Den tyske vindkraftboomen er over

9
Tyskland har satset ekstremt på vindkraft. Vindindustrien har forandret hele det tyske kulturlandskapet. Men: - Vindkraftboomen er over, konkluderer Der Spiegel. Bakgrunnsbilde: Shutterstock

Siste utgave av landets største nyhetsmagasin Der Spiegel har en forside som er prydet av fallerte monstermøller og raserte overføringslinjer. I en lang, grundig artikkel konstaterer forfatterne at det største politiske prosjektet siden gjenforeningen, Die Energiwende, truer med å feile. Dette skriver Jan Herdal oljekrisa.no.

Den tyske riksrevisjonen har slått fast at energiprogrammet har kostet 160 milliarder euro de siste fem årene, uten at det er i nærheten av å nå sine mål. CO2-utslippene er blitt bare ubetydelig redusert, og tyske innbyggere, som opprinnelig var svært positive til prosjektet, opplever det nå som feilslått, urimelig og usosialt.

Den alternative energien krever et gigantisk overføringsnett. For mer enn ti år siden vedtok forbundsregjeringa å bygge 7.700 kilometer med nye kraftlinjer. Per i dag er bare 950 kilometer bygd og i 2017 ble det bygd 30 kilometer kraftlinjer. I Berlin sier man syrlig: 30 kilometer, det er omtrent så langt som en snegle beveger seg på ett år.

Die Energiewende har «kostet Tyskland 300 milliarder kroner årlig. Resultatene har uteblitt. 29 000 vindmøller leverte i 2018 bare 3,2 prosent av Tysklands totale energiforbruk, mens olje, gass og kull fortsatt stod for nesten 80 prosent,» skriver Herdal.

Magasinet Energiezukunft skriver at for første kvartal 2019 ligger utbygging av ny vindkraftindustri 90 prosent under tallene fra 2018.

Artikkelen i Der Spiegel viser til et ferskt overslag som viser at det vil koste mellom 22.000 milliarder og 30.000 milliarder norske kroner å 3- til 5-doble energibidraget fra sol og vind innen 2050.

Denne energipolitikken har allerede kostet tyske forbrukere dyrt, og dyrere skal det bli. Tyskernes entusiasme har skiftet til frustrasjon og sinne. Drives prisene høyere nå, vil Tyskland få sitt eget opprør av gule vester, frykter forfatterne av Spiegel-artikkelen.

Den tyske energipolitikken har bygd på ønskedrømmer som har hatt lite med realiteter å gjøre. Men det er noe med fysiske lover. Termodynamikkens lover bryr seg lite om ønsker.

Og mens tysk vindindustri stagnerer vil kapitalen og politikerne i Norge tvinge fram enda mer ødeleggelse av norsk natur med stadig større vindindustrianlegg. Protestene mot dette vokser i omfang og disse prosjektene kan fort komme til å bli svært kostbare, ikke bare økonomisk, men også politisk.

Les om vindkraft på steigan.no.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Det lå drama i luften … :tornado:

  2. SHO says:

    Hva gjør Tyskland nå?

    Kraftig utbygging av kullkraftverk?
    Eller slik som olje/gass-bransjen i Norge ønsker: kraftig utbygging av gasskraftverk?
    (Noe som sikkert vil vekke sterke reaksjoner i diverse miljø- og klimaorganisasjoner i Norge som i praksis ønsker at Norge ensidig og helt på egenhånd skal innføre full gass-blokade mot EU med alle de resultater dette vil kunne medføre slik som energimangel og økonomisk kollaps i EU eller at EU blir tvunget til å bygge kraftverk drevet av bla brunkull).

    Tyskland kan nå bli tvunget til å forlenge levetiden på sine gamle kjernekraftverk og å bygge nye kjernekraftverk (er man heldig med ny og mer effektiv kjernekraft-teknologi så kan nye atomkraftverk ta i bruk gammelt atomavfall som til nå har blitt stuet bort for lagring i 100.000+ år).

    Eller vil Tyskland isteden kaste sine øyne på Norge og satse på at dumme og naive nordmenn vil være villig til å legge ned hele landets kraftkrevende industri og å bygge ut vindmøller over det ganske land? (Man kan jo prøve å satse på den begrunnelse at Norge må redde verden og Europa gjennom en form for selvutslettende solidaritet og nestekjærlighet).

  3. En kraftlinje er minst to kabelstrekk med kabler av metall som skal utvinnes, smeltes, raffineres og formes med kullkraft, linjene skal henges i master på mange tonn av elektrogalvanisert stål på armert betongfundament på titalls tonn som ødelegger skog og dyrket mark. Det meste av dette fremstilt med kullkraft. Bare dette er ødeleggende for miljøet.

    Hvis pengene istedet hadde blitt brukt til oppgradering av kull, gass og atomkraftverk, hadde en hatt mye lavere utslipp fra sikre kraftkilder. Kullkraftverk har hatt en teknologiutvikling som har redusert utslippene betydelig, og kullkraftverk er pålitelige strømgeneratorer. Kullkraftverkene og atomkraftverk kan oppgraderes uten at arealet de opptar behøver å utvides. Husstandene i Europa kunne få varmepumper gjennom subsidierte programmer.

    Det ødelegger ikke natur, kulturlandskap og miljø slik som vindkraft-vederstyggeligheten. Hele vindkraftverk satsingen er bondefangeri av ypperste merke, som bare spekulanter og utbyggere tjener milliarder på, mens forbrukeren betaler dobbelt, for utbyggingen gjennom nettleie, og med høyere strømpriser.

  4. At de bare får 3,2 prosent av energien sin fra vindkraft virker suspekt lite. Jan Herdal på oljekrisa.no oppgir ikke kilde for dette tallet.

    I følge BP statistical review of worlds energy, som regnes som den mest pålitelige kilden til energistatistikk, konsumerte Tyskland energi for tilsvarende 335 millioner tonn oljeekvivalenter i 2017. 24,1 millioner tonn oljeekvivalenter, tilsvarende 7,2 prosent kom fra vindturbiner.

  5. Dette var ikke overraskende. Alternativ kraftproduksjon, bl.a. vindkraft, har vært utprøvd i Tyskland i mindre målestokk på lokalt nivå, i små samfunn og kommuner i flere tiår, med hell. Det funksjonerte og reduserte kostnadene for forbrukerne vesentlig. I stor målestokk er ikke denne teknologien bærekraftig på noe som helst vis.

    Omsider klarte kraftmonopolene med kriminelle midler å ta knekken på disse lokale og regionale kraftverk. Politiske tiltak vha. myndigheter og lobbyister både på nasjonalt og EU-nivå hjalp til med dette. Alt dette er vel dokumentert av Der Spiegel over flere desennier.

    For ca. 15 år siden forelå det planer fra Europas 5 ledende kraftmonopoler å etablere 45 nye kullkraftverk, for å dekke “fremtidens kraftbehov”, som det ble sagt. Kull er på billigsalg, og fraktes i enorme mengder fra Australia til Europa. Også dette er vel dokumentert.
    Kraftbehovet defineres utelukkende ut av profitthensyn, ikke av samfunnets behov for elektrisitet. Finansmarkedet har for lengst slått fullstendig kloa i utviklingen av teknologi og samfunnstrukturene, slik at de hemningsløst kan manipulere og definere det de kaller våre “behov”.

  6. INK says:

    Godt poeng!

    Jeg er definitivt imot vindturbinutbygging i Norge, vii har jo vår vannkraft som vi burde bruke selv, slik at vi kan beholde lave strømpriser og den lille industrien vi har igjen.

    Men jeg har nylig lest om at atomkraft per i dag langt fra er så utslippsfritt som forkjemperne ofte gir inntrykk av:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

1 flere kommentar

Deltakere