Tropper til Iran – berget som fødte ei mus

0
Hangarskipsgruppa USS Abraham Lincoln er sendt til Midtøsten, men det er så langt ingenting som tyder på at den virkelig forbereder seg på krig. (U.S. Navy photo by Mass Communication Specialist 1st Class Brian M. Wilbur/Released)

Fungerende forsvarsminister i USA Patrick Shanahan la tidlig i mai 2019 fram en plan for opptrapping mot Iran som omfatter en utplasserting av 120.000 USA-soldater til Midtøsten «i tilfelle Iran skulle angripe USAs styrker». Dette skrev New York Times. Det gikk ikke lang tid før Donald Trump kalte dette for «fake news». Sannheten er at det pågår og har pågått en tautrekking mellom ham og krigshaukene med John Bolton i spissen. Nå har det foreløpige resultatet kommet: USA sender 900 soldater til regionen. Berget har født ei mus.

Tydelligvis er generalene i Pentagon ikke særlig overbevist om strategien til Shanahan og Bolton. Det vil si: fra et militært standpunkt kan den knapt kalles strategi i det hele tatt. Som vi har pekt på tidligere:

Det er vanskelig å få hode og hale på USAs planer. Hvis det nå er planer om å sende 120.000 soldater til Midtøsten, så er det for mye for en krig som eventuelt skal føres fra fly og marinefartøyer, og det er altfor lite for å føre en bakkekrig mot Iran.
Sjøl om USA er verdens desidert største militærmakt, har de militære styrkene også store svakheter. «USAs militære styrker kan komme til å lide uakseptabelt store tap og tap av betydelige kapitalressurser i sin neste konflikt,» sa National Defense Strategy Commission i november 2018.

Les: USA øker faren for krig mot Iran – uten en exit-strategi

De fagmillitære i Pentagon vet naturligvis alt dette. Det er ikke det at de er fredsduer, men de kjenner til kostnadene med en eventuell krig mot Iran, og de er ikke villige til å ta dem. Så etter alle disse krigstrommene og alle disse truslene fra Bolton & co er det som kommer fra Pentagon følgende:

Pentagon to deploy another 900 troops to Middle East…

Stars and Stripes skriver at USA har mellom 60.000 og 80.000 soldater som opererer i det området som er under kommando av CENTCOM. 900 soldater er altså ingenting i forhold. Siden troppene rulleres hele tida, er det ikke en gang sikkert at dette er en økning av den totale styrken. Katie Wheelbarger, som er viseforsvarsminister med ansvar for internasjonal sikkerhet sier i en kommentar:

Vi søker ikke en konflikt med Iran. Vår politikk er gjennom økonomiske og diplomatiske midler å bringe dem tilbake til forhandllingsbordet.

Dette er naturligvis en total skjønnmaling og omskriving av det USA har holdt på med siden landet ensidig brøt atomavtalen med Iran. Men det bekrefter det Irans øverste leder Ayatollah Khamenei alt har slått fast:

Det blir ingen krig. … Vi går ikke inn for krig og [USA] ønsker det heller ikke. De vet at det ikke er i deres interesse.

USAs NATO-allierte har heller ikke vært nådige mot krigstruslene. En tjenestemann i NATO uttalte seg slik etter løfte om anonymitet:

Tror de at vi er dumme?

Han sa videre at Pompeos forsøk på å hausse opp europeisk støtte til USAs harde linje mot Iran falt for døve ører:

Briefinga var en elendig samling rykter, ting uten god kildedekning, mulig plantet informasjon og naturligvis noen bilder av båter som iranerne kanskje har utstyrt med missiler. … Iranerne har utstyrt båter med missiler siden 1980-tallet. Det er slikt man gjør når man har en ordentlig marine.

USAs NATO-allierte: «Tror de at vi er dumme?»

Trump gir Pentagon beskjed om at han ikke ønsker krig mot Iran

Medier i USA har pekt på at de som ønsker krig mot Iran er Israel, Saudi-Arabia og neocons i USA som John Bolton. NBC News spør om Trump vil lytte til dem. Lyttet har han nok gjort, men så langt har han ikke vært villig til å gjøre som krigshisserne ønsker.

Forrige artikkelSilokameratenes nettverk i Kristiansand
Neste artikkelPentagons plan for å svekke Russland
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).