oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Den 18. april besøkte Estlands president Kersti Kaljulaid Moskva der hun førte politiske samtaler med Putin. De baltiske landene, som er medlem av Nato og EU, har hatt et anstrengt forhold til Russland siden oppnåelsen av uavhengighet i 1991. Og i Estland er mange kritiske til statsbesøket. Hva kan forklare den estiske presidentens opptreden?
Ifølge den russiske baltikumspesialisten Dmitrij Linter, som Pravda har intervjuet om saken, skyldtes det uventede statsbesøket et ønske fra estisk side om å styrke de økonomiske forbindelsene til Russland – og å bli knyttet til det såkalte Silkevei-prosjektet som Kina har tatt initiativ til.
At møtet mellom Kaljulaid og Putin fant sted bare noen dager før lederne for 37 stater møttes til et økonomisk toppmøte i Beijing var ingen tilfeldighet. Estland trenger å komme seg ut av den økonomiske bakevjen landet idag befinner seg i.
I sovjettiden ble det bygget moderne havner i de baltiske republikkene, og en betydelig del av den sovjetiske utenrikshandelen foregikk via Baltikum. Diskriminering av etniske russere, som fikk status som ikke-borgere uten stemmerett og retten til å utøve visse yrker, i de baltiske statene etter 1991, baltisk anti-russisk retorikk og diverse konflikter gjorde imidlertid at man fra russisk side valgte å bygge opp en egen havnekapasitet ved Østersjøen og å styre handelen med Europa mot egne havner.
Dette rammet de baltiske statene – som knapt kan overleve uten gode økonomiske forbindelser til både Russland og Europa og muligheten til å fungere som transittland for den russisk-europeiske handelen – hardt. Og resultatet ble økonomisk krise, arbeidsledighet og hundretusener av baltere som ble nødt til å søke arbeid i utlandet.
For halvannet år siden inngikk Kina – som siden 2013 har forsøkt å realisere det såkalte Silkevei-prosjektet, en storstilt plan om å knytte Kina, Sentral-Asia, Europa og Midtøsten sammen ved hjelp av jernbanelinjer, veier og maritime transportruter – en avtale med Estland om at en stor del av den kinesiske handelen med Europa skulle foregå via estiske havner.
Avtalen hadde imidlertid en hake, påpeker Pravdas baltikumspesialist: Mellom Kina og Estland ligger Russland. Og til tross for at forholdet mellom Russland og Kina er godt, hadde man fra russisk side ingen grunn til å fremme kinesisk eksport til Europa via Estland – med diverse tiltak fra russisk side som gjorde at kinesiske varer hadde problemer med å nå estiske havner, som resultat.
I denne situasjonen skal estiske næringslivsledere ha protestert og krevd en bedring av forholdet til Russland og en normalisering av de estisk-russiske økonomiske forbindelsene som gjorde at man fra russisk side opphørte å styre egen og andre lands handel bort fra estiske havner. Og som svar på dette kravet – og i en situasjon der hun hadde større handlefrihet som en følge av at estiske politikere kranglet om hvem som skulle danne regjering – valgte den estiske presidenten å besøke Moskva.
At det skal komme noe særlig ut av dette statsbesøket er imidlertid tvilsomt. Russland, som har brukt store summer på å ruste opp sin egen havnekapasitet ved Østersjøen, har all grunn til å utnytte sin geografiske plassering som ”bro” mellom Europa og Asia til å styre handelen mellom Kina, Asia og Europa mot egne havner og jernbanelinjer. Og russisk språk og kultur undertrykkes i Estland, som i resten av Baltikum, samtidig som etniske russere har status som ikke-borgere.
Alt tyder derfor på at man fra russisk side vil la balterne steke i sin egen saus og gjøre hva man kan for å styre ikke bare egen, men også andre lands handel bort fra baltiske havner.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Ditlef Nistad.
