Italienske etterforskere har bedt om autorisasjon til å innlede formell etterforskning mot den tidligere utsendingen fra US State Department, Steve Pieczenik, for drapet på Italias tidligere statsminister Aldo Moro i 1978. Påtalemyndigheten i Roma sier at den sitter med «solide indisier» som indikerer at Pieczenik var medskyldig i drapet på Moro.
Kidnappet på vei til parlamentet
Aldo Moro var en av de ledende politikerne i det kristelig-demokratiske partiet i Italia, og han var statsminister i periodene 1963–68 og 1974–76. 16. mars 1978, mens han fortsatt var partileder, skulle han delta i en viktig avstemning i parlamentet. Han hadde foreslått en historisk allianse med PCI, Partito Comunista Italiano. På vei til parlamentet ble han kidnappet. Brigate Rosse stoppet bilen han satt i, drepte sjåføren og fem politifolk og bortførte Moro. Brigate Rosse krevde at fengslede brigadister skulle utveksles i bytte mot Moro.
Det kristelig-demokratiske partiet var ikke innstilt på å gi etter for erroristenes krav, og det har lenge vært havdet i Italia at flere toppfolk i partiet gjerne så at Brigate Rosse kvittet dem med en brysom kollega. Det har også vært hevdet at CIA hadde infiltrert Brigate Rosse i samarbeid med den hemmelige losjen P2. For USA var det uakseptabelt at et av NATOs viktigste land skulle slippe kommunistpartiet inn i regjering, så at de hadde et motiv, kan det neppe være tvil om.
Moros lik funnet 9. mai 1978 i bagasjerommet på en bil som stod parkert ved en kirkemur på Via Michelangelo Caetani i sentrum av Roma.
Pieczenik: «We killed Aldo Moro»
Saka tok en ny vending i 2008 da Steve Pieczenik ga ut boka «We Killed Aldo Moro», der han innrømte at han og USA hadde spilt en rolle i mordet på Aldo Moro.
Pieczenik fortalte at han var en del av en «krisekomité», ledet av innenriksminister Francesco Cossiga, og han sa at komitéen gikk til aksjon da den begynte å frykte at Moro ville røpe statshemmeligheter. Derfor ble komiteen enig om å sende ut ei falsk melding om at Moro var død, i Brigate Rosses navn. Hensikten med dette var dobbelt: dels å forberede italienerne på det verste, og dels å signalisere til rødebrigadistene at staten ikke ville prøve å redde Moro, men alt betraktet ham som død. Kort etter ble Moro funnet skutt i Roma. I et intervju med fransk TV har Cossiga innrømt at han hadde tatt avgjørelsen om å sende ut den falske meldinga.
Kona til Aldo Moro, Eleonora, har sagt i et intervju ay Henry Kissinger hadde truet mannen hennes med at han ville få betale dyrt for sitt forsøk på samarbeid med kommunistene.
Påtalemyndigheten i Roma anklager USAs mann for delaktighet i mord
«Vi har alvorlige indisier mot ham,» sier påtalemyndigheten i Roma om Pieczenik 12. november 2014. Procuratore generale, statsadvokaten, i Roma ber statsministeren om å aksjonere mot den tidligere spesialrådgiveren for State Department i USA. I juni 2014 ba Barack Obama om at det ble satt i gang undersøkelser av saka.
Ifølge påtalemyndigheten skal Pieczenik ha spilt en mer aktiv rolle i drapet enn det han har innrømt, og de hemmelige tjenestene både i Italia og andre land skal ha vært mer direkte involvert i angrepet og bortførelsen i via Fani 16. mars 1978. Han sier også at oberst Camillo Guglielmi fra den militære etterretningstjenesten Sismi skal ha deltatt i drapene og bortførelsen, man at han ikke kan rettsforfølges, siden han er død.
Statsadvokat Luigi Ciampoli sier i sin uttalelse ifølge La Repubblica:
Drapet på Aldo Moro var ikke bare knyttet til Brigate Rosse. På scenen i via Fani var også våre hemmelige tjenester og de hemmelige tjenestene fra andre land som var interessert i å skape kaos i Italia.
I artikkelen Blyårene i Italia – terroren, staten og fascismen har jeg pekt på at både italienske fascister, deler av det kristelig-demokratiske partiet, de hemmelige tjenestene i Italia og USA var aktivt involvert i terroren i de såkalte blyårene i Italia. Men det som nå kommer fram gjennom påtalemyndighetens anklager mot Pieczenik viser at de var enda mer direkte deltakere og tilretteleggere for terroren.
—-
Les også:
Blyårene i Italia – terroren, staten og fascismen