– G7 – en avleggs, unyttig prateklubb

0
Illustrasjon: Shutterstock

Frankrikes president Emmanuel Macron har samlet toppene i det såkalte G7 til møte i den baskiske byen Biarritz (Miarritze på baskisk). Men verken han eller de andre møtedeltakerne har klart å dekke over at G7 er en levning fra fortida uten særlig betydning i dag. Som kommentatoren Finian Cunningham skriver «G7 er en avleggs og unyttig prateklubb».

Donald Trump, som også avskrev organisasjonen på dens toppmøte i Quebec i 2018. «Det var som om USAs president gikk løs på G7 med en rivningsmaskin,» skrev Council on Foreign Relations (CFR), på sine nettsider som en kommentar til splittelsen på G7-møtet i Quebec.

Les: Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”

Trump stilte opp på møtet i Frankrike, men ikke uten å fortsette å undergrave legitimiteten til organisasjonen. «Russland skulle ha vært her,» sa Trump.

Ideen med G7 er at det skal være verdens sju ledende økonomier, men det er lenge siden de var det. Det er stort sett ikke i disse landene det skjer.

G7 er: USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Italia, Japan og Italia. Men ser vi på den reelle økonomiske styrken til verdens land i dag ser det helt annerledes ut. Her er oversikten fra Wikipedia fra 2018. Det er tall fra IMF, Verdensbanken og CIA:

Her ser man at selv et samlet EU er forbigått av Kina og at bare fem av de sju G7-landene er inne på topp 10. Alle er satt i skyggen av Kina, men også India har gått forbi seks av de sju. Russland er mye mer «G7» enn hva Storbritannia og Frankrike er, og hva Canada angår, så er det rett før de blir forbigått av Iran. Frankrike og Storbritannia holder på å falle ut av topp-10, forbigått av Indonesia og Brasil. Russland var en stund med da det var G8, men ble straffet av de andre og utelatt i 2014. Macron ba nylig Vladimir Putin om å bli med igjen, men Putin lo det hele bort og spurte om G7 eksisterer.

Å snakke om verdensøkonomien og ikke ha med seg Kinas president Xi Jinping, det sier bare litt om hvor avleggs denne organisasjonen er. Og ingen bør tro at Xi sørger et øyeblikk over det. Kina har ingen interesse av G7. For dem er G20 et mer relevant forum, og der er Europa stort sett veggpryd. Og i enda større grad prioriterer Kina det so betyr noe, nemlig Shanghai-gruppa SCO og silkeveibeltet, The Belt and Road Initiative.

Kart som viser medlemmer, observatører og deltakere i Shanghai Cooperation organisation, SCO. Wikipedia.

Tyngdepunktet i verdensøkonomien har flyttet til Asia. Europa er marginalisert og betyr svært lite. Det transatlantiske samarbeidet blir mer og mer en museumsgjenstand som man snakker om og behandler forsiktig om, mens alle ser at det sprekker i alle ender. Det er i Asia det skjer, og der har typer som Macron, Johnson og Merkel svært lite de skal ha sagt.

G6+1: Fiaskoen i Quebec

Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”

Forrige artikkelKurdiske SDF ber Damaskus om forhandlinger
Neste artikkelBombing for feminisme i Afghanistan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).