Boligspekulant eier nesten like mye som Statsbygg

0
Ivar Tollefsen er den største bolighaien i Oslo og har vist stor fantasi når det gjelder å utnytte boligmangelen. Foto: Shutterstock og Wikipedia

Ivar Tollefsen er blitt milliardær på eiendomsspekulasjon. Han begynte på midten av 90-tallet. Da eide han én bygård i Oslo. Nå eier han gjennom selskapet Fredensborg flere titalls tusen leiligheter i Nord-Europa, skriver E24. Nettavisa fortsetter:

I fjor kjøpte det Fredensborg-eide eiendomskonsernet under Ivar Tollefsen 123 eiendommer med i alt 8457 leiligheter.

Nytt for året var at det ble gjort oppkjøp i Tyskland og Nederland, slik at Fredensborg tok sine første skritt utenfor Skandinavia.

Med disse investeringene sitter eiendomskongen Tollefsen på en utleiemasse på 2,74 millioner kvadratmeter. Det fremgår av Fredensborgs siste årsrapport.

Med det er han nesten like stor som Statsbygg, slik Estate Nyheter påpeker. Den statlige bedriften forvalter eiendommer på totalt 2,9 millioner kvadratmeter. 

Skattereglene gjør det lett for spekulantene. De salter ned pengene i eiendom. De kan for eksempel kjøpe eiendom for 100 millioner og lånefinansiere det med 65 prosent av summen. Da blir den skattemessige verdien bare 35 millioner. Med fratrekk for gjeld kan man slippe skatt på hele summen.

Tollefsen sitter nå på verdier til den nette summen av 75,8 milliarder kroner. Leieinntektene i selskapet Fredensborg er på 3,5 milliarder. Han er den største boligeieren i Oslo, men på grunn av smutthull i loven betaler han ikke ei krone i eiendomsskatt.

I Oslo er Tollefsen politianmeldt av partiet Rødt for å ha oppgitt for store arealer i boligannonser på Finn.no. DN skriver:

Boligkuppet

Kommunalt forkjøp: DN har i dokumentaren Boligkuppet beskrevet hvordan Ivar Tollefsens Fredensborg har unnlatt å melde mer enn ti bygårder i Oslo til kommunalt forkjøp. Fredensborg erkjenner at seks av disse skulle ha vært meldt. Mer enn 600 leietagere kan ha mistet retten til å kjøpe leiligheten sin. Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune mener at ytterligere minst fire av leiegårdskjøpene burde vært meldt. Det er nå fremmet lovendringsforslag i Stortinget om at brudd på Leiegårdsloven skal bli straffbart.

Seksjonering: Fredensborg har siden 2009 seksjonert 20 leiegårder i Oslo. I forbindelse med seksjonering skulle over 1000 leietagere ha fått tilbud om å kjøpe leilighetene med 20 prosent rabatt. Fredensborg kan ikke dokumentere at leietagerne har fått dette tilbudet. Leietagere har varslet at de vil gå rettens vei for å få kjøpe leiligheter som Ivar Tollefsen har seksjonert.

Annonsering: Fredensborg har annonsert leiligheter på Finn.no med oppblåst areal. Tollefsen skriver i et leserinnlegg i DN at han nå vil endre praksis. Forbrukertilsynet krever en forklaring fra Fredensborg.

I fjor lagde Forbes en presentasjon av Tollefsen i forbindelse med at han markerte seg på lista over dollarmilliardærer. Denne presentasjonen, som er ment som er rein hyllest av DJen som ble multimilliardær gir også et visst innsyn i de mekanismene Tollefsen har brukt for å bli så søkkrik. «One of The World’s Most Adventurous Billionnairs», kaller Forbes ham. Det er ment som et kompliment.

Tollefsen er en av rekordmange milliardærer i Norge. Norge hadde i 2018 308 milliardærer – og det er blitt 38 flere av dem siden 2017. Aftenposten skrev i september 2018:

Til sammen kontrollerer de 400 rikeste i landet verdier for 1.349 milliarder kroner, mot 1.181 milliarder kroner i fjor. Formuene har mer enn doblet seg siden finanskriseåret 2009, da verdiene på listen beløp seg til 616 milliarder, skriver Kapital i sin gjennomgang av tallene.

Det er ingen tvil om at myndighetene i Norge har lagt til rette for at disse folkene har kunnet samle slike verdier, og det spiller ingen rolle om det har vært blå eller rødgrønne regjeringer.

Forrige artikkelSpekulantvelferd: Aleris Helse kjøpes av skatteparadisfond
Neste artikkelDe første russiske S-400 missilene er allerede i Tyrkia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).