Advarer mot nye norske krigsbidrag

0
Den norske marinen har ingenting i Persiabukta å gjøre. Foto: Forsvaret

Partiet Rødt ber om snarlig avklaring av hva slags operasjoner USA har bedt Norge om å bidra til i Persiabukta. Nestleder Marie Sneve Martinussen advarer mot norsk innblanding i det som kan bli en ny storkrig mellom USA og Iran. Uttalelsen tar situasjonen såpass på kornet, at vi velger å gjengi den i sin helhet:

Torsdag 4. juli sendte Rødt et brev til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) der partiet ber om en snarlig avklaring om hva slags operasjoner USA har bedt Norge om å bidra til.

– Vi krever å vite hva som ble sagt på møtet mellom de to forsvarsministerne, hva den  amerikanske forespørselen går ut på, og om Bakke-Jensen allerede har sagt ja til amerikanerne, sier Sneve Martinussen.

– Vi husker Libya-krigen, da Stoltenberg i realiteten lovte norsk deltakelse i et møte med NATO-ledere i forkant, uten at det var fattet noe formelt vedtak i regjeringa og uten at Stortinget var informert. Nå frykter vi at en norsk regjering nok en gang har lovet bort det norske folks forsvarsressurser til enda et tvilsomt USA-styrt krigseksperiment.

– Forsvarsministeren sier det dreier seg om å patruljere internasjonalt farvann, men det er ikke noe internasjonalt farvann i Hormuz-stredet, det er iransk og omansk territorialfarvann. Enten har ikke Bakke-Jensen sjekket kartet, eller så villeder han bevisst for å sminke det som i realiteten er et risikabelt og potensielt folkerettsstridig militæreventyr, som i verste fall kan utløse krig, sier Rødt-nestlederen.

Sikkerhetsproblemene som nå rammer norsk skipsfart i området, begynte med at USA brøt atomavtalen, og truet med å utslette Iran.

– At Trump nå krever at vi skal betale beskyttelsespenger og delta i USAs livsfarlige krigshissing i Hormuz-stredet, er rein utpressing.

– Etter at de rødgrønne partiene svikta fullstendig og lot NATO dra Norge inn i den katastrofale Libya-krigen er det mange som sier det ikke er mulig å holde Norge utenfor stormaktenes kriger. Men det er tull. Norge deltok ikke i en eneste angrepskrig fra vi ble selvstendige i 1905 fram til 1999. Det disse partiene egentlig sier er at de selv ikke har guts til å si nei når Washington ber om å få bruke norske skattepenger og norske soldatliv til USAs ødeleggende kriger. Men det er bare et spørsmål om politisk vilje.

Kommentar:

Norske marinefartøy kan bli sendt til Persiabukta, skriver NRK.

Sjøforsvaret er forberedt. Norge er blitt bedt om å bidra i en militærkoalisjon i Persiabukta. Regjeringen er positive til tiltak som kan bedre sikkerhetssituasjonen i Persiabukta.

Skal Norge være med på å provosere Iran til krig?

Det er en stor fare for at Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide vil føye seg etter presset fra USA og sende i det minste en symbolsk styrke. De to er først og fremst pudler for USA som hopper når onkel Sam blåser i fløyta. De kan benytte seg av at norsk politikk er i feriemodus og at politikerne tenker kommunevalgkamp. Så det er all grunn til å være på vakt og prøve å få flest mulig folk fra forskjellige partier til å ta avstand fra norsk deltakelse.

Ikke enighet i regionen

USAs allierte i regionen har lenge presset på for å få mer militær tilstedeværelse fra USA, men nå er ikke lenger det så tydelig. Det er ikke enighet om en militær opptrapping. Utenriksministeren i De forente arabiske emiratene, Sheikh Abdullah bin Zayed al-Nahyan, sa i juni 2019 at hans land ikke kan legge ansvaret på noen for de angrepene på tankere i Persiabukta som fant sted da. Han sa at han ikke hadde sett noe bevis og ba dem som mente at de hadde slike bevis om å legge dem fram, men «de må være tydelige og overbevisende».

USA har lagt skylden på Iran, men ikke har de lagt fram noen beviser for det og ikke gir det mening at det skulle ha vært Iran. Ikke en gang CNN klarte å tro at det var Iran som sto bak.

Bloomberg sa nøyaktig det samme som CNN:

«Iran har lite å vinne på angrepene på tankerne ved Oman.»

Et japansk tankskip ble angrepet mens Japans statsminister Shinzo Abe var i Teheran for å prøve å finne en fredelig vei framover i konflikten om atomavtalen. Bloomberg skriver:

Dette virker som en heller klønete timing fra et land som ser de første merkbare tegnene på en lettelse av de ødeleggende sanksjonene som USA har innført mot landet. Det er derimot absolutt forståelig hvis du er noen som for enhver pris ønsker å hindre avspenning for å kunne utløse regimeendring i Iran. Hvem som enn måtte stå bak dette er ingen venn av Iran.

Lissepasning til provokatører

Vi kan trygt anta at det ikke var Iran som sto bak angrepene. Men da må det ha vært noen andre, «noen som for enhver pris ønsker å hindre avspenning for å kunne utløse regimeendring i Iran», som Bloomberg skriver.

Disse noen vil få en glimrende anledning til å igjen prøve å utløse en krig med Iran dersom det nå kommer en serie med marinefartøyer fra forskjellige land til regionen. Vi har tidligere pekt på at det finnes grupper som er ekstreme nok og som ønsker en krig mot Iran så intenst at de vil gjøre hva som helst for å slå den gnisten som kan få det hele til å eksplodere. Allerede før angrepene på oljetankerne skrev vi at: «Det kunne for eksempel skje i form av et angrep på USAs marinefartøyer i Persiabukta eller på strategisk viktige installasjoner i området. Eller det kunne være angrep på kommersielle fartøyer i Persiabukta.» Og vi spurte: «Men hvem skulle i så fall gjennomføre noe slikt?»

Den iranske skribenten  Massoud Khodabandeh, som tidligere var et ledende medlem av organisasjonen Mojahedin-e Khalq (MEK), mener at nettopp denne organisasjonen kunne spille en slik rolle.

Khodabandeh skriver i Iranian.com at et slikt falsk-flagg-angrep er under forberedelse. MEK er krigshisseren John Boltons spesielle protegée. I juli 2017 sa han til en delegasjon fra MEK at Trump-administrasjonen ville omfavne deres mål om et regimeskifte i Teheran og anerkjenne dem som et seriøst alternativ.

Det militære eventyret som nå Erna Solberg og Ine Søreide er fristet til å sende Norge inn i, vil snart kunne bli et mareritt. Dette er ei felle. Hensikten er å provosere fram en storkrig. Folk må våkne av sommerdvalen og mobilisere mot dette.

Forrige artikkelAtt läsa Steigan
Neste artikkelLars Gule: Bør ikke være forbudt å være medlem av IS
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).