Flyplassen i Hong Kong er tilbake i normal drift etter at den har vært blokkert av demonstranter i noen dager. Det er en av verdens travleste flyplasser med over 200.000 reisende per dag, skriver Asia Times. Avisa siterer også et utsagn fra FNs menneskerettskommisær, Michelle Bachelet, som kritiserer Hong Kong-politiets opptreden overfor demonstrantene, og sier at de har «brukt våpen som er forbudt etter internasjonale normer». Det er kanskje sant, men vi kan ikke se at Michelle Bachelet har uttrykt tilsvarende bekymringer overfor Macrons bruk av politisoldater som med vilje skyter med 40 mm prosjektiler inn i øynene på folk eller skyter av dem hender og føtter. Så det er åpenbart noen doble standarder i sving her.
Og på den andre sida ble en journalist fra den offisielle kinesiske avisa Global Times angrepet av demonstrantene meldes det fra Beijing.
Det er ikke vanskelig å se at hovedstrømsmedier håper på at kinesisk politi eller aller helst den kinesiske folkehæren skal slå brutalt ned på demonstrantene. Eller som en spaltist skrev i New York Times:
«Demonstrantene bør ikke aktivt gå inn for vold, men i stedet bruke så aggressive ikkevoldelige metoder som mulig for å skyve politiet og regjeringa over deres grenser.»
Vi har pekt på at CIA-fronten National Endowment for Democracy har brukt millioner på å støtte opposisjonen i Hong Kong. Dette innrømmer de også sjøl. Tidligere funksjonær for Reagan-administrasjonen, Michael Pillsbury sier:
«We’re partially involved… We also have funded millions of dollars in programs through the National Endowment for Democracy to help democracy in Hong Kong».
Moon of Alabama skriver at det ryktes at oligarkene i Hong Kong opprinnelig har spilt en rolle for å utløse demonstrasjonene. I motsetning til hva folk i Vesten måtte tro, så er ikke Hong Kong styrt av den kinesiske kommunistpartiet, men av de lokale oligarkene, som har gjort seg søkkrike på eiendomsspekulasjon og bolignød. Dette er beskrevet i boka Land and the Ruling Class in Hong Kong (2010) av Alice Poon.
Rask minskende betydning for Kina
Vi har tidligere pekt på at Hong Kongs økonomiske betydning for Kina ikke lenger er hva den var. Den enorme økonomiske sonen som er skapt fra Shenzhen til Guangzhou har tatt fullstendig over, for ikke å snakke om Shanghai, som nå er et av de viktigste økonomiske sentrene i verden. Denne grafen fra ejinsight viser med all ønskelig tydelighet det vi beskriver:
I 1993 var Hong Kongs vekt over en firedel av Kinas BNP, nå er den under tre prosent.
Her er en offisiell presentasjon av den økonomiske sonen fra Hong Kong til Guangzhou der den mest ekspansive økonomiske utviklinga skjer.
Kina har en plan for hvordan Hong Kong skal integreres i denne sonen fram mot 2047, og det er ingen som kan hindre dette i å skje, verken demonstranter eller utenlandske hybridkrigere.
Et av mange problemer med hovedstrømsmediene i Vesten er at journalistene skriver avskrift av hverandre og at de enten ikke evner eller gidder å sette seg inn i tingene. De skriver for eksempel om Hong Kong som om vi befant oss i 1990, og de tar ikke inn over seg de enorme forandringene som pågår i Kina, enda nøktern informasjon om dette er svært lett tilgjengelig. De vet også at medieeierne ikke er interessert i at de skal gjøre slikt arbeid. Deres jobb er å være en divisjon i hybridkrigen.