oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Vi trenger ikke regnskogen i Amazonas, eller verdens regnskoger, for å ha nok oksygen i lufta.
«For å være meget presis, så ble alt oksygen på jorden lagd i
kjernen av stjerner som er døde for lenge siden. Oksygenet var her da
vår sol tente, og det vil bli værende her.» Skriver journalist Hallvard Sandberg i NRK Urix 29.08.2019.
Det var noe helt annet nyhetsanker i NRK, Petter Oulie-Hauge, sa i Dagsrevyen 22. august: «For Amazonas produserer 20 prosent av verdens oksygen.» Litt tidligere sa NRK-reporter Eirik Veum: «Det er her i Amazonas at luften vår blir renset. Skogen her kalles «jordens lunge»». Sitert fra Minervanett. Så litt positiv utvikling er det i NRK.
Sjøl Regnskogfondet skriver: «Mange tror regnskogen er verdens lunger, men det er en myte. Regnskogen har ingen stor nettoproduksjon av oksygen – det vil si den forbruker omtrent like mye oksygen som den produserer.»
Oksygen var her, og vil bli her, mer enn nok av
Med 15 000 på startstreken i Vasaloppet samla på et lite areal og som hiver etter luft, har jeg ofte tenkt, er det nok oksygen til alle? Og det er det.
Jan Erik Snoen siterer i den omtale artikkelen geokjemikeren Wallce S. Broecker:
«…det er observert en ørliten reduksjon i atmosfærens oksygen-innhold, men at denne er så liten at den knapt er målbar: Mellom 1989 og 1994 ble den redusert årlig med 2 deler per million, men siden atmosfæren inneholder omkring 210.000 deler per million, er dette forsvinnende lite. Siden har nyere forskning anslått at oksygeninnholdet er redusert med 0,7 prosent – de siste 800.000 år.»
Lurt å ha regnskog
«Regnskogen er ikke verdens lunger. Den er derimot verdens viktigste svamp, et supermarked, både apotek og lege, en termostat og en genbank.» Dette er Regnskogfondets motto for sin nettside. Det er mange dyrearter mm som kan finnes i regnskogene og som kan brukes i medisiner for eksempel. Derfor er det viktig å ha regnskogene. Dessuten for å beskytte livsgrunnlaget for verdens urbefolkning.
I ei bok jeg var medforfatter av, fra 1992, Miljøperspektiver, står det på side 10 om regnskogene i verden: «Fortsetter denne utviklingen, vil rundt 80 prosent av regnskogene forsvinne i løpet av de neste 30 åra.» Nå har det nesten gått 30 år, og mye mer enn 20 prosent av regnskogene eksisterer i beste velgående.
Kilde: INPE
Brenner det mer nå? Nei
Ikke brenner det mer i skoger verden over nå enn tidligere, og heller ikke i regnskoger. «…skogbranner rammer et vesentlig mindre areal i dag enn for 2-3 generasjoner siden.» Skogbranner får mer omtale med mediemuligheter. Geir Aaslid skriver i Klimarealistene:
«Hver sommer er det uvanlig tørt i skogen ett eller annet sted på kloden, og årlig påtennes titusener av skogbranner av lynnedslag. Vanligvis bekjemper man brannene, og i øde områder uten befolkning lar man det ofte brenne ut, spesielt hvis kostnadene med å slokke overstiger verdiene som går tapt. Samtidig har teknologi og innovasjon gjort at man i dag lettere kan slokke branner før de gjør mye skade, i forhold til for 80–100 år siden.»
«I Amazonas er det mest jordbruksareal som brenner, etter at bøndene har tent på, som de gjør hvert eneste år. Amazonas har i år en gjennomsnittlig brannsesong, målt mot de siste 15 årene.»
Brannene som et spill for europeisk imperialisme
Voltaire Network siteres i derimot.no på at den franske presidenten Emmanuel Macron og EU-president Donald Tusk «vil at europeerne skal kontrollere Amazonas, mineralene der, områdets farmasøytiske skatter og deres kostbare trær.» Det finnes en internasjonal institusjon som har ansvaret for Amazonas, ACTO (Amazon Cooperation Treaty Organization) fra 1978. G7 har ikke ønsket å involvere ACTO i dette. Brasils president, hvor mye feil han ellers tar, har rett i at dette er en kolonialistisk måte å behandle landene som eier Amazonas på. Jakt på regnskogens mange ressurser er den eneste forklaringa.
