Finnmark kan lære opp resten av landet

0
Fanfare bygd på den russiske nasjonalsangen innledete talen til forsvarsminister Frank Bakke Jensen. Foto: Kåre Torvanger

Av Frode Bygdnes.

Finnmark veit hva krig fører med seg. Finnmark har bygd opp folk-til-folk samarbeid og relasjoner til Russland. Finnmark har noe å lære resten av landet i fredsarbeid.

Festspillene i Nord-Norge (FINN) utfordret oss til å se verden fra nye perspektiver. Et av de mer sentrale temaene ved årets FINN, var frigjøringen 1944. Våre allierte, den røde hær i Sovjet, befridde Kirkenes 25. oktober. Dette har formet forholdet mellom broderfolk i øst og i vest. Dette er band som det er all grunn til å bygge videre på. Det er et krav at Putin blir invitert til jubileet.

Søndag 23. juni var det stort arrangement ute i gjenreisningsleiren på Trondenes. Det var markering av at det i år er 75 år siden frigjøringa av Finnmark. Flere offentlige personer holdt taler her og løftet frem hva Finnmarks befolkning opplevde høstdagene 1944. Her beskrev de nazismens sanne ansikt tydelig med tvangsevakuering og brenninga av landsdelen. Til og med forsvarsminister Frank Bakke Jensen talte og minnet om historia. Hans tale ble innledet med en fanfare bygd på den russiske nasjonalsangen av trompetister fra Hærens musikkorps. Forsvarsministeren gikk langt i å tale for dialog og kontakt over grensen. Det var som en ikke skulle tro det en hørte når en veit regjeringas boikott og steile holdning mot Russland. Det må være denne virkeligheten som deltagerne sto i; inne i ruinene etter flyktningeleiren og hvor en viste til den russiske fangeleiren litt lenger borte der 800 russere mistet sitt liv.

Fylkesmannen Elisabeth Vik Aspaker holdt også tale. Hun innledet med å si at selv om hun er fra Harstad, så veit hun lite om hva finnmarkingene opplevde her. Som tidligere elev og lærer på den nærmeste ungdomskolen til leiren, vektla hun at det var krigshistoria i sør vi lærte på skolen, ikke hva som skjedde her nord.

Filmskaper Knut Erik Jensen, holdt og tale. Han har sjøl bodd i denne leiren og drev denne uka filmopptak fra leiren. Han nyttet anledningen til å få både fylkesmannen, forsvarsministeren og sine egne ord på film. Han løftet også frem tanken om minnelund på den russiske fangeleiren, et initiativ Norsk-Russisk forening har ønsket lenge og mener at anledningen nå byr seg til 75-års markeringa.

Dagen etter hadde Norges Arktiske Universitet, UIT, seminar om temaet «Krig, politikk og gjenreisning». Her slo bl.a. Hallvard Tjelmeland fast at russerne ble sett på som frigjørere. Befolkninga i Kirkenes var lettet over å bli frigjort fra 5 års krig. Kirkenes var i en krigssone alle krigsårene. London-regjeringa sendte oppover bare 22 mann fra England 17 dager etterpå. Bergkompaniet kom uten forsyninger og oppførte seg annerledes. Finnmarkingene fikk følelsen av å bli okkupert igjen. Opplevelsene i gjenreisningsleirene bar og preg av tysk administrasjonspraksis.

Universitetslektor Petia Mankova orienterte om sovjetisk minnehistorie og minnepolitikk. Deltagerne fikk en god innsikt i russisk tenkemåte. Skal en oppnå dialog, er første tiltak at en skaffer seg forståelse for hvordan de på andre siden av grensen tenker.

Onsdag 26. juni var temaet «Frigjøringen 1944» i den nord-norske debatt på campus Harstad. Tidsvitnet Evelyn Lid Olsen var 10 år da hun møtte de russiske soldatene i det hun kom ut av tunnelen i Bjørnevatn. Hun ga en gripende fortelling om frigjøringen som innledning til debatten.  

Så var gjennomgangstemaet i debatten forståelse og dialog. Debatten viste at det er gjort et godt arbeid for fred ved grensen her nord, men at Oslo ikke har forståelse for dette, og særlig ikke hos den sittende regjeringa. De bør vise litt av den samme ydmykheten som de har vist ovenfor Kina.  Finnmarkingene har mye å lære til våre myndigheter i sør om kontakt til vår store nabo i øst. Skal jubileet kunne brukes til fredsarbeid, må en jobbe systematisk med kontakt. Vi må vise litt ærbødighet for at den Røde hær frigjorde oss fra fascismen. Det var de som knekte Hitler, det var de som hadde de største menneskelige tapene i kamp. Bare i Øst-Finnmark ofret 2000 sovjetrussiske soldater livet. Dette må vi vise at vi er takknemlig for.

Panelet på Nordnorsk debatt. Fra venstre; Asle Toje, Øystein Bogen, Knut Erik Jensen, Marianne Neerland Solheim og møteleder Skjalg Fjellheim. UiT-kafeen Prandium var fullsatt så flere måtte stå og høre debatten. Tilhørerne klappet spesielt til Knut Erik Jensen sine innspill om kontakt for å minske mistenksomhet på begge sider av grensen.

Andre artikler av Frode Bygdnes på steigan.no finner du her.

Forrige artikkelDu kjemper ditt livs viktigste kamp
Neste artikkelNytt kuppforsøk i Venezuela avverget