oss 100 kroner!
Av Halvor Fjermeros.
Den franske innenriksministeren er tatt i bløff. Det påståtte «angrepet» på sykehuset Salpetriere etter 1. mai-toget skjedde ikke. Nå beklager han ordet «angrepet». Og opposisjonen i La France Insoumise krever hans avgang.
Den som hadde det privilegium å følge fransk fjernsyn rett etter at demonstrasjonen sør i Paris sentrum var avsluttet 1. mai, kunne med undring registrere at den franske innenriksminister Christophe Castaner påsto at et sykehus var «angrepet». Det virket fullstendig usannsynlig. Hva skulle være motivet for det?
Politi- og innenriksminister uten dømmekraft
Castaner har i følge flere medier påstått at sykehuset Pitié-Salpetriere ble angrepet av «noen dusin ultra-venstrefolk fra Black Bloc».
Jeg befant meg ikke langt unna det tradisjonsrike sykehuset litt øst for Paris sentrum på det tidspunkt «angrepet» skal ha skjedd. Et enormt oppbud av politibiler og busser fra gendarmeriet befant seg i området, og på ett tidspunkt kunne jeg telle en kolonne på mer enn femten busser med sirener gjennom gatene nær sykehuset. Mest sannsynlig har noen demonstranter flyktet inn gjennom sykehusportene for å unnslippe politiet, slik noen medier antyder. En presset innenriksminister var på det tidspunktet allerede anklaget av den franske «LO-lederen», generalsekretær Phillippe Martinez i CGT, for å ha utvist manglende dømmekraft i sin bruk av politivold mot demonstrantene.
«Angrepet» mot sykehuset viste seg å være rykter som ble viderebrakt ukritisk av størsteparten av franske media. Castaners påstand ble kolportert som en sannhet. Nå krever opposisjonen anført av det radikale La France Insoumise ved dets leder Jean-Luc Mélenchon ministerens avgang. «Fake News-løgnen kommer fra Innenriksdepartementet», siteres han på i den venstreorienterte avisa Liberation (03.05.), mens den konservative Le Figaro nøyer seg med å slå fast at det er «stridende versjoner» om hva som skjedde.
Dette er en del av den propagandakrigen som pågår i den store og dyptgripende politiske krisa som Frankrike nå befinner seg i. Om to uker er det et halvt år siden de gule vestene, gilets jaunes, startet med sine lørdagsdemonstrasjoner som har fortsatt uten opphold siden 17. november i fjor. I Klassekampen stilte jeg spørsmålet i en kronikk 3. mai 2019 om hvorfor 7.400 politifolk måtte til for å kontrollere 16.000 demonstranter, som var tallet innenriksministeriet først gikk ut med over antall folk i 1. mai-toget i Paris. Nytt tall er justert til 28.000 sånn ved dagsrevytid. Og ditto tall for hele Frankrike ble hevet fra 151.000 til 164.500 på samme tid. Landsorganisasjonen CGT, som arrangerte toget sammen med de gule vestene, mente derimot at det var 310.000 i hele landet og 80.000 i Paris.
Benalla-saken hjemsøker Macron
1. mai må nå fortone seg som et mareritt for den franske presidenten. I fjor ble hans sikkerhetssjef og bodyguard Alexandre Benalla avslørt som en provokatør da han banket opp en deltaker i 1. mai-demonstrasjonen i Paris. En videofilm avdekket hendinga som medførte at Benalla først ble suspendert og deretter sparket fra sin stilling i fjor sommer. Denne saken henger ved president Macron og vil komme igjen med nye episoder. I 1. mai-toget i Paris var det hundrevis av folk som bar masker av Benalla på bakhodet og store plakater om affæren ble båret i toget.
I årets sykehusaffære brukte venstreopposisjonen leder Mélenchon nettopp dette poenget da han kommenterte «angrepet» på Twitter med et «obs obs, se opp for en manipulasjon fra systemet!» Og deretter med en oppfølger: «Det er ett år siden løgnen om Benalla. Dette året er det løgnen fra (innenriksminister) Castaner om angrepet på Pitié-Salpetriere. Sannheten er det første offer for den som utsteder ordrene, Macron», skriver Mélenchon.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.
Les mer om de gule vestene på steigan.no
