Energistrategien som lurer alle?

3
Vindindustri på Smøla. Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Når Alcoa Norge i Mosjøen nylig har inngått en langsiktig avtale om å kjøpe strømmen fra det planlagte, «tyske» vindkraftverket på Kvaløya (Tromsø) i 15 år, så skyldes det ingen spesiell interesse for norsk vindkraft. FORMELT SETT skal smelteverket i Mosjøen bruke vindkrafta, men i praksis er det noe helt annet som skjer.

Når ustabil vindkraft er kommet inn på det norske nettet, blir den som kjent «sauset» i hop med annen kraft, og ingen kan lenger si noe om hvor de enkelte elektroner kommer fra. I praksis vil Mosjøen derfor fortsatt produsere aluminium med den stabile tilførsel av kraft de trenger (dvs. i realiteten norsk vannkraft), mens den ustabiliteten som vil oppstå når mye vindkraft kommer på nettet, vil bli dyttet over på norske husholdninger. Også de øvrige utenlandske interessene i nye norske vindkraftverk har liknende strategier. I tillegg til anlegget i Tromsø der Simens Gamesa/Siemens Project Venture og Ärtzeversorgung Westfalen-Lippe deltar, er dette de aktuelle anleggene utenlandsk kapital nå spekulerer i:

Credit Suisse og sveitsiske BKW kjøpte i fjor 40 prosent av Norges største vindprosjekt på Fosen
Forvalteren Blackrock, som er deleid av det norske oljefondet, har kjøpt 100 prosent av Tellenes vindpark i Rogaland og solgt kraftproduksjonen til Google i en 12-årig avtale
• Den tyske finansforvalteren Luxcara kjøpte i fjor Egersund Vindpark
• Den franske forvalteren Ardian kjøpte 49 prosent av Finnmark Krafts vindprosjekt Hamnefjellet.

Ingen av disse konsern er interessert i norsk vindkraft. De bedriftene som står bak, er heller ikke interessert. De er interessert i STABIL NORSK VANNKRAFT – enten den skal brukes i Mosjøen, på Karmøy, til «grønne» datasentre i Danmark eller i Holland, uavhengig av om krafta skal brukes av Apple, Facebook, Walmart, Microsoft, General Motors, Nesle, Alcoa, Hydro eller Ikea. På kjøpet får de naturligvis pyntet litt på sitt brune, fossile rykte, men det er egentlig et underordnet hensyn.

Man bør særlig være oppmerksom på to ting: Som vi har sett, er det de norske husstandene som skal bære kostnadene med utbyggingen av ustabil vindkraft og som skal få alle ulempene med en varierende strømforsyning. Man bør være klar over at myndighetene ikke bare krever at vi skal endre vårt el-forbruk til tidspunkter på døgnet når vi egentlig ikke trenger strømmen. Myndighetene har også sikret seg i forskriftene for ordningen at hvis ikke prisstigningen i de nye «effektprisene» hjelper, vil enkelte lokale boligområder, ja, hele bydeler kunne bli koplet ut i problematiske perioder. (Dette er ingen konspirasjonsteori, men et faktum – det står svart på kvitt i forskriftene).

Den andre konsekvensen gjelder kontrollen med norsk vannkraft. Den energistrategien de virkelig store internasjonale konsernene nå har, truer ikke bare forsyningssikkerheten til «folk flest» i Norge. Også teori og praksis knyttet til de grunnleggende prinsippene i norsk energipolitikk trues – nemlig de realitetene som har ligget til grunn for hjemfallsretten, et av de sentrale poengene i den norske energiloven.

Les mer om vindkraft på steigan.no

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er et spørsmål som plager meg, så jeg kan like godt ta det opp her.

    Hvordan kan det ha seg at Hiroshima og Nagasaki kunne bygges opp så raskt, når det ikke bor folk nær Tjernobyl ennå?

  2. SHO says:

    Det som skjer er at det foregår samkjøring mellom vindkraft og vannkraft i det nasjonale kraftsystemet og hvor vannkraften er såkalt balansekraft som veldig raskt kan skrus av og på avhengig av behov. Problemet med ustabilitet vil oppstå når det blir for mye vindkraft i forhold til vannkraft i Norge. Også derfor er det viktig å forhindre at det bygges ut for mye vindkraft i Norge. Vindkraft er subsidiert i inntil 15 år av norske myndigheter og strømleverandøren kan derfor tilby gunstige priser i inntil 15 år. Og når det ikke blåser så vil altså strømmen komme fra vannkraft istedenfor fra vindkraft (og når det blåser kan man redusere forbruket av vannkraft), men dette er hele poenget med samkjøring.

  3. Gunnar says:

    Godt å ha deg til å holde øye med dette Handegård. Takker så mye!

    Forøvrig legger jeg merke til at Establishments oppfatning av intelligensnivået hos oss i "husstandene" setter stadig nye rekorder.

    Tidligere var det slik at ekstra avgifter ble lagt på produkter som ikke var så bra. For eksempel diesel og bensin. Vi i husstandene ble bedt om å godta det som en logisk løsning fordi det da ble dyrere å belaste miljøet.

    Så ble vi bedt om å se det logiske i godta avgifter på strøm fra vannkraft fordi vannkraft er bra for miljøet.

    Nå tilbyr el-leverandøren min meg å kjøpe slik hydro-El bare jeg betaler den nødvendige avgiften. Elektronene fra disse kraftverkene kan jeg så håpe finner veien til lyspærene mine. Det vil si etter samme prinsippet som om jeg betaler for en vill-laks i Finnmark, noen slipper den ut i nærmeste oppdrettsanlegg og jeg kan håpe det er den jeg har fått tak i når jeg kommer hjem fra fiskedisken på Meny her nede.

    Nå har Establishment endret oppfatningen av intelligensnivået i husstandene på nytt. Jeg får det samme strålende tilbudet på ekstra dyre elektroner, men det er ikke lenger noen vits i å sitte håpefull ved lyspærene mine. De elektronene jeg blir tilbudt å betale ekstra for er allerede utenfor landegrensene.

    Jeg er nokså spent på fortsettelsen. Hva med framtiden for det rene norske ferskvannet? Det blir selvsagt avgift på det etter som det er sunt. Men skal det gå i samme ledning som retur-vannet, det fra renseanleggene for husholdningene nede i Europa? Det blir antagelig avgift på det også, i gjennomsnitt er det brukt ca. 7 ganger allerede og er ikke sunt. Viss jeg betaler ekstra-avgiften, den for det sunne, kan jeg da håpe å finne igjen et H20-molekyl fra den norske fjellheimen ved springen her dersom jeg er tålmodig? Som representant for en alminnelig husstand er jeg forberedt på å måtte anstrenge meg en hel del for å forstå disse tingene når de kommer. I mellomtiden drikker jeg vann alt jeg orker.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere