Energistrategien som lurer alle?

0
Vindindustri på Smøla. Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Når Alcoa Norge i Mosjøen nylig har inngått en langsiktig avtale om å kjøpe strømmen fra det planlagte, «tyske» vindkraftverket på Kvaløya (Tromsø) i 15 år, så skyldes det ingen spesiell interesse for norsk vindkraft. FORMELT SETT skal smelteverket i Mosjøen bruke vindkrafta, men i praksis er det noe helt annet som skjer.

Når ustabil vindkraft er kommet inn på det norske nettet, blir den som kjent «sauset» i hop med annen kraft, og ingen kan lenger si noe om hvor de enkelte elektroner kommer fra. I praksis vil Mosjøen derfor fortsatt produsere aluminium med den stabile tilførsel av kraft de trenger (dvs. i realiteten norsk vannkraft), mens den ustabiliteten som vil oppstå når mye vindkraft kommer på nettet, vil bli dyttet over på norske husholdninger. Også de øvrige utenlandske interessene i nye norske vindkraftverk har liknende strategier. I tillegg til anlegget i Tromsø der Simens Gamesa/Siemens Project Venture og Ärtzeversorgung Westfalen-Lippe deltar, er dette de aktuelle anleggene utenlandsk kapital nå spekulerer i:

Credit Suisse og sveitsiske BKW kjøpte i fjor 40 prosent av Norges største vindprosjekt på Fosen
Forvalteren Blackrock, som er deleid av det norske oljefondet, har kjøpt 100 prosent av Tellenes vindpark i Rogaland og solgt kraftproduksjonen til Google i en 12-årig avtale
• Den tyske finansforvalteren Luxcara kjøpte i fjor Egersund Vindpark
• Den franske forvalteren Ardian kjøpte 49 prosent av Finnmark Krafts vindprosjekt Hamnefjellet.

Ingen av disse konsern er interessert i norsk vindkraft. De bedriftene som står bak, er heller ikke interessert. De er interessert i STABIL NORSK VANNKRAFT – enten den skal brukes i Mosjøen, på Karmøy, til «grønne» datasentre i Danmark eller i Holland, uavhengig av om krafta skal brukes av Apple, Facebook, Walmart, Microsoft, General Motors, Nesle, Alcoa, Hydro eller Ikea. På kjøpet får de naturligvis pyntet litt på sitt brune, fossile rykte, men det er egentlig et underordnet hensyn.

Man bør særlig være oppmerksom på to ting: Som vi har sett, er det de norske husstandene som skal bære kostnadene med utbyggingen av ustabil vindkraft og som skal få alle ulempene med en varierende strømforsyning. Man bør være klar over at myndighetene ikke bare krever at vi skal endre vårt el-forbruk til tidspunkter på døgnet når vi egentlig ikke trenger strømmen. Myndighetene har også sikret seg i forskriftene for ordningen at hvis ikke prisstigningen i de nye «effektprisene» hjelper, vil enkelte lokale boligområder, ja, hele bydeler kunne bli koplet ut i problematiske perioder. (Dette er ingen konspirasjonsteori, men et faktum – det står svart på kvitt i forskriftene).

Den andre konsekvensen gjelder kontrollen med norsk vannkraft. Den energistrategien de virkelig store internasjonale konsernene nå har, truer ikke bare forsyningssikkerheten til «folk flest» i Norge. Også teori og praksis knyttet til de grunnleggende prinsippene i norsk energipolitikk trues – nemlig de realitetene som har ligget til grunn for hjemfallsretten, et av de sentrale poengene i den norske energiloven.

Les mer om vindkraft på steigan.no

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.