Kurdiske SDF ber Damaskus om forhandlinger

0
SDF-soldater. Foto: AlMasdarNews

På en koneranse i byen Hasakah i det nordøstlige Syria 24. august 2019 uttalte ledende representanter for SDF at de så snart som mulig ønsker forhandlinger med Syrias regjering. Til stede på møtet var også brigadegeneral Nicholas Pond fra USA såkalte International Coalition for Operation Inherent Resolve (CJTFOIR), så det var tydelig at utspillet var koordinert med Washington. To kurdiske kilder skriver om møtet, nemlig Kurdistan 24 og BasNews. Den kurdiske nyhetskanalen Rudaw.net omtaler også dette med noen tilleggsopplsyninger. De viser til at SDF-talsmannen Redur Khalil i mai 2019 sa at «Å oppnå en løsning mellom den autonome administrasjonen og Syrias regjering er uunngåelig, siden våre områder er deler av Syria.»

Det var den militære lederen for SDF-styrkene Mazlum Abdi som rettet en innstendig appell til Damaskus om å innlede forhandlinger for å «skape en politisk løsning og anerkjenne sjølstyreadministrasjonen og rettighetene til det kurdiske folket i Syria».

Han sa også at det ville være grunnlag for å «bygge en militær styrke som kan garantere en enhetlig og fri nasjon».

Han kritiserte Tyrkias offensiv og den tyrkiske trusselen, men sa også at SDF ville anstrenge seg for å skape en løsning med Tyrkia i samarbeid med USA.

Brigadegeneral Pond forsikret om at USA-koalisjonen «vil fortsette å være en fast støttespiller for SDF i den pågående kampen og når det gjelder stabiliseringa av landet».

Kurdistan24 føyer til at de mener SDF satser på at denne støtten vil «gi dem en sterkere posisjon i samtalene med Damaskus og øke sjansene for at de vil anerkjenne og garantere opprettelsen av kurdiske rettigheter av betydning i Syria».

Det virker som en nokså urealistisk vurdering. Det er ingen grunn til å tro at det å demonstrere sin avhengighet av okkupasjonsstyrkene til USA, et land som har påført Syria så uendelig mye lidelse både gjennom krigen og til og med før det, vil mildne et eneste hjerte i Damaskus. Det vil tvert om svekke kurdernes posisjon i de forhandlingene som måtte komme. Ikke minst fordi USA har gjort det klart at koalisjonen holder kontrollen over Syria rikeste olje- og jordbruksregion for å skade og svekke Syria.

Men det er flere interessante momenter å legge merke til i dette ustpillet. Det første er at det kommer nå som den syriske hæren viser at den kan nedkjempe terroristene i Idlib og kommer til å gjøre det. Da vil frigjøringa også av det nordøstlige Syria rykke raskt nærmere, noe som vil sette SDF i en enda vanskeligere posisjon. SDF innser at timeglasset er i ferd med å renne tomt.

Det andre er at kravet om regimeskifte i Damaskus er forsvunnet. SDF er tydeligvis innstilt på å samarbeide med og finne løsninger med «diktatoren Assad».

Det tredje er at SDF snakker om en militær styrke som kan garantere en enhetlig og fri nasjon. Uansett hvor urealistisk politikken til SDF er, må de ha tatt innover seg virkeligheten. Det vil ikke være mer enn én militær styrke i et fritt og uavhengig Syria. SDF får ikke beholde noen egen militær styrke, og det har de tydeligvis innsett. Det de ikke helt har tatt høyde for er at den militære styrken vil være Syrias Arabiske Armé. Det er etablert av de kampene den syriske hæren har ført fra den ekstremt trengte posisjonen den var i i 2015, da terroristene var på nippet til å ta kontrollen, og fram til i dag. Når de kommer til Damaskus vil SDF bli møtt med et krav om å la seg avvæpne og innrullere i den syriske hæren. Alternativet er å bli avvæpnet og rullet over av den syriske hæren. Dette må realistene på SDFs side ha innsett.

Olje- og gassfeltene rundt Deir Ezzor og lenger øst og nord er strategisk viktige for Syria.

SDF og YPG har tidligere snakket om at Syria må godta deres «føderasjon» i Nordøst-Syria. Det kravet er tydeligvis frafalt. Nå satser de på en minimumsløsning. Men det de tydeligvis ikke innser er at jo lenger de fortsetter å være garantist for USAs okkupasjon av Nordøst-Syria, jo mer vil de svekke kurdernes posisjon i framtidige forhandlinger med Syrias regjering.

Som en vil se av kartet er det bare en svært liten del av det nordøstre Syria som har kurdisk flertall.

Det er i gang et arbeid med en ny grunnlov for Syria. Det er sannsynlig at den vil inneholde innrømmelser til kurdiske rettigheter i Syria. Men det er ikke sannsynlig at disse rettighetene vil gå noe lenger enn de vil for andre folkegrupper i Syria. Syria er et komplekst lappeteppe av etniske og religiøse grupper og en nasjonal enhet vil måtte bygge på en balansert løsning. Det er også viktig å være klar over at kurderne er i mindretall i den nordøstlige Syria og at de har gjort seg svært upopulære blant det arabiske flertallet som har opplevd dem som okkupanter, noe som har ført til mange tilfeller av demonstrasjoner mot SDF. Se her og her og her.

Forrige artikkelGängvåldet: Så tog gängen makten
Neste artikkel– G7 – en avleggs, unyttig prateklubb