G6+1: Fiaskoen i Quebec

6
To møter, ett i Canada og ett i Kina. Det ene endte i splittelse, det andre i en tettere allianse.

Toppmøtet i det som kaller seg G7 og som omtales som de «sju største økonomiene i verden», endte i full splittelse. Ikke bare viste lederen for den dominerende økonomien blant dem, Donald Trump, sin forakt for møtet ved bare delvis å være til stede og til slutt ende med å nekte å undertegne sluttkommunikeet. Men møtet demonstrerte også at G7 er splittet når det gjelder forholdet til Russland. Trump fra USA og Giuseppe Conte fra Italia har signalisert at de vil ha Russland tilbake i forumet. Har vi nå et G6+1 eller et G5+1+1? Uansett: dette forumet blir mer irrelevant for hvert møte.

Full splittelse

Etter møtet har Donald Trump gått til angrep på møtets vert, Justin Trudeau fra Canada og beskyldt ham for å lyve. Trump sier samtidig at USAs tollsatser, som de andre hadde håpet å unngå, vil bli værende slik han hadde bestemt. Dermed er G7 allerede splittet. De andre seks utgår ikke noen motvekt mot USA. Tyskland ved Angela Merkel spilte ikke noen viktig rolle. Storbritannia er på vei ut av EU. Japan er ikke med i EU og har sine egne interesser i Asia å ta vare på. Og de tre som er med i EU er splittet seg i mellom etter regjeringsskiftet i Italia.

Ikke verdens største økonomier

En grunn til at G7 eller G6+1 har mistet mye av sin relevans er naturligvis eksklusjonen av Russland. For som Trump ganske riktig slo fast: «er det noe vits i å holde noe møte hvis ikke Russland er med»? Men enda viktigere er det at disse sju landene slett ikke er «verdens sju største økonomier». Det er til og med lenge siden de var det. Hvis man bruker kjøpekraftsvektet BNP som mål, er det bare USA (2), Japan (4) og Tyskland (5) som er blant de sju største. Storbritannia er på niende plass, Frankrike på tiende og Canada helt nede på syttende plass. Dette er gårsdagens storheter, en mimreklubb for «the have beens».

Det internasjonale pengefondet IMF rangerer verdens land slik etter BNP(PPP) i millioner dollar:

Liste over land etter BNP(PPP) ifølge IMF
 BNP(PPP)
1  China  23 159 107
2  United States  19 390 600 G7
3  India  9 459 002
4  Japan  5 428 813 G7
5  Germany  4 170 790 G7
6  Russia  4 007 831
7  Indonesia  3 242 771
8  Brazil  3 240 319
9  United Kingdom  2 914 042 G7
10  France  2 835 746 G7
11  Mexico  2 458 357
12  Italy  2 310 902 G7
13  Turkey  2 173 227
14  South Korea  2 029 032
15  Spain  1 773 906
16  Saudi Arabia  1 773 551
17  Canada  1 769 270 G7
18  Iran  1 644 705
19
 Australia
 1 246 475
20  Thailand  1 233 737

 

Folk fra vesten foretrekker ofte å se denne lista i nominelle dollar, for da kommer Vesten bedre ut. Men til sjuende og sist så er det hva man kan få for pengene som avgjør, derfor har både Pengefondet, Verdensbanken og CIA for lengst begynt å bruke BNP(PPP) som målestokk når de skal sammenlikne land.

Og som man ser har Kina distansert USA ganske klart allerede. India har gått forbi Japan og Russland, Indonesia og Brasil er foran både Storbritannia og Frankrike. Til og med det Iran som Vesten i årevis har prøvd å ødelegge gjennom sanksjoner, er like ved å passere Canada. Iran er på vei til å bli en stormakt, enten Vesten liker det eller ei.

Denne lista er ikke identisk med det som kalles G20. Der har EU et eget sete og Iran og Thailand er ikke med, mens derimot Argentina, som ligger på 27. plass på statistikken, er det.

Men la oss se hvordan «G6», USA og rest «G20» gjør det ifølge IMF:

Som man vil se er de stolte G7 redusert til 40 prosent av den samlede økonomien til de 20 største og G6 er bare 20 prosent av totalen. Dette understreker den konklusjonen vi allerede har antydet: G7 blir mer irrelevant for hver dag som går. Derfor sa da også Vladimir Putin, da Trump hadde invitert Russland inn igjen i varmen at «kanskje kan vi tenke oss andre formater».

Verdens økonomiske tyngdepunkt ligger i Asia

For mens den vestlige verden har sett mot Quebec, skjer det antakelig viktigere ting i Qingdao i Kina. Der møttes Putin og Xi Jinping forut for toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation SCO. De to presidentene bekreftet sin historiske allianse og gjorde seg klar for møtet i en region som er vesentlig mer dynamisk enn det giktbrudne Europa. Det økonomiske tyngdepunktet i verden ligger i Asia, og der har de vestlige lederne svært liten innflytelse.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. nemesis says:

    G7, eller G5+1+1, er som Steigan skriver irrelevant. Dette er selvsagt et resultat av egen politikk, eller mangel på evne til å tilpasse seg den “virkelige” verden. Med G7-landenes kolonialistiske ideologiske historie har forumet opptrådt som “kremmere” overfor resten av verden. Vi kan si hva en vil om Trump, men det er tydelig at han har en annen tilnærming til realitetene, enn det de øvrige canapespisende G7-lederene som “soler” seg i hverandres “glans”. Har en følelse av at G7 vil ende opp som G1+1+1+1+1+1+1 og at det blir som i ordtaket; “når krybben er tom bites hestene”.

  2. SHO says:

    Det virker som om G7 møtet i en viss grad prøver å komme Trump i møte.
    I utkastet til slutterklæring fra G7-møtet heter det blant annet at landene skal jobbe for å modernisere WTO og gjøre organisasjonen mer rettferdig. Bla skal EU og USA nå innlede en ny handelsdialog. Det siste er at Trump nå truer med økt toll på import av biler til USA (slik som mange har tippet ville komme). Men man må regne med at Kina ikke ønsker å endre på WTO regelverket i noen særlig grad. I sin tid trodde USA at landet ville vinne i globaliseringen, men så viser det seg altså at det isteden blir Kina som ligger an til å bli den store vinneren mens de gamle industrilandene derimot kan bli taperne.

    Man kan lure på i hvor stor grad USA kommer til å gå helt alene i verden, vil vi se en ny form for isolasjonisme i USA eller får vi et enda mer imperialistisk USA som fullstendig blåser i konsekvensene for andre land slik som feks EU-landenes interesser? Er vi heldige kan det komme et bedre WTO-regelverk ut av krisen som tar hensyn til at land sliter. Er vi uheldige kan EU gå i fullstendig oppløsning mm.

    Vanskelig å spå om framtiden sier man. Men som er startpunkt kan man ta utgangspunkt i energisituasjonen i verden. Iflg IEA kan det ligge an til oljemangel og energimangel fra 2021. EU har et enormt stort behov for import av energi (skremmende stort behov kan man si). Mens USA derimot er på vei til å kunne bli selvforsynt med energi og mye annet (pga fracking og offshore oljeutvinning, dessuten har Venezuela store oljereserver).

  3. baluba says:

    “I utkastet til slutterklæring fra G7-møtet heter det blant annet at landene skal jobbe for å modernisere WTO og gjøre organisasjonen mer rettferdig.”

    For å få til dette må de ta inn de landene som mangler her. Dette blir ellers kun tomme fraser. Det å ikke ha noen makt lenger blir uvant og faller noen tungt for brystet.

  4. FR.ED says:

    Jeg tror at det handler om noe så enkelt om makt og maktforhold.

    Det ser ut som USA vil ut av kollektive handelsavtale til fordel for bilaterale handelsavtaler. Trump innser at USAs makt og innflytelse blir redusert i kollektive avtaler. I bilaterale avtaler vil USA være den sterkeste part, kanskje med unntak mot Kina. USA kan derfor hente mer gevinster ut av bilaterale avtaler enn på kollektive avtaler.

  5. baluba says:

    EU ber nå Italia ta inn båten med 600 innvandrere som Italia og Malta krangler om. Det er nå Italia må være steinharde. De må nekte å ta den inn i havnene. Da skal du se at disse fraktene over Middelhavet tar en annen vending. Mat og vann kan tilføres båten. La dem sitte der.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

6 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.