Spekulantvelferd: Aleris Helse kjøpes av skatteparadisfond

8
Store deler av norsk velferd kontrolleres fra et skatteparadis der det er null skatt og null offentlig innsyn. Illustrasjon: Shutterstock

Investeringsselskapet Triton kjøper det skandinaviske private helseforetaket Aleris for 2,8 milliarder svensker kroner, nær 2,6 milliarder norske kroner. Den Stockholmsbaserte helsegiganten er Norges største private helseaktør. Oppkjøpet gjelder omkring 100 sykehus- og røntgenvirksomheter i Norge, Sverige og Danmark med til sammen 3300 medarbeidere. Dette skriver Dagens Næringsliv.

Aleris kontrollerer en firedel av all privat omsorg i Norge. Hver fjerde krone norske kommuner bruker på å kjøpe tjenester innen psykisk omsorg, barnevern, rusomsorg med mer går rett inn i selskapet.

Privatiseringa av helsevesenet har gjort velferdstjenestene til kasteball for finansspekulanter. Triton er en slik spekulant med hovedkvarter i skatteparadiset Jersey. Triton-fondene har hatt fra 20 til 61 prosent årlige avkastninger. Ifølge London-avisen Financial News er målet for dagens Triton-fond – det fjerde i rekken – en årlig avkastning på 30 prosent.

Aleris Norge-sjef Mia Gundstrøm skriver i en melding om oppkjøpet:

– Overgangen til nye eiere betyr nye muligheter for oss i Aleris – og for våre pasienter. Triton har nyttig ekspertise og erfaring, mens Aleris har topp medisinsk kompetanse og dyktige medarbeidere innen en rekke medisinske disipliner. Sammen skal vi skape en enda bedre plattform for å levere høykvalitative og innovative helsetjenester til våre nærmere én million pasienter.

Unnskyld uttrykket, men dette er bla-bla, innholdsløst prat. Triton kjøper ikke Aleris for å forbedre noe som helst, bortsett fra sin egen profitt. De kjøper Aleris fordi de regner med en årlig avkastning på 30 prosent når de skal selge igjen, for det skal de. Det er det slike fond gjør. Norsk velferd brukes som kasteball på finansmarkedene og enorme summer trekkes ut av norske kommuner for å havne på kontoene til selskaper som ikke kontrolleres av noen offentlig instans noe sted. Vi har skrevet om dette tidligere:

Aleris er knyttet til skatteparadis

Aleris selger til omsorgsgiganten Ambea – de ansatte får regninga

Nå kontrollerer ett storkonsern 25 prosent av privat omsorg i Norge

Saksøkt av ansatte

Dagens Næringsliv skriver:

Det er også Aleris’ omsorgsvirksomhet som har kommet i søkelyset for bruk av midlertidige ansatte og innleide konsulenter, som mener at de i praksis har vært fast ansatte.

Slik arbeidsforholdet har vært organisert har de dermed gått glipp av av rett til pensjon, ferie, overtidsbetaling og helge- og helligdagstillegg.

I et søksmål krever en gruppe som har vært ansatt som selvstendig næringsdrivende i snitt 1,3 millioner kroner tilbakebetalt i tapte tillegg og ytelser.

Aleris har motsatt seg dette, og frykter et skred av millionkrav dersom selskapet taper.

De rødgrønne slapp reven inn i hønsegården

Privatiseringa av norsk helse- og omsorgsvesen som både de rødgrønne og de blå regjeringene i Norge har sørget for har gjort det som en gang var en offentlig rettighet og et offentlig system til en kasteball for finanskapital og spekulanter. Sjefen for Ambea kaller da også kjøpet en drømmeforretning, for nå skal fortjenesten i selskapet bli så mye større. Privat velferd er da også en gullgruve for direktørene.

Denne utbyttefesten og den gigantiske omlegginga fra offentlig til privat, profittbasert omsorg har først og fremst skjedd etter barnehageforliket i 2003, som SV har sett på som sin store seier. Det er i de åtte årene med rød-grønt styre at de små, private omsorgsselskapene har vokst seg store og blitt kjøpt opp av store monopoler.

På samme måte har den private sjukehussektoren i Norge fått en voldsom vekst, og det har skjedd uten noen som helst form for offentlig debatt skrev Thomas Laudal i en kronikk i Aftenbladet i 2014.

Det var de rødgrønne som slapp reven inn i hønsegården. Nå prøver de å late som om de er uten ansvar og skyld. Men virkeligheten har vært at privatiseringa i Norge har vært en lagtempo der Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet på å dra, men målet har hele tida vært det samme: stadig mer privatisering, stadig mer avvikling av offentlig sektor.


Blant dem som støtter steigan.no er:

Bli med å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken. Klikk her!

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er alltid enden på privatiserings-visa. Det neste blir vel nasjonalisering?

  2. SHO says:

    Det ble nylig vedtatt å bygge nytt sykehus på Gaustad (på samme tomt som der Rikshospitalet ligger). Dette er en veldig liten tomt og man vil ganske raskt komme til å oppleve at det oppstår kapasitetsmangel på dette sted. Samtidig planlegger man å legge ned Ullevål Sykehus. Når det på dette vis (på kunstig vis) oppstår kapasitetsmangel i Oslo-området så kan man spørre seg hva som da vil skje? Det ligger an til at man da tvinges til å bruke det private helsevesen i mye større grad. Mitt tips er at Triton også kommer til å kjøpe opp hele Ullevål tomta når/hvis den selges, de har sikkert penger nok til det (noe kanskje ikke Aleris hadde). Da er det kanskje en sjanse for at folk flest her i Norge begynner å ane hva som foregår? Til nå er det noe slikt som 20.000 av de ansatte (helsepersonell) inkl mange tidligere ansatte og eksperter som har protestert mot det som nå skjer i Helseforetaket OUS mht Gaustad og Ullevål. Resultatet av de massive protestene ble at OUS-direktøren måtte gå av nå nylig (men hva betyr det når planen til Høie & co likevel virkeliggjøres).

  3. runeulv says:

    Ikke når medias jobb er å villede, så folk ikke forstår hva som skjer.

  4. Svein says:

    Alt privatiseres og selges på finansmarkedene. Og disse markedene har ubegrenset med kapital da de også kontrollerer pengetrykkingen. Liker du det ikke? Ta deg en dans i Pride-paraden du, for da er du sikkert rasist eller noe slikt.

  5. Jammen dette er subsidiert privatisert helse og omsorg. Når det norske folk er tvunget gjennom organisasjonen Kongeriket Norge til å finansiere et subsidiert helse- og omsorgsmonopol, så skapes det et incentiv for investorer til å grave til seg mer og mer av denne subsideringa - dette er ren systemteori. Man må fjerne subsidieringa av helse- og omsorg, og overføre statens inntekter direkte og ubetinga til befolkninga, for at statsbudsjettet ikke skal korrumpere!

    image

    Over vises utgifter til offentlig forvaltning i 2018. Hele 56% av budsjettet på 1.695 mrd. kroner går til pensjon, sosiale ytelser og helse. Delt på Norge’s befolkning på 5.334.762 individer (2019) blir dette

    317.727 kroner per person

    Nå er store deler av denne summen offentlige lønninger som delvis hentes inn igjen med det samme av staten, men summen viser likevel i hvilken størrelsesorden man i teorien kan utbetale en universal borgerlønn til hver enkelt person, slik at hver og én kan styre sjøl hvordan man ønsker å reflektere sine egne interesser.


    hilsen
    thormothr
    den opplysteste

  6. J

    My man! Men det er veldig vanskelig å forstå, særlig for økonomer.


  7. Kan du utdjupe?


  8. runeulv says:

    Jeg er enig i hva du sier, men penger og bestikkelser er greit i kontrollerte former. Jeg stakk alltid innom besteforeldrene mine delvis fordi jeg fikk litt penger som spedde på ukelønna, men det er vel ikke hva det er snakk om her?

    De ender opp med å kjøpe brukerne, og da blir det feillæring i haugevis? Fungerer nok bare en kort stund også, for hvor du muligens kan kjøpe en følelsesmessig tilknytning med førstemann, så går ikke dette når man bytter omsorgsperson hele tiden.

    Litt som at det fungerte at jeg stakk innom en gang i uka til mine besteforeldre, hvor penger var en del av motivasjonen, i hverfall når jeg gikk på ungdomsskolen, så gjorde det at jeg faktisk ble ganske godt kjent med dem, og at det fort ble jeg som hjalp dem av barnebarna når de ble virkelig gamle.

    Om jeg skulle byttet besteforeldre hvert halvår, så måtte nok summen for at jeg skulle gå på besøk blitt høyere for hver ny besteforelder, og det er vel tvilsomt at det hadde blitt mye følelsesmessig kontakt når man nærmer seg et tosifret antall besteforeldre.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere