G6+1: Fiaskoen i Quebec

0
To møter, ett i Canada og ett i Kina. Det ene endte i splittelse, det andre i en tettere allianse.

Toppmøtet i det som kaller seg G7 og som omtales som de «sju største økonomiene i verden», endte i full splittelse. Ikke bare viste lederen for den dominerende økonomien blant dem, Donald Trump, sin forakt for møtet ved bare delvis å være til stede og til slutt ende med å nekte å undertegne sluttkommunikeet. Men møtet demonstrerte også at G7 er splittet når det gjelder forholdet til Russland. Trump fra USA og Giuseppe Conte fra Italia har signalisert at de vil ha Russland tilbake i forumet. Har vi nå et G6+1 eller et G5+1+1? Uansett: dette forumet blir mer irrelevant for hvert møte.

Full splittelse

Etter møtet har Donald Trump gått til angrep på møtets vert, Justin Trudeau fra Canada og beskyldt ham for å lyve. Trump sier samtidig at USAs tollsatser, som de andre hadde håpet å unngå, vil bli værende slik han hadde bestemt. Dermed er G7 allerede splittet. De andre seks utgår ikke noen motvekt mot USA. Tyskland ved Angela Merkel spilte ikke noen viktig rolle. Storbritannia er på vei ut av EU. Japan er ikke med i EU og har sine egne interesser i Asia å ta vare på. Og de tre som er med i EU er splittet seg i mellom etter regjeringsskiftet i Italia.

Ikke verdens største økonomier

En grunn til at G7 eller G6+1 har mistet mye av sin relevans er naturligvis eksklusjonen av Russland. For som Trump ganske riktig slo fast: «er det noe vits i å holde noe møte hvis ikke Russland er med»? Men enda viktigere er det at disse sju landene slett ikke er «verdens sju største økonomier». Det er til og med lenge siden de var det. Hvis man bruker kjøpekraftsvektet BNP som mål, er det bare USA (2), Japan (4) og Tyskland (5) som er blant de sju største. Storbritannia er på niende plass, Frankrike på tiende og Canada helt nede på syttende plass. Dette er gårsdagens storheter, en mimreklubb for «the have beens».

Det internasjonale pengefondet IMF rangerer verdens land slik etter BNP(PPP) i millioner dollar:

Liste over land etter BNP(PPP) ifølge IMF
 BNP(PPP)
1  China  23 159 107
2  United States  19 390 600 G7
3  India  9 459 002
4  Japan  5 428 813 G7
5  Germany  4 170 790 G7
6  Russia  4 007 831
7  Indonesia  3 242 771
8  Brazil  3 240 319
9  United Kingdom  2 914 042 G7
10  France  2 835 746 G7
11  Mexico  2 458 357
12  Italy  2 310 902 G7
13  Turkey  2 173 227
14  South Korea  2 029 032
15  Spain  1 773 906
16  Saudi Arabia  1 773 551
17  Canada  1 769 270 G7
18  Iran  1 644 705
19
 Australia
 1 246 475
20  Thailand  1 233 737

 

Folk fra vesten foretrekker ofte å se denne lista i nominelle dollar, for da kommer Vesten bedre ut. Men til sjuende og sist så er det hva man kan få for pengene som avgjør, derfor har både Pengefondet, Verdensbanken og CIA for lengst begynt å bruke BNP(PPP) som målestokk når de skal sammenlikne land.

Og som man ser har Kina distansert USA ganske klart allerede. India har gått forbi Japan og Russland, Indonesia og Brasil er foran både Storbritannia og Frankrike. Til og med det Iran som Vesten i årevis har prøvd å ødelegge gjennom sanksjoner, er like ved å passere Canada. Iran er på vei til å bli en stormakt, enten Vesten liker det eller ei.

Denne lista er ikke identisk med det som kalles G20. Der har EU et eget sete og Iran og Thailand er ikke med, mens derimot Argentina, som ligger på 27. plass på statistikken, er det.

Men la oss se hvordan «G6», USA og rest «G20» gjør det ifølge IMF:

Som man vil se er de stolte G7 redusert til 40 prosent av den samlede økonomien til de 20 største og G6 er bare 20 prosent av totalen. Dette understreker den konklusjonen vi allerede har antydet: G7 blir mer irrelevant for hver dag som går. Derfor sa da også Vladimir Putin, da Trump hadde invitert Russland inn igjen i varmen at «kanskje kan vi tenke oss andre formater».

Verdens økonomiske tyngdepunkt ligger i Asia

For mens den vestlige verden har sett mot Quebec, skjer det antakelig viktigere ting i Qingdao i Kina. Der møttes Putin og Xi Jinping forut for toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation SCO. De to presidentene bekreftet sin historiske allianse og gjorde seg klar for møtet i en region som er vesentlig mer dynamisk enn det giktbrudne Europa. Det økonomiske tyngdepunktet i verden ligger i Asia, og der har de vestlige lederne svært liten innflytelse.

Forrige artikkelKurdernes sak misbrukes i kampen for å kontrollere Midtøsten
Neste artikkelFolkemord på gang i Jemen i regi av USA og Saudi-Arabia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).