille som i graven, og det er helt tydelig at ledelsen i AP er helt enig i det meste som skjer på borgerlig front.

    Jeg vil gå så langt som å påstå at ledelsen i AP må være elegant kuppet av høyrefolk. For arbeidere som ikke godtar denne utviklingen og føler noen sager over den greinen de sitter på, er det bare en vei å gå, det er lenger til venstre. SV har blitt så stuereine at de kan ta AP sin plass, og Rødt passer for dem som ser behovet for litt mer dyptpløyende endringer.

    Får si som en politiker sa en gang: “Hadde det ikke vært for det helsikes folket, kunne dette vært en flott jobb!” Neste valg blir uhyre spennende.

  2. AP vil inn i EU som fullt medlem, og har sluttet seg til Lisboa traktaten av 2009 som sier at markedsøkonomi skal være fundament for EU. Det skulle da vært forlangt av velgerne at AP skifter navn, for navnet Arbeiderpartiet forstås som et parti som representerer arbeiderklassen eller arbeidstakerne. For AP er et borgerlig parti og representerer storkapitalens globale interesser.

    Dagens AP har beholdt retorikken fra dengang AP var et arbeiderparti til og med Nordli regjeringen, men de samlede politiske beslutningene AP stemmer over kommer storkapitalen til fordel, ikke arbeidstakerne. AP blinker til venstre, men svinger til høyre.

    Så har da også AP etter Nordli blitt ledet av agenter for den globale storkapitalen, slik alle store arbeiderpartier, landsorganisasjoner og fagforeninger har blitt infiltrert over hele Europa i 60-70 og 80 årene. Deres oppdrag for storkapitalen er å åpne økonomiene for privatisering, selge dem landressursene og infrastruktur, demontere velferdsstaten og implementere ny-liberal markedsøkonomi.

    Etterhvert kommer skolepenger, og private helse og pensjonsforsikringer, og det blir seende ut i Norge som i alle land hvor storkapitalen har fått sin markedsøkonomi som gjeldene politikk: - et utfattig underklasse, en stor fattig arbeiderklasse, en liten lavere middelklasse som sliter, en liten komfortabel øvre middelklasse, en liten styrtrik overklasse, og en astronomisk rik elite.

    Som Mark Twain sa det: “Hvis valg betydde noe, hadde Makten aldri tillatt det”. Nordmenn forstår det nok og tar de rette grep. Når det er for sent.

  3. Ja, slik de fremstår nå er “Arbeiderpartiet” like misvisende om “Kristelig” i Krf. I tillegg til Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, har vi Anniken Huitfeldt og Espen Barth Eide som alle oppfører seg som om de har en dedikert “handler” i CIA. Tillit har de i hvert fall ikke.

  4. APs største fiende er sannheten. Partiet er et gigantisk korthus av løgn, på løgn, på løgn. Det gjennomsyrer absolutt alt de driver med. Og selve fundamentet er løgnen om at partiet er av og for arbeiderklassen. AP er et instrument for å kontrollere arbeiderklassen, ikke for å kjempe for dens interesser. Hverken Brundtland, Stoltenberg eller Støre er av arbeiderklasse, og de har neimen ikke gjort noe for den heller.

  5. Barth Eide var direktør i World Economic Forum, storkapitalens offisielle organisasjon med over tusen av de største mega-multinasjonale selskapene blant medlemmene. Han ble deretter invitert inn i APs ledelse av Støre, og det uten opprør i APs lokal og fylkeslag. Det skulle si lett om hva AP har blitt til etter Nordli regjeringen.

  6. AnneBrit says:

    Det er noe som heter å juge så du tror det selv - dette kan være et slikt tilfelle. Det er vel grunn til å tro at de har hatt så mye innflytelse fra fremmed etterretning, at ingenting de står for er dere eget.

  7. tjatta says:

    Den nye fanesaken til Barth Eide er kampen mot “sinte hvite menn”

  8. Johnny says:

    Rødt står fram som et litt primitivt parti, de stempler, setter merkelapper og demoniserer mennesker med andre meninger. Slik enkel og primitiv retorikk passer TorgeirSalih veldig godt, og det samme kan vel sies om Hedda.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

23 flere kommentarer

Deltakere