Om hvordan CIA lager falske radikale organisasjoner

CIA bruker ethvert triks i boka – og en del langt utenfor boka – for å gjennomføre sine forbrytelser. Hvis man tviler på det bør man lytte til Mike Pompeo som er utenriksminister i USA, og dermed en av verdens mektigste menn. Han var direktør for CIA fra 2017 til 2018. På et møte med studentene på Texas A&M University 15. april 2015 kom han med følgende innrømmelse:

Jeg var CIA-direktør. Vi løy, vi jukset og vi stjal.

Man kan lese hele teksten fra dette møtet på nettsidene til Mike Pompeos eget departement. Han kunne ha føyd til at de også torturerte og drepte, men det vet vi jo fra andre kilder.

Noen svært naive folk tror ikke på dette. Hver gang man konfronterer dem med CIAs forbrytelser og sammensvergelser kaller de det «konspirasjonsteorier». Det er ikke godt å vite om det skyldes at de ikke følger med i den virkelige verden eller om de vet om det, men bevisst prøver å dekke over forbrytelsene. Men enhver som følger med, vet at det er slik.

Operation Mongol, eller et «ml-parti» lagd av etterretningstjenestene

En metode CIA bruker er å lage falske organisasjoner, og deriblant falske radikale organisasjoner. I boka En Folkefiende har jeg gjengitt et slikt eksempel, som er svært veldokumentert og som man kan lære mye av.

I 1975 fikk AKP besøk av en nederlender som kalte seg Chris Petersen og sa at han representerte det lille hollandske ml-partiet MLPN. Han hadde møter med Tron Øgrim og én til fra internasjonalt utvalg. Vi var generelt svært skeptiske til nederlandske ml-ere. De gjorde ikke noe godt inntrykk, og denne Petersen var ikke noe unntak. Han prata en masse og skrøt av kontaktene sine i Kina og Albania, men Nederland hadde han lite peiling på. Vi så på MLPN som et typisk postboksparti, det vil si et parti som hadde en postboks til å motta utenlandske aviser, og som knapt hadde noen forankring i sitt eget land.

Trons konklusjon var klar:
– Den mannen stinker. Jeg tror ikke på ham. Vi bør holde oss langt unna ham.

Og slik ble det. Historien kunne ha slutta der.
Men så kom Lund-kommisjonens rapport og åpning av mappene. I kommisjonens rapport sto det: «Ifølge brev av 29. august 1980 fra overvåkingssjef Gunnar Haarstad til Justisdepartementet forelå det ’begrunnet mistanke om at AKP (m-l) har mottatt økonomisk støtte fra Kina’ (strl. § 97 A)».

I mappene til flere AKP-ere ble nettopp § 97 A brukt som argument for videre overvåking av dem. I flere tilfeller brukte POT møtet med «Chris Petersen» som argument for at det forelå begrunnet mistanke om brudd på straffeloven, og at en person som på vegne av et «parti eller organisasjon her i landet tar imot økonomisk støtte for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil, straffes med hefte eller fengsel inntil 2 år». Dette ble brukt for å overvåke Jon Michelet, forlaget Oktober, Oktoberbokhandelen, plateselskapet Mai og Klassekampen. Og det ble brukt for å overvåke Kjersti Ericsson. I det siste tilfellet ble hun forvekslet med en annen Kjersti, som var sekretær for internasjonalt utvalg og var med på møtet med Petersen.

POT må ha sagt til forhørsdommeren at Petersen var kjent for å motta støtte fra Kina og Albania, og siden han hadde møter med AKP, var det skjellig grunn til å mistenke oss for det samme. Det POT ikke kan ha sagt til forhørsdommeren, men som de opplagt må ha visst, var at Petersen var agent for den nederlandske etterretningstjenesten Binnenlandse Veiligheidsdienst (BVD), og at hele partiet hans var opprettet og drevet av hollandsk etterretning i samarbeid med CIA. Han het dessuten ikke Petersen, men Pieter Boevé.

Denne hemmelige operasjonen kom for en dag i 2004 da Frits Hoekstra, en tidligere leder i hollandsk etterretning, utga ei bok om det som ble kalt Operation Mongol. Der gikk det fram at BVD opprettet, finansierte og dreiv, ikke bare én, men tre falske radikale organisasjoner. Foruten MLPN, var det organisasjonene Nederland-Albania og Nederland-Kampuchea. Pieter Boevé, alias Chris Petersen, ble satt til å lede MLPN for BVD og reiste verden rundt og poserte som maoist. Han lyktes i å bli mottatt som æresgjest i Kina et tjuetalls ganger. Han fikk møte Mao Zedong og ble vartet opp med banketter i Folkets store hall. Og han fikk bunkevis med penger fra både kineserne og albanerne. MLPN utga avisa De Kommunist som ble redigert av etterretningssjef Hoekstra og finansiert av BVD. «Chris Petersen» hadde tittelen generalsekretær. Partiet hadde en formann, som også var agent, og en sentralkomité, som var full av agenter. De påsto at de hadde 600 medlemmer, men ifølge Boevé hadde de på det meste et dusin stykker, og ingen av dem ante at de var med i et parti drevet av etterretningstjenesten. Etter hver reise hadde Boevé møte med sine føringsoffiserer i et hemmelig hus i Amsterdam der han ble de-briefet. CIA fikk jevnlig rapporter om virksomheten og hadde sitt eget navn på den, nemlig Operation Red Herring.

MLPN og Boevé hadde tre oppgaver: De skulle skaffe etterretningsinformasjon fra Kina og Albania, de skulle skaffe informasjon om ml-bevegelsen i Europa, og de skulle bidra til å splitte ml-bevegelsen i Nederland. Etter møtet med Tron Øgrim og AKPs internasjonale utvalg ble Boevé utvilsomt de-briefet av BVD. Det er rimelig å anta at BVD informerte POT om hva de hadde fått vite om AKP. Ja, det er ikke bare rimelig å anta; hele besøket blir meningsløst hvis de ikke informerte POT. BVD hadde jo ingen spesiell interesse av Norge. Vi snakker her om to samarbeidende tjenester i land med svært gode forbindelser seg imellom. Samarbeidende tjenester driver ikke med hemmelige operasjoner i hverandres land uten å informere hverandre.

I mappa til Jon Michelet står det:

Grunnlaget for mistanken er: Ovennevnte personer har under konspirative omstendigheter den 1. april 1975 ca. kl 1445 hatt kontakt/møte på AKP(m-l)’s kontor i Tollbugt. 7 og senere i Dovrehallen restaurant i Storgaten i Oslo med en nederlender som det er på det rene fra 1966 jevnlig har mottatt betydelige beløp fra Den kinesiske ambassade i Haag til subsidiering av marxist-leninistisk partigruppe. For denne partigruppe har han likeledes gjentatte ganger reist til Kina og flere land i Vest-Europa.

«Konspiratoriske omstendigheter»? Møte på et offentlig partikontor og deretter på en svært offentlig brun bule i Oslo sentrum. Hvor konspiratorisk går det an å bli?

Hva var Boevés oppdrag i Norge? Han kom jo ikke for å treffe kommunistiske kolleger. Husk, han var agent. Han var på oppdrag som agent. Vi hadde ikke bedt om å treffe ham. Han ville treffe oss. Hvorfor ville en hollandsk agent møte AKP? Hva var oppdraget hans? Det mest sannsynlige var at det gikk ut på å «klebe» kinesiske penger på AKP. Han kom som agent, og det satt en agent fra POT klar til å registrere møtet. POT visste at han kom. De hadde sjølsagt fått vite det av sine kolleger i Nederland. Hvem visste at Boevé hadde noe med kinesiske penger å gjøre? BVD visste det. Hvor fikk POT opplysninga fra? De må ha fått den fra BVD, og da må de også ha fått vite at Boevé var en bløff.

Det er Eirik Rossen som har funnet fram disse opplysningene. I hans mappe er Boevé omtalt ved sitt rette navn, og ikke med navnet Chris Petersen, som han brukte i politikken. Men hans virkelige identitet var jo hemmelig. Den var det bare BVD som kjente. Hvordan visste POT om det?

Denne historien om det falske ml-partiet er også omtalt i flere medier internasjonalt. For eksempel her og her og her.

Tidligere har jeg lagt vekt på at CIA, nederlandsk etterretning og CIA her konspirerte mot det norske rettsvesenet og brukte en provokasjon for å framprovosere en dom på falsk grunnlag og dermed får rettens kjennelse til telefonovervåking.

Falske organisasjoner som metode

Men her er formålet videre enn som så. Det handler om at de hemmelige tjenestene med CIA i spissen faktisk altså går så langt at de konstruerer et falsk parti, en falsk partiavis og en sentralkomité som hadde et flertall agenter i sine rekker.

Dette ble gjort for å spionere på Kina og Albania, men også opplagt for å spionere på og provosere grupper på ytre venstre fløy. I min tid som partileder i AKP hørte jeg taler av en rekke ledere for det vi kalte «postbokspartier», altså partier uten forankring i eget land og uten virkelig politikk, som kunne ha vært forfattet av en etterretningsagent. Alle frasene var på plass. Det eneste som manglet var konkret innhold.

USAs etterretningstjenester har også opprettet falske islamistiske terrorgrupper, slik som denne som FBI opprettet i Newburgh i staten New York, og som liksom hadde til formål å sprenge synagoger. Under den kalde krigen lagde USAs etterretning falske studentorganisasjoner for å motarbeide Sovjetunionen og overvåke radikal studentaktivitet. Og CIA lagde frontorganisajoner i hopetall. Her er ei liste av organisasjoner som angivelig skal ha vært slike fronter. Denne er ikke sjekket av oss, men stikkprøver viser at den stemmer i en god del tilfeller. Wikipedia har ei kortere liste her.

I Italia var terrororganisajonen Brigate Rosse sannsynligvis tungt infiltrert av både CIA og italienske etterretningstjenester. Og vi kjenner jo til hvordan CIA har stått bak opprettelsen av ekstreme islamistiske organisasjoner. I 2009 sa Pakistans president Asif Ali Zardari at hans eget lands etterertningstjeneste ISI og CIA hadde samarbeidet om å skape Taliban. Og det er også en kjent sak at CIA væpnet, organiserte og trente islamistiske ekstremister i Afghanistan for å slåss mot regjeringa i landet og Sovjetunionen.

Psykologisk krigføring og manipulasjon

I april 2014 avslørte Associated Press at Obama-administrasjonen hadde opprettet et twitterliknende nettverk rettet mot Cuba for å undergrave den kubanske regjeringa.

USA skapte et hemmelig nettverk via diverse hemmelige selskaper og finansiert via en utenlandsk bank. Prosjektet varte i mer enn to år og trakk til seg titusener av brukere. Målgruppa var unge kubanere og hensikten var å skape misnøye og bygge opposisjon. For brukerne framsto dette som et sosialt nettverk der de sjøl hadde innflytelse, men det hele var en hemmelig amerikansk etterretningsoperasjon.

Dette er den samme metoden bare overført til internettets og de sosiale nettverkenes tid.

Kort etter APs avsløring fulgte The Intercept opp med å legge fram hemmelige etterretningsdokumenter som viser at CIA, NSA og britiske GCHQ systematisk bruker sosiale medier til det de sjøl kaller «propaganda», «lureri» (deception), «massemeldinger» og å «kjøre fram historier» (pushing stories).

Britene har vært verdensledende i disse metodene, men USA med sine tallrike etterretningsorganisasjoner har tatt til seg lærdommene derfra og utviklet dem videre. Disse lysbildene fra GCHQ er antakelig svært representative for hvordan de manipulerer opinionen på begge sider av Atlanteren:

Operation Mongol og Red Herring var ikke noe unikt for syttitallet. Det er bare et svært veldokumentert eksempel på hvordan etterretningsorganisasjonene jobber. At en del naive mennesker ennå ikke har skjønt dette er naturligvis til stor glede for CIA og deres kolleger, for da kan de bare fortsette på samme måte.

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916