oss 100 kroner!
Hittil i 2019 er det registrert over 75.000 skogbranner i Brasil. Mye tyder på at svært mange av brannene er påsatt. Farmere svir av regnskogen for å rydde nytt land til for industrijordbruket. Euronews skriver at det har vært en vekst i antall branner «uten sidestykke» etter at Jair Bolsonaro tok over som president. Han prøvde seg med en dårlig spøk da han ble konfrontert med dette og sa:
«De pleide å kalle meg Kaptein Motorsag. Nå er jeg Nero som setter fyr på Amazonas.»
Det siste henviser naturligvis til fortellingene om at keiser Nero satte fyr på Roma i år 64 evt for å rydde plass til utvidelse av keiserpalasset. En ufrivillig sjølinnsikt der fra Bolsonaro, som kanskje har mer til felles med diktatoriske romerske keisere?
AFP skriver på om brannene på Twitter:
Som det går fram av disse artiklene legger Bolsonaro skylden på NGOene for å ha satt fyr på skogen – med det formålet å skade ham.
Generalsekretær i Regnskogfondet Øyvind Eggen sier til VG at:
– Noen studier antyder at en kollaps i sørlige og østlige deler av skogen kan skje ved 20–25 prosent avskoging. Vi har altså ikke mye mer skog å miste før konsekvensene kan bli katastrofale.
– En kollaps vil gjøre at store deler av skogen forsvinner og området går over til en tørrere tilstand, enten i form av savanner eller i aller verste fall ørkenlignende områder.
– Regnskogen lager sitt eget regn som den sprer ut over store områder. Når skogen ødelegges svekkes denne effekten. Dette vil forverre omfanget av skogbranner. Forskere advarer om at når skogen hugges og tynnes ut vil den bli så tørr at den kan miste evnen til å lage det regnet den må ha for å opprettholde seg selv. Den en gang så frodige regnskogen vil kunne ende opp som savanne eller i verste fall ørken.
Regnskogfondet skriver om Amazonas:
- Amazonas strekker seg over 5,5 millioner kvadratkilometer – et område langt større enn EU. Alle tall som beskriver Amazonas vitner om et helt unikt område på kloden vår:
- Den enorme Amazonas-elven, med alle sine sideelver, inneholder 20 prosent av verdens rennende ferskvann.
- På tross av at Amazonas bare dekker fire prosent av jordoverflaten, kan den innholde så mye som en tredjedel av verdens kjente plante-, dyre- og insektsarter.
- Skogen produserer mer enn 50 prosent av alt regn som faller i Amazonas-regionen og den påvirker regnmønstre langt utenfor Sør-Amerika.
- Amazonas inneholder 10 prosent av all biomasse vi finner på jorda. Skogen lagrer derfor store mengder karbon som vil frigis til atmosfæren hvis den ødelegges. Dette vil bidra til å gjøre verden varmere.
Norge har gitt 8,3 milliarder kroner til Brasil for å bidra til å hindre avskoging. Statsministerens kontor skriver:
Høsten 2008 inngikk Norge og Brasil en intensjonsavtale om regnskogsamarbeid. Norge lovet å bidra med inntil 1 milliard US$ til Amazonasfondet i Brasil fram til 2015, dersom Brasil lyktes med å redusere avskogingen i Amazonas.
Hvis vi ser på utviklinga fra 2009 til i dag, ser den slik ut ifølge FAO:
Avskoginga ble faktisk redusert, men bare fram til 2012. Siden da har avskoginga økt kraftig igjen. Det er all grunn til å vente at tallene for 2019 vil bli verre enn for 2018.
Oljefondet investerer i avskoging
Hele historien om Norges rolle i regnskogen er ikke avsluttet med dette. Samtidig med at «vi» gir store gaver, investerer vi også tungt i avskoging. Det norske Oljefondet har investert 6,6 milliarder kroner i selskapet Vale, som blant annet satser tungt på palmeoljeplantasjer i Brasil. Selskapet driver også gruver i regnskogen som også bidrar til avskoging. Vale anklages også for landgrabbing, skatteunndragelser, elendig behandling av de ansatte, vannforurensning, fremming av barneprostitusjon og ulovlige arbeidskontrakter. Dette er ifølge Amazon Watch.
Regnskogfondet advarer om at 161 milliarder kroner er investert i bransjer hvor det er høy risiko for regnskogsødeleggelse. Dette gjelder naturligvis også andre regnskogsland, men Brasil er et av de aller viktigste.
