Alexandria Ocasio-Cortez, eller AOC som hun ofte kalles, har gjort en rakettkarriere i USA, og hun har også skapt begeistring på norsk venstreside. Mange ser på den unge og radikale kongressrepresentanten som et framtidshåp.
Men hvor står hun egentlig?
En politiker i USA, verdens eneste supermakt og det land i verden som fører flest og størst kriger i andre land, må alltid måles på sine holdninger til USAs imperialisme.
Nylig ble Ocasio-Cortez spurt om hun ser på Nicolás Maduro som Venezuelas legitime president. Til det svarte hun unnvikende: «Jeg henviser til partiledelsen om hvordan vi skal håndtere dette.» Og hva sier så henne partiledelse i Det demokratiske partiet? Joe Biden, som var visepresidenten til Barack Obama, og som stiller som kandidat til å bli demokratenes presidentkandidat gjør ingen hemmelilghet av at han støtter kuppmaker Juan Guaidó. Det gjør heller ikke partiets fremste leder, Nancy Pelosi. I sin erklæring fra 8. februar 2019 tar hun klart stilling for kuppmakerne og erklærer Guaidó som Venezuelas «midlertidge president».
Så hvis Ocasio-Cortez gjør som hun sier, og overlater dette spørsmålet til ledelsen i Det demokratiske partiet, så er saken allerede avgjort – da stiller hun seg også bak kuppmakerne. En av hennes erklærte fans uttrykker sin skuffelse over denne holdninga her.
I motsetning til henne har andre framtredende opposisjonsfolk blant demokratene tatt klar stilling mot kuppmakerne. Den klareste og skarpeste har ikke overraskende vært Tulsi Gabbard. Som krigsveteran fra Nasjonalgarden har hun tatt prinsipiell stilling mot USAs intervensjonskriger.
Også en annen radikal kvinne fra Kongressen, Ilhan Omar, har tatt skarp avstand fra kuppmakerne i Venezuela. Da hun ble spurt om hun støttet Juan Guaidó som president i Venezuela svarte hun: «Absolutt ikke!»
Blant de antatt radikale stemmene i Det demokratiske partiet er altså Alexandria Ocasio Cortez den som har stilt seg nærmest Trump, Bolton og Pelosi for regimeskifte i Venezuela. Dette er en endring fra da hun i mars 2019 advarte mot intervensjon i landet. Hun sklite seg også ut da hun i en hyllest til den avdøde krigshauken John McCain skrev at han «var uten sidestykke et eksempel på menneskelig anstendighet». Få har vel støttet flere intervensjonskriger enn akkurat McCain.
AOC har altså gått fra en posisjon der hun var tydelig mot USAs intervensjonspolitikk til å si at hun overlater avgjørelsen til folk hun vet går inn for intervensjon. Veldig flatterende og radikalt er det ikke.