Stoltenberg i Kongressen – en løgnaktig og farlig tale

0
Jens Stoltenberg taler til Kongressen i USA

Så har Jens Stoltenberg fått sine våte drømmer oppfylt. Han har fått tale til Kongressen i USA og blitt møtt med ovasjoner og stående applaus. Og her hjemme er naturligvis mediene over seg i begeistring.

Men det var en farlig og løgnaktig tale Stoltenberg holdt. Talerskriverne hadde naturligvis skapt en tale som skulle innynde seg i Kongressen og spille på alle deres fordommer og krigerske holdninger. Kongressens medlemmer er heller ikke kjent for å ha særlig store kunnskaper om historie og internasjonal politikk, så det gikk lett å servere de groveste historieforfalskninger uten at noen lot seg affisere av det.

Les:Pressen hyller «NATOs Solskjær»

La oss bare stoppe opp ved Stoltenbergs framstilling av annen verdenskrig og ettertida:

Hitler could not have been stopped with peaceful protest.
Stalin could not have been deterred with words.

Dette er så grenseløst frekt og så manipulerende at det knapt finnes ord for det. Hvem var det som i første rekke stoppet Hitler? Hvem led de største tapene og hvem påførte Hitlers armeer de mest knusende nederlagene? Var det USA? Var det Vestmaktene?

Grov historieforfalskning

Det var Sovjetunionen som betalte den største prisen for å nedkjempe Hitler. Minst 26 millioner mennesker i Sovjetunionen mistet livet og tre fjerdedeler av Tysklands tap var det Den røde armé som påførte dem. Dette kan man til og med lese i Washington Post.

USAs militære tap på den europeisk-atlantiske fronten var 184.000 soldater. Sovjetunionens tilsvarende tap var 8 millioner soldater. Så får Stoltenberg det til å høres som om det var NATO (som ikke eksisterte) og USA som ofret mest for å nedkjempe Hitler. Og i neste setning trekker han linja derfra mot Stalin, som tross alt var lederen for det Sovjetunionen som nedkjempet 75 prosent av Hitlers armeer.

Og det er på sin plass å minne om at det var Sovjetunionens røde hær som frigjorde Finnmark, slik kong Haakon 7. sa i sin radiotale 26. oktober 1944:

Min regjering traff for en tid siden med mitt bifall avtale med Sovjet-Russlands regjering om militært samarbeid for det tilfelle at krigssituasjonen skulle utvikle seg derhen at sovjet-russiske stridskrefter kom til å operere på norsk territorium. Denne situasjon foreligger nu. Sovjet-russiske stridskrefter kommer til Norge for å kjempe mot den felles fiende. Det er meg en særlig glede å kunne meddele at norske styrker vil ta del i operasjonene, sammen med de sovjet-russiske tropper, og således atter kjempe på norsk jord.

Sovjetsamveldet ble, likesom Norge, angrepet av Tyskland, og det er som våre allierte at de sovjet-russiske styrker kommer til Norge. Vår avtale med Sovjetsamveldet fastslår, at etter hvert som den militære situasjon tillater det, vil norsk administrasjon og rettspleie igjen tre i virksomhet i sitt fulle omfang. Avtalen forutsetter enn videre at militære og sivile norske tjenestemenn, utpekt av min regjering, vil samarbeide med de russiske befalingsmenn for å lette gjennemføringen av de militære operasjoner og overgangen til normale forhold under norsk administrasjon.

Omskriving av egen CV

For å gi talen en personlig vinkel sa Stoltenberg til Kongressen:

I remember well, during the Cold War, when I was a young conscript in the Norwegian army.
Our forces were trained and equipped to hold the line.
We knew that we could not take on the might of the Soviet Union alone.
But we also knew that we were not alone.

Dette er jo ikke så lite frekt. Det han også kunne ha sagt er at han sjøl på samme tid var tilhenger av at Norge skulle melde seg ut av NATO. Da han ble valgt til leder av AUF i 1985 ble han spurt:

— Du er ingen utpreget NATO-tilhenger? spør journalisten.
— Nei, det stemmer. AUFs mål er å nedbygge blokkene og norsk utmeldelse av alliansen, svarer Stoltenberg, før han viser en mer forsonlig holdning:
— Men vi erkjenner samtidig at Norge sannsynligvis vil være medlem av NATO de nærmeste år. Derfor vil vi også stille krav til hvordan Norge skal opptre som alliansemedlem. Vi må kjempe for atomfrie soner og frys av atomvåpenarsenalene, sa Stoltenberg.

Grov misbruk av Utøya

Ikke uventet brukte Stoltenberg sine erfaringer fra terroren 22. juli 2011, og naturligvis har det satt et djupt preg på ham. Men han trår over ei grense når han bruker ofrene på Utøya i en tale som handler om flere penger til krigsindustrien. Det viser en mangel på respekt som Stoltenberg burde ha holdt seg for god til.

De unge i AUF var kjent for sitt engasjement for fred og mot krig. Og den sangen som samlet nasjonen etter terroraksjonen var Nordahl Griegs Til ungdommen der det blant annet heter:

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Men Stoltenberg gikk rett fra å snakke om Utøya til å juble over massiv økning av militærutgiftene i NATO:

In just the last two years, European Allies and Canada have spent an additional 41 billion dollars on defence.
By the end of next year, that figure will rise to one hundred billion.
This is making NATO stronger.
That money allows us to invest in the new capabilities our armed forces need.
Including advanced fighter aircraft, attack helicopters, missile defence and surveillance drones.
This is good for Europe, and it is good for America.

Fred er å skape – kampfly, angrepshelikoptre, missiler og overvåkingsdroner?

Dessuten hadde 22. juli ingenting med NATO å gjøre og det ville ikke ha vært noen ting NATO kunne ha gjort for å hindre det.

Stoltenbergs svarte historie i Libya

Stoltenberg ble generalsekretær for NATO fordi han samme år som 22. juliterroren sto i spissen for NATOs bombeterror mot Libya. Det var som en belønning for den «innsatsen» at han ble NATO-sjef og derfor han kunne tale til Kongressen. Og da må det understrekes at Norges bombeterror mot Libya med de 588 bombene norske fly slapp over landet, og mange av dem i tett befolkede områder drepte mange flere barn, unge og voksne enn terroren i Norge 22. juli.

Men Norge og NATO vil ikke en gang undersøke hvor mange som ble drept av de norske bombene, slik Bjørnar Moxnes fra Rødt pekte på i Stortinget.

Det var Jens Stoltenberg personlig som sørget for at Norge gikk til krig mot Libya. Det fantes ikke noe mandat verken fra Storting eller regjering om å gå til krig da Stoltenberg, Støre og en liten gruppe rundt dem bestemte å sende Norge i krig.

Dødens handelsreisende

Donald Trump er begeistret for Jens Stoltenberg og holder ham fram nærmest som en maskot.

Jens Stoltenberg på besøk hos Donald Trump. Foto: Det hvite hus.

Og ikke uten grunn. Trump har som ingen annen USA-president før ham slått fast at NATO ikke er noe annet enn det som i mafiasammenheng kalles en «protection racket»: vil du ha beskyttelse, så må du betale.

Bloomberg skriver at Trump vil kreve store beløp fra land som har USA-baser på sin jord.

I Det hvite hus jobbes det med en plan som kalles «Costs plus 50», altså at «vertskapslandene» for USA-basene skal betale kostnadene pluss en bonus på 50 prosent for å ha dem der.

Dermed sies det rett ut at dette ikke er noen allianse. Det er et system der mafiabossen innkrever beskyttelsespenger. Tidligere ble dette kamuflert som «byrdefordeling», der USA har krevd at deres vasaller skal betale en større del av kostnadene med de militære installasjonene og troppene. Men nå kastes man masken og sier at USA skal ha kostnadene sine dekket og en bonus for å «beskytte» klientene sine.

Jens Stoltenberg er en effektiv pengeinnkrever for mafiaboss Trump.

Og det var Trumps pengeinnkrever som talte til Kongressen. I tillegg til at han roste Europas rolle som en plattform for å projisere USA makt rundt omkring i verden.

Giving the United States better eyes and ears where you need them, from tracking submarines in the Arctic to taking down the cyber network of ISIS.
And Europe provides the US with a platform to project power around the world.

Vi pleier stort sett å være gjerrige med adjektivene. Men dette var en guffen tale. Det var en løgnaktig og farlig tale. Så det er ikke rart at den fikk stående ovasjoner både i Kongressen og i den hjemlige vasallpressa.


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelLønnsfest for toppene i statsbedriftene
Neste artikkelSkal taxisjåfører ha lønn?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).