Petro Porosjenko etterforskes for forræderi og maktmisbruk

0
Ukrainas avgåtte president Petro Porosjenko etterforskes for mulig forræderi. Foto: Shutterstock.

Av Bjørn Nistad.

Nylig ble det kjent at påtalemyndighetene i Kiev har innledet etterforskning knyttet til anklager om landsforræderi mot Ukrainas nettopp avgåtte president Petro Porosjenko. Etterforskningen er et resultat av en anmeldelse innlevert av Andrej Portnov, en medarbeider av Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj, som etter statskuppet i 2014 har levd i eksil i Russland.

Bakgrunnen for anmeldelsen er hendelsen i Kertsj-stredet ved Krim 25. november 2018 da tre ukrainske marinefartøyers forsøk på med makt å ta seg inn i Azovhavet resulterte i et sammenstøt med russiske sjøstridskrefter.

Ifølge Portnov var sammenstøtet – som resulterte i at de ukrainske marinefartøyene ble bordret og 24 ukrainske marinesoldater ble tatt til fange – et resultat av en bevisst provokasjon fra Porosjenkos side:

”P. A. Porosjenko, som handlet med overlegg og i ledtog med en organisert gruppe personer, [- – -] gav (eller godkjente) en ordre om at en gruppe ukrainske marinefartøyer skulle ta seg inn i Azovhavet fra Svartehavet gjennom Kertsj-stredet, som befant seg under full kontroll av betydelige og åpenbart overlegne russiske sjøstridskrefter. [- – -] Etter planen til Porosjenko og den av ham ledede organiserte gruppen skulle det fremprovoserte intermessoet få resonante følger og gjøre det mulig å anklage Den russiske føderasjon for åpen aggresjon mot Ukraina i Azovhavet og – som en følge – å påberope seg grunnlaget for innføring av unntakstilstand. Til syvende og sist skulle innføringen av unntakstilstand muliggjøre avlysningen og utsettelsen på ubestemt tid av presidentvalget i Ukraina.”

Dette er bare en av flere rettslige undersøkelser som i de siste dagene har blitt igangsatt mot Porosjenko. Også den ukrainske spesialenheten for bekjempelse av korrupsjon har innledet etterforskning mot den tidligere presidenten, som sammen med Igor Kononenko, nestleder i Porosjenkos parti, Petro Porosjenkos blokk, er anklaget for å ha svindlet til seg flere milliarder griven fra energiselskaper der staten innehar aksjemajoriteten. Denne svindelen skal blant annet ha skjedd ved at bedrifter som skyldte energiselskapene penger, slapp unna med å tilbakebetale en del av gjelden mot at tilbakebetalingen skjedde på en måte som gjorde at store summer kunne overføres til utenlandske bankkonti.

Grunnlaget for etterforskningen er politiavhør av den tidligere sjefen for selskapet Energoset, Dmitrij Krjutsjkov, som selv er anklaget for økonomiske forbrytelser, og som i april i år ble utlevert til Ukraina fra Tyskland.

En tredje etterforskning mot Porosjenko ble innledet 13. mai og dreier seg om mulig forsøk på utpresning av dommere. Bakgrunnen for denne etterforskningen er at Porosjenko 18. april i år skal ha beordret sikkerhetstjenesten og påtalemakten til å innlede etterforskning mot de involverte dommerne etter at Administrasjonsretten i Kiev erklærte at nasjonaliseringen av Privatbank, banken oligarken Igor Kolomojskij ble fratatt ved et oppgjør med Porosjenko i 2015, var ulovlig.

Og ytterligere anmeldelser vil garantert komme i tilknytning til skandalen med forsvarsmateriell, innkjøpt fra Russland til kunstig høye priser, som ble avslørt i vår, der flere av Porosjenkos nærmeste medarbeidere er involvert.

Jevnfør Ukraina.ru 23.05.2019: ”Farlig transitt. Alle straffesakene mot tidligere president Porosjenko”.

At det ville komme til et oppgjør med Porosjenko og kretsen rundt ham etter at Vladimir Zelenskij i april vant det ukrainske presidentvalget, og at dette oppgjøret ville få en rettslig side i form av anklager om korrupsjon og maktmisbruk, var noe de fleste regnet med. At etterforskning av Porosjenko har blitt innledet bare noen dager etter at Zelenskij 20. mai ble innsatt som president, og at den omfatter anklager om forræderi knyttet til Porosjenkos håndtering av utenrikspolitiske spørsmål er like fullt overraskende.

Befolkningen forventer at Zelenskij trekker Porosjenko og andre representanter for den ukrainske makteliten for retten og får dem dømt for korrupsjon og andre lysskye affærer. Og dersom den nyvalgte presidenten ikke viser handlekraft, risikerer han å miste sin folkelige støtte. Men før Zelenskij åpner for etterforskning og mulig tiltale mot Porosjenko, og dermed truer mesteparten av den ukrainske eliten, som nesten alle har sine svin på skogen, skulle man ha forventet at han hadde bygget opp en maktbasis. Altså at han hadde besatt nøkkelstillinger i statsapparatet, sikkerhetstjenesten og de væpnede styrkene med betrodde medarbeidere, og at han hadde skaffet seg solid støtte i Radaen.

Ved å gi grønt lys for en etterforskning av mulig forræderi og maktmisbruk knyttet til hendelsen i Kertsj-stredet utfordrer Zelenskij ikke bare Porosjenko, kretsen rundt ham og de kreftene i det ukrainske samfunnet som kom til makten ved statskuppet i 2014, men også fremmede makter. Uten godkjennelse fra mektige utenlandske støttespillere ville Porosjenko neppe ha våget å foreta en så grov provokasjon som hendelsen i Kertsj-stredet. Sannsynligvis har Porosjenko, som var særdeles lojal overfor USA, fått tillatelse fra Washington til å sende de ukrainske marinefartøyene inn i Kertsj-stredet. Dersom Porosjenko virkelig blir tiltalt for forræderi, risikerer amerikanske myndigheter, og trolig også andre vestlige regjeringer, at den tidligere presidenten avslører forhold som stiller vestlige lands opptreden i Ukraina i et lite flatterende lys, for eksempel at han gir opplysninger om vestlig involvering i statskuppet i 2014.

Zelenskij lever farlig. Han har utfordret mektige krefter. Og han risikerer å bli drept, avsatt ved et kupp eller stilt for riksrett anklaget for maktmisbruk.

Hvem Zelenskij er – en idealist som er villig til å risikere sitt eget skinn for å redde Ukraina eller et redskap for oligarken Kolomojskij, slik mange hevder – er foreløpig uklart. Det er også uklart om han vil innfri sitt løfte om å gjøre slutt på krigen i Donbass, som kunne ha vært avsluttet ved at Zelenskij gav ordre til de ukrainske styrkene om å trekke seg tilbake og å avslutte bombarderingen av den opprørske befolkningen i Øst-Ukraina. Og det er derfor vanskelig å gjøre seg opp en mening om hvorvidt man skal heie på Zelenskij eller stille seg likegyldig til hans skjebne.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.

Forrige artikkelUSAs visepresident varsler krig i Europa og Latin-Amerika
Neste artikkelMalaysia tror ikke Russland skjøt ned Malaysian Airlines MH17