oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Når alle ikke kan få sagt nok om «det grønne skiftet», kommer Bane NOR med det klare budskapet: Flere av de nye planlagte jernbane-stasjonene med tunneler i byene på Østlandet, må skrinlegges. Staten Norge har ikke råd til den vedtatte jernbanesatsinga, hevder Bane NOR nå.
Å ikke ha råd til noe som viktig som miljøvennlig kollektiv transport mellom byer og som skal vare i minst 150 år, er meningsløst. For det første er det mulig å omdisponere de årlige budsjettene, som færre motorveger og kreve inn mer skatt.
Men det mest naturlige er å bruke av vår store felles formue, oljefondet. Et fond Oljefondet sjøl hevder er «Folkets penger». Formuen er i dag plassert i aksjer i den fallende stormakta USA, i eiendommer som handlegata Regent Street i London, et nytt forretningskvartal i Kurfürstendamm i Berlin og ellers eiendommer og usikre finansverdier verden over.
Det er tvilsomt om vi får noen glede av disse investeringene noen gang, gitt uunngåelige internasjonale politiske krakk og verdenskriger. Men norske jernbanestasjoner og tunneler overlever også når den internasjonale finansverden bryter sammen. Vi bør bruke om ikke annet en ubetydelig del av fondet på varig norsk infrastruktur, framfor handlegater i London, forretningsbygg i Berlin og aksjer i USA.
Stasjoner i «trøbbel»
Aftenposten rapporterer 22. juli at
disse byene er i «trøbbel» for ny jernbanestasjon: Hamar, Fredrikstad,
Tønsberg, Larvik og Hønefoss. Alle disse stasjonene blir dyrere enn
tidligere beregna. Det er ikke nok penger i budsjettene til dette, som
da må de droppes eller endres. Det er særlig det å legge stasjonene i sentrum av byen,
noe som er det mest kundevennlige og dermed gir flest passasjerer på en
miljøvennlig måte, som Jernbaneverkets etterfølger Bane NOR vil
revurdere. Problemer er det også i andre byer som trenger nye stasjoner
tilpassa flere togreisende og hyppigere avganger.
Oljefondet tapte 485 milliarder i 2018
— hvor mye i et internasjonalt krakk?
I 2018 tapte Oljefondet 485 milliarder kroner. Det utgjør 36 prosent av stats-budsjettets utgifter for 2019 utenom oljeutgifter, og er sju milliarder kroner mer enn alle folketrygdutgiftene i år og tre ganger mer enn alle sjukehusutgiftene. Så det er hevet over tvil at Norge har muligheter til å bygge de jernbanestasjonene vi trenger. Oljefondet lever godt videre sjøl med de 485 milliardene i tap i 2018. Da har vi også råd til å bruke en mindre del av det tapet til nødvendig infrastruktur som jernbane. Og få noe garantert langvarig viktig verdi igjen for oljepenga, enn å stole på at en skal få noe igjen på lang sikt for å bygge opp finansøkonomien i USA og eie næringsbygg i London og Berlin.
Bygge Norge, eller USA, Storbritannia m fl?
Hvem vil bygge jernbaner i Norge hvis ikke den norske
regjeringa vil? Er det ikke best å bruke norske penger i Norge, og la
stormakter greie seg sjøl?
Toglinjer og stasjoner varer i århundrer
Jernbanelinjene har vi hatt i snart to hundre år. «Slalåmlinja» mellom
Hamar og Lillehammer trenger sårt til mange utrettinger, men de gjør dog
sin nytte som andre etter å ha vært bygd og brukt i mye over 100 år. Ny
linje mellom Gjøvik og Lillehammer burde vi også hatt råd til.
Hvis ikke de planlagte stasjonene bygges som opprinnelig planlagt, gjerne med midler fra Oljefondet, bør ingen politiker med makt lenger tørre å ta slagordet «Det grønne skiftet» i sin munn.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
