USA fortsetter å anklage Iran for angrep på tankskip – tynn suppe

0

USAs anklager om at Iran var ansvarlig for angrepene på to tankskip i Persiabukta ble for en gangs skyld møtt av skepsis også av main stream medier i Vesten. Selv ikke CNN klarte å tro på historien. Det er en så urimelig tanke at Iran skulle finne på å angripe to tankskip med frakt til Japan, ett av dem med japanske eiere, mens Japans statsminister Shinzo Abe var i Iran for å prøve å finne en vei ut av sanskjonene mot landet, at bare de mest indoktrinerte klarte å stille opp.

For å styrke en dårlig sak har USA publisert en grovkornet video som de hevder viser iranske styrker i en småbåt mens de angivelig fjerner et sprenglegeme på et av skipene «for å fjerne bevis».

Videoen er blant annet publisert av BBC her.

Videoen i seg selv beviser ingenting. Vi ser et grynete og uskarpt bilde av en småbåt ved ei skipsside. Man kan kanskje ane at noen fjerner noe fra skipssida. Men videoen viser ikke når dette var, hvem disse folkene var eller hva de faktisk gjorde. For å få dette sånn noenlunde til å henge sammen er USA nødt til å presentere en hel fortelling om den iranske revolusjonsgarden som er ute i småbåt for å fjerne bevis. Da blir ikke bildene noe bevis, men bare illustrasjoner til en fortelling.

Og eieren av det japanske skipet sier at sjøfolkene ombord på skipet så «flygende gjenstander» før eksplosjonen og at båten ble truffet av en granat og ikke av en mine.

USA har fått svært liten oppslutning om sin versjon. Ikke overraskende stilte Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt opp og sa at det var «nesten sikkert» at Iran sto bak. Men opposisjonsleder Jeremy Corbyn utfordret ham og spurte om han kunne legge fram noen beviser.

President Donald Trump var seg sjøl lik da han sa: «Iran gjorde det og du vet at de gjorde det fordi du så båten.»

CNN var som sagt svært skeptiske første dagen, og skepsisen lyser også gjennom i denne artikkelen som omtaler det såkalte båtbeviset.

New York Times er heller ikke villig til å stille seg fullt og helt bak Trumps fortelling. Avisa skriver: «Når Trump anklager Iran har han ett problem: Sin egen troverdighet.«

Trump har påstått at «aksjonen har Iran skrevet over hele seg». Til dette bemerker Peter Barker i NYT syrlig:

Spørsmålet er om denne skriften er så klar for noen andre. For en hvilken som helst president er det å anklage et annet land for en krigshandling en kjempemessig utfordring når det gjelder å overvinne skepsis hjemme og ute. Men for en president som er kjent for løgner og krisemaksimerende uttalelser er troverdighetsprøven mye mer utfordrende.

Gjennom to og et halvt år som president har Mr. Trump kommet med så mange misvisende og usanne uttalelser om seg sjøl, sine fiender, sin politikk, sin familie, sin personlige historie, sine finanser og sin samhandling med staben sin at selv hans egentidligere kommunikasjonsdirektør måtte si: «Han er en løgner», og mange amerikanere har for lenge siden konkludert med at han ikke er til å stole på.

Enhver som driver psykologisk krigføring vet at de må vinne de første timene og i hver fall det første døgnet. Hvis de ikke har fått historien til å sitte da, vil de være ille ute. Da risikerer de at tvilen og motforestillingene får bre seg, og det kan en psykologisk kriger ikke tillate seg. Det har nå gått to døgn og selv de vanlig propagandaorganene klarer ikke å stille opp med faner og flagg. Da vet vi at en PR-kampanje har gått skeis.

Det er bare de aller mest religiøse eller de som er så grundig bestukket at de ikke har noe valg, som er villige til å selge den tynne suppa Washington har kommet med som om det skulle være ekte vare.

Forrige artikkelShanghai Cooperation Organisation stiller opp for Syria
Neste artikkel– Du skal betale for vindkraft vi ikke har bruk for
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).