Spekulantvelferd: Aleris Helse kjøpes av skatteparadisfond

10
Store deler av norsk velferd kontrolleres fra et skatteparadis der det er null skatt og null offentlig innsyn. Illustrasjon: Shutterstock

Investeringsselskapet Triton kjøper det skandinaviske private helseforetaket Aleris for 2,8 milliarder svensker kroner, nær 2,6 milliarder norske kroner. Den Stockholmsbaserte helsegiganten er Norges største private helseaktør. Oppkjøpet gjelder omkring 100 sykehus- og røntgenvirksomheter i Norge, Sverige og Danmark med til sammen 3300 medarbeidere. Dette skriver Dagens Næringsliv.

Aleris kontrollerer en firedel av all privat omsorg i Norge. Hver fjerde krone norske kommuner bruker på å kjøpe tjenester innen psykisk omsorg, barnevern, rusomsorg med mer går rett inn i selskapet.

Privatiseringa av helsevesenet har gjort velferdstjenestene til kasteball for finansspekulanter. Triton er en slik spekulant med hovedkvarter i skatteparadiset Jersey. Triton-fondene har hatt fra 20 til 61 prosent årlige avkastninger. Ifølge London-avisen Financial News er målet for dagens Triton-fond – det fjerde i rekken – en årlig avkastning på 30 prosent.

Aleris Norge-sjef Mia Gundstrøm skriver i en melding om oppkjøpet:

– Overgangen til nye eiere betyr nye muligheter for oss i Aleris – og for våre pasienter. Triton har nyttig ekspertise og erfaring, mens Aleris har topp medisinsk kompetanse og dyktige medarbeidere innen en rekke medisinske disipliner. Sammen skal vi skape en enda bedre plattform for å levere høykvalitative og innovative helsetjenester til våre nærmere én million pasienter.

Unnskyld uttrykket, men dette er bla-bla, innholdsløst prat. Triton kjøper ikke Aleris for å forbedre noe som helst, bortsett fra sin egen profitt. De kjøper Aleris fordi de regner med en årlig avkastning på 30 prosent når de skal selge igjen, for det skal de. Det er det slike fond gjør. Norsk velferd brukes som kasteball på finansmarkedene og enorme summer trekkes ut av norske kommuner for å havne på kontoene til selskaper som ikke kontrolleres av noen offentlig instans noe sted. Vi har skrevet om dette tidligere:

Aleris er knyttet til skatteparadis

Aleris selger til omsorgsgiganten Ambea – de ansatte får regninga

Nå kontrollerer ett storkonsern 25 prosent av privat omsorg i Norge

Saksøkt av ansatte

Dagens Næringsliv skriver:

Det er også Aleris’ omsorgsvirksomhet som har kommet i søkelyset for bruk av midlertidige ansatte og innleide konsulenter, som mener at de i praksis har vært fast ansatte.

Slik arbeidsforholdet har vært organisert har de dermed gått glipp av av rett til pensjon, ferie, overtidsbetaling og helge- og helligdagstillegg.

I et søksmål krever en gruppe som har vært ansatt som selvstendig næringsdrivende i snitt 1,3 millioner kroner tilbakebetalt i tapte tillegg og ytelser.

Aleris har motsatt seg dette, og frykter et skred av millionkrav dersom selskapet taper.

De rødgrønne slapp reven inn i hønsegården

Privatiseringa av norsk helse- og omsorgsvesen som både de rødgrønne og de blå regjeringene i Norge har sørget for har gjort det som en gang var en offentlig rettighet og et offentlig system til en kasteball for finanskapital og spekulanter. Sjefen for Ambea kaller da også kjøpet en drømmeforretning, for nå skal fortjenesten i selskapet bli så mye større. Privat velferd er da også en gullgruve for direktørene.

Denne utbyttefesten og den gigantiske omlegginga fra offentlig til privat, profittbasert omsorg har først og fremst skjedd etter barnehageforliket i 2003, som SV har sett på som sin store seier. Det er i de åtte årene med rød-grønt styre at de små, private omsorgsselskapene har vokst seg store og blitt kjøpt opp av store monopoler.

På samme måte har den private sjukehussektoren i Norge fått en voldsom vekst, og det har skjedd uten noen som helst form for offentlig debatt skrev Thomas Laudal i en kronikk i Aftenbladet i 2014.

Det var de rødgrønne som slapp reven inn i hønsegården. Nå prøver de å late som om de er uten ansvar og skyld. Men virkeligheten har vært at privatiseringa i Norge har vært en lagtempo der Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet på å dra, men målet har hele tida vært det samme: stadig mer privatisering, stadig mer avvikling av offentlig sektor.


Blant dem som støtter steigan.no er:

Bli med å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken. Klikk her!

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er alltid enden på privatiserings-visa. Det neste blir vel nasjonalisering?

  2. SHO says:

    Det ble nylig vedtatt å bygge nytt sykehus på Gaustad (på samme tomt som der Rikshospitalet ligger). Dette er en veldig liten tomt og man vil ganske raskt komme til å oppleve at det oppstår kapasitetsmangel på dette sted. Samtidig planlegger man å legge ned Ullevål Sykehus. Når det på dette vis (på kunstig vis) oppstår kapasitetsmangel i Oslo-området så kan man spørre seg hva som da vil skje? Det ligger an til at man da tvinges til å bruke det private helsevesen i mye større grad. Mitt tips er at Triton også kommer til å kjøpe opp hele Ullevål tomta når/hvis den selges, de har sikkert penger nok til det (noe kanskje ikke Aleris hadde). Da er det kanskje en sjanse for at folk flest her i Norge begynner å ane hva som foregår? Til nå er det noe slikt som 20.000 av de ansatte (helsepersonell) inkl mange tidligere ansatte og eksperter som har protestert mot det som nå skjer i Helseforetaket OUS mht Gaustad og Ullevål. Resultatet av de massive protestene ble at OUS-direktøren måtte gå av nå nylig (men hva betyr det når planen til Høie & co likevel virkeliggjøres).

  3. Svein says:

    Alt privatiseres og selges på finansmarkedene. Og disse markedene har ubegrenset med kapital da de også kontrollerer pengetrykkingen. Liker du det ikke? Ta deg en dans i Pride-paraden du, for da er du sikkert rasist eller noe slikt.

  4. Jammen dette er subsidiert privatisert helse og omsorg. Når det norske folk er tvunget gjennom organisasjonen Kongeriket Norge til å finansiere et subsidiert helse- og omsorgsmonopol, så skapes det et incentiv for investorer til å grave til seg mer og mer av denne subsideringa - dette er ren systemteori. Man må fjerne subsidieringa av helse- og omsorg, og overføre statens inntekter direkte og ubetinga til befolkninga, for at statsbudsjettet ikke skal korrumpere!

    image

    Over vises utgifter til offentlig forvaltning i 2018. Hele 56% av budsjettet på 1.695 mrd. kroner går til pensjon, sosiale ytelser og helse. Delt på Norge’s befolkning på 5.334.762 individer (2019) blir dette

    317.727 kroner per person

    Nå er store deler av denne summen offentlige lønninger som delvis hentes inn igjen med det samme av staten, men summen viser likevel i hvilken størrelsesorden man i teorien kan utbetale en universal borgerlønn til hver enkelt person, slik at hver og én kan styre sjøl hvordan man ønsker å reflektere sine egne interesser.


    hilsen
    thormothr
    den opplysteste

  5. J

    My man! Men det er veldig vanskelig å forstå, særlig for økonomer.

  6. Dias says:

    For meg som jobbet for Aleris i en seks måneders periode syntes det absurd at ikke noen snart begynner å stille spørsmål ved det faglige nivået på disse privateide barnevernsinstitusjonene. De synes å tro at det er godt faglig arbeide å ansette relasjonsprostituerte miljøterapeuter og behandlere. Den ansatte som greier å skape en nonverbal symbiotisk relasjon med sin bruker blir sett på som den mest verdifulle og faglig sterke ansatte. Siden Aleris gjenskaper den samme kommunikasjonsformen som brukeren ofte har med sine familer. Så står brukerene uten verktøy til å greie seg uten den relasjonen de fikk på institusjonene og står hjelpesløse uten de nødvendige egenskapene som trengs for å håndtere resultatene av de opplevelsene de har hatt til nå i livet. Gevinsten som kunne lagt i det å ta et barn bort fra sine foreldre med tvang forsvinner i mangel på faglig forståelse av hva det kreves for å jobbe miljøterapeutisk og utføre behandlig som resulterer i ønsket resultat.
    Men blir man stor nok slik som Aleris er så får man definisjonsmakt. En kan forklare fraværet av ønsket effekt på årsaker som ligger i brukeren.

    En jurist/bruktbilselger jeg jobbet med fant seg raskt til rette som ekstravakt på Aleris :slight_smile:


  7. Kan du utdjupe?


  8. Dias says:

    Husker du Cheeck and Chong? De to komedie skuespillerene på 80 tallet som hadde to karakterer to brødre som var litt spesielle. Når den ene ble slått så var det den andre som kjente smerten. I enkelte relasjoner blir denne brukt litt anderledes. Når du gjør noe jeg ikke vil så får jeg vondt. Dette kan brukes til emosjonell utpresning hvor oppgaven blir å lese seg til hva den andre ønsker og straffe med avvisning hvis den andre ikke forstår. Men det finnes også en annen variant hvor en belønner kraftig når den andre gjør noe som skaper gode følelser som blir belønnet med goder. For å sikre seg at en greier å skape denne gode relasjonen som gir alle en slik god følelse så trengs det mye bestikkesler i for av goder eller penger. Alt dette er greit for barn under 5 år, men så blir det ødeleggende for et barns evne til å oppleve seg som et selvstendig individ. Det kan føre til selvskading, utageringer og spiseforstyrrelser for å nevne noe.

    Vet ikke om dette forklarer noe som helst :slight_smile:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere