Skal taxisjåfører ha lønn?

0
Kilde: Norges Taxiforbund

Av Atle Hagtun, redaktør i Norges Taxiforbund.

Stortinget skal i vår behandle ny lovgivning for drosjer i Norge. Rundt 70 av 80 høringsinstanser advarer mot liberalisering, men blir antakelig overkjørt.


Denne artikkelen har stått på trykk i flere aviser, men et medlem av Norges Taxiforbund spurte om vi ville publisere den også på steigan.no. Det gjør vi fordi vi mener den tar opp mange viktige forhold.


Spørsmålet i overskriften er høyst relevant, og regjeringens svar er at det ikke er så nøye. Forslaget om deregulering er nemlig begrunnet i ønsket om «økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten» (fra Granavold-plattformen). I tillegg overses basiskunnskap om drosjemarkeder.

Samferdselsministeren skriver i avisinnlegg at han vil ha «velfungerende drosjemarkeder» gjennom økt konkurranse i byene. Det er en selvmotsigelse. Det finnes ingen eksempler i verden på velfungerende, avregulerte drosjemarkeder.

I Oslo sentrum er det nå 14 ulike sentraler som konkurrerer. Politiet slår i sin høringsuttalelse fast at det er «en betydelig overkapasitet av drosjer i Oslo … Det er stor sirkulasjon av tomme drosjer i indre sentrum og hard kamp om kundene … Flere sjåfører tilbringer lengre tid i bilen enn tidligere for å oppnå ønsket inntjening».

Da mener altså statsråden at svaret er enda flere, nå også i form av deltidsløyver uten tilknytning til sentral, uten taklampe eller annen merking av bilen enn et 4 centimeter høyt klistremerke (noe politiet også advarer sterkt mot).

Det sier seg selv at det blir enda vanskeligere å få en anstendig inntekt i et slikt marked. Enda vanskeligere å kontrollere. «Friåkerne» i Sverige førte til vanvittige priser. Mer av dette, sier regjeringen.

Høyresidens ideolog Kristin Clemet i Civita har skrevet positivt om «det norske utredningsinstituttet». Det er opprettet et eget organ – Regelrådet – for å ivareta kvaliteten i dette. Dette rådet har på eget initiativ sendt en høringsuttalelse hvor den påpeker at utredningen er mangelfull, og ikke omtaler andre lands erfaringer: «Deregulering er i seg selv ikke nødvendigvis synonymt med god konkurranse.»

Funksjonshemmedes organisasjoner advarer, LO frykter for drosje som profesjonelt tilbud, fylkeskommunene – som har den faglige kompetansen – går imot. Alt synes å prelle av.
Hvorfor? Jo, fordi hele saken ikke er begrunnet i en faktisk analyse og problemforståelse, men av PR-kampanjen for selskapet Uber – helt feilaktig kalt delingsøkonomi.

«Delingsøkonomiutvalget» – med minst fire inhabile representanter fra Uber, legges til grunn, og humbugen bærer helt inn i regjeringsplattformen. At Uber er løsarbeidersamfunnet og sosial dumping satt i system, er ikke tema for høyresiden.

Racet mot bunnen i Oslo-markedet begynte for 20 år siden da høyrebyrådet la til grunn at konkurranse og markedspriser skulle gi lavere priser og bedre kvalitet. Det motsatte skjedde, men liberalister forstår ikke – eller godtar ikke – at terrenget ikke stemte med kartet.

Regjeringen kan tvinge gjennom en lovendring med knapt flertall, og vinne slaget. Men de vil tape krigen når dette angrepet på den norske modellen vil vise seg også i resten av landet, og når drosjemarkedet i Oslo blir en enda verre saus av sosial dumping og ågerpriser.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelStoltenberg i Kongressen – en løgnaktig og farlig tale
Neste artikkelSaudi-Arabia truer med å dumpe petrodollar