– G7 – en avleggs, unyttig prateklubb

4
Illustrasjon: Shutterstock

Frankrikes president Emmanuel Macron har samlet toppene i det såkalte G7 til møte i den baskiske byen Biarritz (Miarritze på baskisk). Men verken han eller de andre møtedeltakerne har klart å dekke over at G7 er en levning fra fortida uten særlig betydning i dag. Som kommentatoren Finian Cunningham skriver «G7 er en avleggs og unyttig prateklubb».

Donald Trump, som også avskrev organisasjonen på dens toppmøte i Quebec i 2018. «Det var som om USAs president gikk løs på G7 med en rivningsmaskin,» skrev Council on Foreign Relations (CFR), på sine nettsider som en kommentar til splittelsen på G7-møtet i Quebec.

Les: Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”

Trump stilte opp på møtet i Frankrike, men ikke uten å fortsette å undergrave legitimiteten til organisasjonen. «Russland skulle ha vært her,» sa Trump.

Ideen med G7 er at det skal være verdens sju ledende økonomier, men det er lenge siden de var det. Det er stort sett ikke i disse landene det skjer.

G7 er: USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Italia, Japan og Italia. Men ser vi på den reelle økonomiske styrken til verdens land i dag ser det helt annerledes ut. Her er oversikten fra Wikipedia fra 2018. Det er tall fra IMF, Verdensbanken og CIA:

Her ser man at selv et samlet EU er forbigått av Kina og at bare fem av de sju G7-landene er inne på topp 10. Alle er satt i skyggen av Kina, men også India har gått forbi seks av de sju. Russland er mye mer «G7» enn hva Storbritannia og Frankrike er, og hva Canada angår, så er det rett før de blir forbigått av Iran. Frankrike og Storbritannia holder på å falle ut av topp-10, forbigått av Indonesia og Brasil. Russland var en stund med da det var G8, men ble straffet av de andre og utelatt i 2014. Macron ba nylig Vladimir Putin om å bli med igjen, men Putin lo det hele bort og spurte om G7 eksisterer.

Å snakke om verdensøkonomien og ikke ha med seg Kinas president Xi Jinping, det sier bare litt om hvor avleggs denne organisasjonen er. Og ingen bør tro at Xi sørger et øyeblikk over det. Kina har ingen interesse av G7. For dem er G20 et mer relevant forum, og der er Europa stort sett veggpryd. Og i enda større grad prioriterer Kina det so betyr noe, nemlig Shanghai-gruppa SCO og silkeveibeltet, The Belt and Road Initiative.

Kart som viser medlemmer, observatører og deltakere i Shanghai Cooperation organisation, SCO. Wikipedia.

Tyngdepunktet i verdensøkonomien har flyttet til Asia. Europa er marginalisert og betyr svært lite. Det transatlantiske samarbeidet blir mer og mer en museumsgjenstand som man snakker om og behandler forsiktig om, mens alle ser at det sprekker i alle ender. Det er i Asia det skjer, og der har typer som Macron, Johnson og Merkel svært lite de skal ha sagt.

G6+1: Fiaskoen i Quebec

Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Har de noensinne vært noe annet?

  2. ESN says:

    Ingen tvil om at maktbalansen i verden har forandret seg mye de siste 20 årene. Når jeg var liten var G8/G7 en elite klubb for verdens ledende industriland. På den tiden var Kina og India fortsatt underutviklede, fattige u-land. Russland lå også langt nede etter krisen på 90-tallet. Nå 20 år senere har mye forandret seg.

    Spesielt har Kina hatt en voldsom vekst og blitt verdens største eller nest største økonomi avhengig av hvilken måte man måler på. India har også vokst mye. Russland har også reist seg igjen etter krisen på 90-tallet. Trøsten for G7 landene må være at selv om Kina og India går fordi dem i total økonomisk produksjon, så er fortsatt G7 landene mye rikere målt i BNP per innbygger.

    Uansett er jeg enig med Steigan i at G7 i stor grad fremstår som en prateklubb hvor medlemmene ikke ser ut til å ha fått med seg at mye har forandret seg, og at deres makt og innflytelse er mindre nå enn hva den var for 20 år siden. Hvis G7 skal ha noen relevans så bør de innlemme India, Kina og Russland som fullverdige medlemmer.

  3. Svein says:

    Når man ser kartet, og tar utviklingen i betraktning, er det ikke vanskelig å forstå at den nye verdensmakt kommer fra øst. Da bør vi europeere huske at disse landene øst for oss har lange tradisjoner for autoritære styresett. Og vi blir nødt til å samarbeide tettere med de enten vi vil eller ikke. Derfor bør vi verne om ytringsfrihet og folkestyre mer enn noen gang. Men i den liberale ånd holder vi på med det stikk motsatte.

  4. Det er som å leve i et mareritt - alt viser seg å være motsatt av det jeg ble fortalt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere